Å reise sammen med andre familier

[Niobe]

Vi har bare kost oss på ferie sammen med vennefamilier, og jeg gjør det gjerne igjen. Om man er så gode venner at man er ærlige med hverandre, så lar det meste seg løse greit. Jeg synes det er lettere å reise med andre barnefamilier, enn med besteforeldregenerasjonen.

Før avreise har vi typisk snakket om at vi ikke trenger å henge sammen hele tiden, at hver familie kan gjøre det de har lyst til, osv.

[Hyacinth]

For å være ærlig, kommer det an på hvem. Har blandede erfaringer. Jeg er usikker på om jeg vil dele hus/ leilighet med noen igjen, men jeg kunne godt tenke meg å bo feks vegg i vegg i et leilighetskompleks med noen av mennene våre, slik at vi kan drikke vin om kvelden.

[Hyacinth]

Jesus, vennene ble mennene! Jeg lar det stå fordi det var morsomt.

[Selma]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jesus, vennene ble mennene! Jeg lar det stå fordi det var morsomt.

Jeg ble litt nysgjerrig på hvor mange menn du har ja.

[Avatar]

Opprinnelig lagt inn av Hyacinth, her.

Jesus, vennene ble mennene! Jeg lar det stå fordi det var morsomt.

[Tangerine]

Jeg kunne gjerne tenkt meg å reise sammen med en annen familie (ca en uke), men det er ikke så lett å finne noen som vil og kan.

[Blå]

Jeg har bare gjort det en gang, men vi hadde det veldig fint. Det var en familie vi kjente godt og der barnene går godt sammen. Billigere ferie og, siden dette var mens vi hadde små barn, hyggelig å være fire voksne om kvelden. Flere å drikke vin, prate og spille spill med.

Jeg tror at det man må være helt sikker på at er avklart er økonomi. Hvordan man gjør det med matinnkjøp og hva slags nivå man ligger på. Vi delte på å lage middag, alle var glade i mat og enige om at det var verd å bruke litt penger på å ha god mat og da gikk det fint. Jeg kunne aldri reist med noen som ville sitte og gnure på sin egen fårepølse og finlese kvitteringer for å se om noe egentlig kunne vært gjort billigere. Eller spist masse av vår gode mat for så å produsere noe billig og kjipt selv.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

.

Jeg tror at det man må være helt sikker på at er avklart er økonomi. Hvordan man gjør det med matinnkjøp og hva slags nivå man ligger på. Vi delte på å lage middag, alle var glade i mat og enige om at det var verd å bruke litt penger på å ha god mat og da gikk det fint. Jeg kunne aldri reist med noen som ville sitte og gnure på sin egen fårepølse og finlese kvitteringer for å se om noe egentlig kunne vært gjort billigere. Eller spist masse av vår gode mat for så å produsere noe billig og kjipt selv.

Er det ikke ganske kjipt å holde kontroll på "vår" og "deres" mat også?


Nei, fra spøk til alvor: Vi har kommet helskinnet fra turer med forskjellige familier, men i den grad noe har irritert meg, er det faktisk økonomiaspektet. Vi har reist med folk som aldri vil gå ut og spise f.eks (jeg elsker å spise ute, både på ferie og ellers) og foreslår hver vår hylle i kjøleskapet- både kjipt og sært, synes jeg. Det andre ytterpunktet er familien som har bare går for de dyreste ostene, de dyreste vinene og klarer det kunsttykket å finne restauranter med norske priser selv om man er godt syd i ytlandet. Noen dager med dyre vaner går helt greit, og vi skrur selvsagt også opp pengekrana i ferien, men to uker med en liten tusenlapp over vårt vanlige feriebudsjett hver dag, fordi man ikke ønsker å være kjip (slik jeg nå får bekreftet via bl.a Blå og HV sine innlegg at jeg ville blitt stemplet som) det merker man. Jeg har under middels interesse for mat og drikke og styrer unna First price (fordi det meste smaker ekkelt) og junkfood, ellers går det stort sett i "vanlig mat" som spises for å bli mett. Jeg vil mye heller bruke feriepengene mine på opplevelser (togturer hit og dit, snorkleutstyr, guidede fjellturer, museumsbesøk osv,) enn på mat jeg ikke har spesielt lyst på. Men jeg merker at kravet om at man skal like dyr og eksklusiv mat øker med alderen, så jeg prøver å henge med litt -for å ikke bli helt utstøtt. Jeg spiser ikke andres dyre ost og erstatter den med en billig, da, det skal jeg ha. Jeg liker generelt billige oster med lite smak bedre enn de dyrere.

Ferier med folk som skal lage planer for hver eneste halvtime utgår med høye kneløft hos oss. Hvis vi har tenkt oss på sightseeing en dag, men heller vil gå på stranda når vi våkner om morgenen, så gjør vi det. Fordi vi har ferie.

[Filifjonka]

Jeg tror at akkurat det med maten er en ting som er viktig å ha tenkt på på forhånd, at en er på noenlunde samme kurs.

[GinaK]

Vi har reist på ferie med min venninne m barna mange ganger siden 2008.
Både sydover i samme leilighet, påsketur på fjellet i samme leilighet og de har vært hos oss i nesten en uke i strekk om gangen. Vi har også vært en langhelg hos de men det er gjerne til oss de kommer.
Etter at hun fikk mann og giftet seg så har vi fortsatt veldig god kontakt men han er 10 år eldre enn meg så jeg synes han er litt voksen til at vi bor så tett.. I fjor hadde vi hver vår leilighet i et leilighetskompleks i Spania. Funket fint og vi gjorde også ting hver for oss selv om vi aller mest av tiden var sammen.
Hennes jenter er 2 år eldre enn gutta og de leker så fint sammen, alle 4. Mennene går også veldig fint sammen så det er derfor vi drar på tur etter tur sammen.
Det er kun denne familien vi drar sånn sammen med. Tror ikke jeg kunne tenkt meg å dra sånn med noen andre jeg kjenner, det blir jo veldig tett innpå..

[Filifjonka]

Enig i alt Niobe skriver. Det er en forutsetning å ha avtalt på forhånd at en står fritt til å finne på ting på egen hånd. To uker med alle aktiviteter og måltider sammen med en annen familie (eller for ikke å snakke om besteforeldregenerasjonen) er for mye for de aller fleste. Men det kan være veldig hyggelig å dra på ferie sammen med folk en kjenner godt og vet en trives sammen med.

[Hondacrv]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Vi har bare kost oss på ferie sammen med vennefamilier, og jeg gjør det gjerne igjen. Om man er så gode venner at man er ærlige med hverandre, så lar det meste seg løse greit. Jeg synes det er lettere å reise med andre barnefamilier, enn med besteforeldregenerasjonen.

Før avreise har vi typisk snakket om at vi ikke trenger å henge sammen hele tiden, at hver familie kan gjøre det de har lyst til, osv.

Her ligger det mye visdom. Man skal kjenne hverandre så godt at man kan snakke om det på forhånd, være enige om hva man tenker, ha litt alenetid som familie og utnytte det positive i det, som å være barnevakt så den andre familien kan ha kjærstekveld osv

Vi reiste sammen med min søster og familien i fjor, i år skal vi reise sammen med samme søster og fjortisdattram, og min aller beste venninne sin familie. Alle er overbegeistret over stordriftsfordelene.

Men jeg tror det er en stor deler å kjenne hverandre godt, så ærlighet og sære sider ikke kommer som en overraskelse.