Ikke-samisk bruk av samiske symboler

[-ea-]

I motsetning til Meissa har jeg alltid visst at jeg er same. Selv om jeg aldri har lært samisk. Foreldrene mine var offer for fornorskningen. For mor mi var samisk et språk man brukte hjemme. Faren min lærte aldri å snakke samisk fordi foreldrene hans mente at ungene skulle svare på norsk, alltid snakke norsk, "så det ikke skulle høres ut som de var samer".

Da jeg vokste opp var samisk et språk de gamle i bygda snakket seg i mellom og med mor mi. Så ikke vi ungene skulle forstå hva de snakket om. Det hemmelige voksenspråket.
Kanskje på grunn av det har jeg aldri, aldri tvilt på min samiske identitet. Nei, nå lyger jeg. For på videregående i en annen by var jeg "samen i klassen". Inntil det kom en ny elev, ei fra en reindriftsfamilie, ei med et samisk navn, med samisk språk. Da en av medelevene sa "hei, nå har vi to samer her", altså som en positiv ting, så krympet jeg meg og hadde lyst å hysje på han. For hun andre, hun var 'ekte'. Hun hadde alle ytre kjennetegn på det man hadde lært var en ordentlig same.
Men herlighet, jeg var seksten og hva visste jeg egentlig om identitet på den tiden... Det er eneste gangen jeg har tvilt litt, hvis det går an å kalle det det.

Det finnes mange ulike måter å være same på. Ikke alle samer snakker samisk og har rein. I likhet med at ikke alle nordmenn er født med ski på beina.

Hva er å være oppvokst i samisk kultur, slik en sa i et innlegg lengre opp her. Vi kan sikkert ha en diskusjon på det, i likhet med debatten som har gått om norsk kultur.