Bluferdighet ovenfor barnas venner - hvor på skalaen er du?

[jane]

Min "dette hendte meg" historie:

Sønnen min...som er en voksen mann på 20 år..bor for tiden på et rom i husets tilbygg.

Dette skjedde en natt til søndag for noen uker siden: Sønnen min var på fest sammen med venner. Han har nøkkel, og jeg visste at han skulle komme hjem i løpet av natten. Vel, jeg gikk og la meg forholdsvis tidlig den kvelden, siden jeg ikke var i form. Litt utpå natta bråvåknet jeg, og fikk det plutselig for meg at jeg hadde glemt å låse døra da jeg la meg.

I bare trusa gikk jeg for å kjenne på døra. Jeg hørte lyder fra kjøkkenet, men jeg reagerte liksom ikke noe på det, for jeg var helt overbevist om at det var kattene som romestrerte.. Da jeg skulle passere kjøkkenet fant jeg jo fort ut at det ikke var kattene da. Neeeidaaa. Det var en venn av sønnen min. Ja, en 20-åring, stod der og måpte, mens jeg stod der i nesten bare nettoen, med dinglende pupper. Jeg ble veldig, veldig paff, og tok raskt armene opp til puppene for å liksom dekke til, mens jeg forfjamset sa: "Å herreguuud! Unnskyld!" Ja, jeg sa unnskyld, faktisk. Også bare løp jeg tilbake til soverommet. Jeg hørte den unge mannen i det fjerne: "Nei, nei, nei...det går bra!"

Ja altså, det var noe av det flaueste jeg har opplevd. Jeg tenkte etterpå at stakkars unge mannen som ble vitne til det der, med dinglende pupper, og flesk som disser hit og dit. Håper han ikke fikk varige mèn.

Jeg fortalte om hendelsen til sønnen min dagen etter, og han lo og lo! Vennen hadde visst ikke fortalt at han hadde møtt på meg.