Klassereise

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg tror jo at det er den kulturelle kapitalen (for å holde oss til Bourdieu) som er det avgjørende, ikke egentlig utdanning. Hvilke referanser fikk du inn med morsmelka?

Ja, og der står jeg vel ganske mye på stedet hvil. Min opplevelse av hjem der det ikke var noen med utdanning (Rørlegger er utdanning i denne sammenheng altså!) var at de kunne være ganske varierte de også. Men likevel hadde noe til felles. Mor stod i butikken, far var enten ute av bildet, ryddet på lager eller så gikk de på trygd grunnet diverse ting. For å generalisere, men det var likevel en forskjell i det om de så Dagsrevyen, leste bøker/ aviser eller ei. Det som derimot ofte var et poeng i disse hjemmene var om de hadde penger til kino (teater kunne man glemme) eller en bursdag. Disse familiene hvor mor lagde ekstra god middag og hang fagbrevet til sønnen på stueveggen så alle kunne se at også de hadde en i huset som hadde fått seg et skikkelig yrke. Jeg tror man ikke må misse denne dimensjonen når man snakker om de på gølvet. Jeg er virkelig ikke sikker på om man finner snekkere og rørleggere som føler at de er der.

[Niobe]

Mine foreldre reiste nok lenger enn meg. De er begge oppvokst på små gårder. Min reise er nok i større grad parallell, og handler mer om kultur enn klasse.

[Polyanna]

Litt på siden: Jeg kom på noe en britisk kollega hadde sett på tv, en dokumentar der man hadde fulgt tett disse "subkulturene" eller hva man skal kalle det, der hele områder går på trygd i generasjon ett generasjon, jentene får flere barn med like mange fedre i god tid før de er myndige, etc.

Programlederen hadde spurt en av disse unge mødrene om hvilken klasse hun mente hun tilhørte. Først måtte han forklare hva han mente med klasse, og han sa noe sånt som "you know, working class, middle class, upper class", og jenta tenkte seg om og svarte "middle class". Programlederen var overrasket, og spurte hvorfor det, og hun svarte "well, I am not upper class, and I ain't working, am I, so I am not working class, either, so... "

Sånn a propos hva "klasse" egentlig er...

[meisje]

Jeg tror ikke lang utdannelse alene gjør at man skifter klasse. Jeg tror det er andre ting i tillegg, omgangsvenner, hobbyer, kulturelle innslag som avgjør.

Jeg ser at mitt liv som voksen er annerledes enn mine foreldres liv. Mine barn er langt oftere på museum etc enn jeg selv var som liten. Jeg har også en helt annen type jobb og utdannelse enn de hadde. Økonomien min er også betydelig bedre enn mine tenåringsforeldre kunne skilte med.

Men betyr dette at jeg har skiftet klasse?

[Lykken]

Jeg synes ikke klasseskillene kan defineres på samme måte mer. Før hadde vi jo mer renbarket arbeiderklasse, det føler jeg faktisk ikke at vi har mer.

[Toffskij]

Jeg tenker at om man gir ungene sine vesentlig annerledes input enn man selv fikk som liten, da har man antagelig byttet klasse.

[Toffskij]

Det er jo ikke så viktig om vi skal kalle det for arbeiderklasse eller noe annet, det vesentlige er vel helst innsikten om at det er ikke ubetydelige klasseforskjeller i i Norge.

[meisje]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg tenker at om man gir ungene sine vesentlig annerledes input enn man selv fikk som liten, da har man antagelig byttet klasse.

Hva slags innspurt tenker du da?

Flere reiser til mange land, de opplæres i flere språk, kunst og kultur er viktigere, mine barn deltar på flere aktiviteter. Vi forsøker å gi de ballast i forhold til oppførsel som jeg ikke har fått selv. På vektlegging av skole og lesing tror jeg det er ganske likt. Vi snakker mye om at man må øve og trene for å bli god i ting.

[Cuyahoga]

Jeg har vokst opp i arbeiderklassen (og mener bestemt at den finnes fremdeles) og har klassereist. Muligens var det anleggsarbeiderfaren min som klassesparket meg ut i verden, med lånekort på biblioteket, overraskende raus tilgang på bøker den skrale økonomien tatt i betraktning, et evig pes om lekser og karakterer og iherdig indoktrinering om NTHs herligheter og at om om man bare fikk seg en skikkelig utdannelse så slapp man "bli herset med livet gjennom".

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Jeg har vokst opp i arbeiderklassen (og mener bestemt at den finnes fremdeles) og har klassereist. Muligens var det anleggsarbeiderfaren min som klassesparket meg ut i verden, med lånekort på biblioteket, overraskende raus tilgang på bøker den skrale økonomien tatt i betraktning, et evig pes om lekser og karakterer og iherdig indoktrinering om NTHs herligheter og at om om man bare fikk seg en skikkelig utdannelse så slapp man "bli herset med livet gjennom".

Eller som min morfar gnålte om, langt inn i seniliteten: "Du må få det en utDANNelse! Ellers blir du bare gående og vaske ræva på gamle folk!"

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Jeg tror jo at det er den kulturelle kapitalen (for å holde oss til Bourdieu) som er det avgjørende, ikke egentlig utdanning. Hvilke referanser fikk du inn med morsmelka?

Dette er jeg enig i. Klasse har jo også med andre ting enn utdanning å gjøre - hvilket forhold har man til kultur, til politikk og til samfunnsengasjement.

Jeg har hørt det sagt en gang at det som sa noe om hvem du var (er) og hvilken klasse du tilhørte var om det var bokhyller i hjemmet eller ikke.

[Polyanna]

Samtidig tror jeg det er for tidlig å si at vi ikke har tradisjonell arbeiderklasse i Norge, altså, og tenker det sier mye om hvilken middelklasseboble man lever i om man tror det.

[Toffskij]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Samtidig tror jeg det er for tidlig å si at vi ikke har tradisjonell arbeiderklasse i Norge, altså, og tenker det sier mye om hvilken middelklasseboble man lever i om man tror det.

Jeg tror definitivt vi har en form for arbeiderklasse, men det er vel også riktig å si at den har forandret seg mye. Mange av industriarbeidsplassene har jo rett og slett forduftet.

[Polyanna]

Absolutt, og den økonomiske siden er helt forandret.

[007]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Eller som min morfar gnålte om, langt inn i seniliteten: "Du må få det en utDANNelse! Ellers blir du bare gående og vaske ræva på gamle folk!"

Ja, det er vel det en del omtaler sykepleieryrket som.

[Polyanna]

Både jeg og morfar vet/visste bedre, heligvis.

(det var dog ganske respektløst overfor andre pleieyrker, men, som sagt, han var senil og ikke veldig taktfull i utgangspunktet. Han pleidde også å si til min mor at "det hadde vært fint om du var enke. Da kunne du bodd her og stelt for meg. )

[Miss Norway]

Jeg tror at på mange måter blir det som ble definert som "arbeiderklasse" dengang da, idag betegnet som "fattige". Synspunkter?

[Polyanna]

Før var det jo det samme: Var man arbeiderklasse så var man fattig. Nå har man stort sett gode industriarbeiderlønner.

Det som avgjør om man er fattig nå er mer sivilstatus (alenemødre er oftere fattigere), om man er innenfor eller utenfor arbeidslivet, eller helse (uførhet). Det meste av virkelig lavtlønnsyrker i dag er vel kvinneyrker, så det er vel en klasse for seg: Alenemødre i lavtlønnsyrker.

[Toffskij]

Nei, jeg tror ikke «fattig» dekker det. Det finnes jo en god del folk som har riktig god råd, men som har kulturelle referanser som er ganske annerledes enn vi akademiker-kultursnobbene. Mange som jobber i varehandelen, f.eks. (tilfeldig valgt, men jeg har nærtstående personer i bransjen).

[Røverdatter]

Igjen så er disse tingene avhengig av hvor stort generasjonsgapet er for min del. Det begynner å bli en stund siden arbeiderklassen var preget av fattigdom. Verken mine foreldre eller jeg er vokst opp i fattigdom selv om vi har hatt klassiske arbeiderfamilier med innslag av sjøfolk.

Jeg har ikke klassereist særlig langt, og det er jo heller ikke å forvente ettersom jeg ble født på slutten av 70-tallet da foreldrene min var knappe 20 år. Vi er to veldig like generasjoner. Jeg har høyere utdannelse og marginalt mer kulturell kapital, men stillere lavere økonomisk. Ellers er livene våre forbausende like og har alltid vært det.