Kvinner er et underskuddsforetagende

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Hersketeknikken din funker ikke på meg. Ikke klarer du å få meg til å føle meg mindre verdt eller verdiløs fordi jeg har jobbet redusert en periode, heller. Okei, så du klarer å ta deg av din mor med brukket arm og gå på jobben, så så veldig pleietrengende er hun sannsynligvis ikke. Og det er bra! Noen har derimot mer å hanskes med enn en mor med brukken arm. De kan ha foreldre med fysiske eller psykiske problemer, gamle foreldre uten sykehjemsplass, vanskelige foreldre som ikke akkurat letter problemene man måtte ha allerede, eller så har man kanskje redusert eller dårlig helse selv? Vanskelig samliv? Eller så hoper alt skulle-burde seg opp over tid, og tar for mye plass.

Og så forstår jeg ikke helt måten dette med redusert arbeid legges frem på, alltid. Som om deltidsansatte er en ensarta gruppe alle forsørget av mannen sin mens man selv sitter hjemme og blogger eller drar og trener. Vi har ikke opplevd noe dramatisk av noe slag, men jeg har en jobb som er lite familievennlig. Arbeidstida er mildt sagt ugunstig. Men ved å bytte jobbe for en periode og jobbe redusert har vi klart å holde de tre minste hjemme til de er (var) hhv 2,5, 2 og still going. Man kan ikke ha en ettåring hjemme og jobbe fulltid, eller ta seg av sterkt pleietrengende foreldre og jobbe fulltid. Somethings got to give. Fleksistiden min gjør det også lettere for partner i reisejobb og store barn i hverdagslivet. Ved at noen er der og følger opp mer enn et par timer på kveldstid. Ettåringen får 1-1-kontakten jeg tror ettåringer trenger. Store barn har noen å komme hjem til og husarbeidet på kveldstid lettes betraktlig. Tidsklemma blir heller ikke en issue.

Litt off topic, dette, men jeg advarte dere i starten, og jammen ble det ikke personlig.

Jeg vil påstå at du tar dette mer personlig enn det tilsynelatende var ment her altså. Pøbelsaras innlegg hadde det samme poenget som mitt - det er MANGE, M A N G E, både kvinner og menn (!!!!) som mener de helt fint klarer å ta seg av sine omsorgsoppgaver eller kall det en omsorgsbyrde om man så vil, selv om de har 100% stilling. Uten forkleinelse for de som velger å jobbe mindre.

Og uten at det sier minste om hvilken påkjenning det "egentlig" er de har å stri med på privaten, hvor "vanskelig" omsorgsbyrden deres er. Bare fordi og selv om de velger å jobbe fullt.
Du sier Pøbelsara hersketeknikker? Sorry, men her fram står du som ikke rent så lite hersketeknikkete og sårføtt selv.