(Spin-off): Menn i rosa-Shabby-chic-hjem

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Røverdatter, her.

Jeg tror nemlig at for mange av bloggerne så handler det om ren hobby, og det har jeg større forståelse for enn de som bare henter side 5 i Brunstadkatalogen. Jeg følger mange av bloggene og da mest fordi det er så mange kreative og flinke damer som lager blogger om hvordan man kan gjøre ting selv, sy, gjenbruke, male og masse ting som er lurt og inspirerende.

Når det er sagt så syns jeg det virker lite sannsynlig, om enn med noen unntak, at disse bloggehjemmennene er umælende tøfler som mistrives i blonder og kråkesølv. Jeg syns problemstillingen virker litt oppkonstruert.

Jeg kan forøvrig ikke fordra den rene shabby-stilen, men det syns jeg er underordnet diskusjonen.

Tror du er inne på kjernen her. Det er en hobby, og jeg ser ikke bort i fra at menn kan trives like godt i slike hjem. Hvorfor skal det være galt med en rosa vegg om man hadde rosa støvler som femåring? Når går grensen for å like rosa? Jeg liker det ikke selv, men malte en vegg med fargen da yngste ønsket seg det som fireåring. Deretter var det en blå periode og nå er veggen brun. At man ikke liker stilen får nå være så, men at det er å tråkke på partneren eller barna blir litt voldsomt å påstå. All den tid vi ikke vet hva de snakker om i heimen, eller hvordan mannen stiller seg til fruens interiørhobby. Det finnes en god del damer som blåser i interiør, det ville overraske meg om det ikke også finnes en god del menn.

[Vianne Rocher]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Tror du er inne på kjernen her. Det er en hobby, og jeg ser ikke bort i fra at menn kan trives like godt i slike hjem. Hvorfor skal det være galt med en rosa vegg om man hadde rosa støvler som femåring? Når går grensen for å like rosa? Jeg liker det ikke selv, men malte en vegg med fargen da yngste ønsket seg det som fireåring. Deretter var det en blå periode og nå er veggen brun. At man ikke liker stilen får nå være så, men at det er å tråkke på partneren eller barna blir litt voldsomt å påstå. All den tid vi ikke vet hva de snakker om i heimen, eller hvordan mannen stiller seg til fruens interiørhobby. Det finnes en god del damer som blåser i interiør, det ville overraske meg om det ikke også finnes en god del menn.

Probelemt er jo ikke rosa. Problemet er uttalelser i blogger der man helt tydelig fremstiller seg som den som bestemmer alt på interiørfronten og proklamerer at "mannen blir sikkert sur, men det får så være". Og de er femtredende nettopp hos "veldig shabby, ikke så chick"-gjengen. Og det tror jeg faktisk er fordi denne stilen er så feminin.
Jeg synes det er rart å overkjøre den andre parten når det er snakk om felles hjem. Hos de som har menn som ikke bryr seg, hadde vel ikke mannen giddet å bli sur heller?

[emm]

Opprinnelig lagt inn av Vianne Rocher, her.

Probelemt er jo ikke rosa. Problemet er uttalelser i blogger der man helt tydelig fremstiller seg som den som bestemmer alt på interiørfronten og proklamerer at "mannen blir sikkert sur, men det får så være". Og de er femtredende nettopp hos "veldig shabby, ikke så chick"-gjengen. Og det tror jeg faktisk er fordi denne stilen er så feminin.
Jeg synes det er rart å overkjøre den andre parten når det er snakk om felles hjem. Hos de som har menn som ikke bryr seg, hadde vel ikke mannen giddet å bli sur heller?

Ok, jeg hadde ikke sett det. Men når jeg leste så syntes jeg å forstå det var stilen som var for feminin, og at det var problemet.
Som dette sakset fra HI:

Sitat:

I noen av dem er det umulig å se for seg en stor, voksen mann sette seg til rette i sofaen uten at det ser ut som om han har tatt på seg rosa strutteskjørt.

[Avatar]

Hos oss er det veldig shabby, lite chic. Og interiøret bestemmes av begge.

Jeg vet om noen der mannen ikke fikk ha klærne sine i hennes klesrom, det matchet ikke alt det hvite. Da begynner jeg rett og slett å lure på om folk er helt koko.

[Blå]

Hverken mannen eller jeg er veldig interessert i interiør. Alle som har vært hjemme hos oss har nok sett det. Og ingen av oss ville trivdes i et veldig gjennomført shabby-chic hjem. Ingen av oss er glad i pyntegjenstander. Det vi skal ha i huset skal ha en funksjon. Vi har bilder på veggene da, vi er ikke minimalistiske.

Det er mannen som er mest interessert og som har mest estetisk sans, så selv om vi tar større interiøravgjørelser sammen, så har han en litt sterkere stemme enn meg der. Både fordi han bryr seg mer og fordi jeg stoler på hans smak. Jeg har lært at jeg også trives med det han velger.

[Syrin]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Hverken mannen eller jeg er veldig interessert i interiør. Alle som har vært hjemme hos oss har nok sett det.

De har det faktisk veldig fint syns eg. Det er lunt, hjertelig og med god atmosfære. Fine vegger i tre har de også! Det passar til huset - det står liksom i stil med seg sjølv

Elles enig med Kokosbolle og andre som seier at interiør og eksteriør må ha samanheng. Shabby chic syns eg faktisk er heilt ok i ein sveitservilla. Melkespann i vinduet er fint i det gamle gardshuset. Eg kunne ha levd med ein del slikt - dersom eg hadde slikt hus. Nå har vi nytt funkis-hus, og vi har lett miks av 50/60-tals retro, arva møbler og IKEA-plukk.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Syrin, her.

Elles enig med Kokosbolle og andre som seier at interiør og eksteriør må ha samanheng. Shabby chic syns eg faktisk er heilt ok i ein sveitservilla.

Nå er ikke jeg så begeistret for shabby chic og sikkert preget av det, men jeg synes ikke det er en stil som passer i sveitservillaer. Småslitt hvitt/grått interiør ville aldri sluppet inn i en sveitservilla da de hadde sin "storhetstid".

Nå mener jeg ikke at alle må innrede huset slik det var opprinnelig altså, og jeg synes en kul lampe designet på 70-tallet kan gjøre seg i en sveitservilla. Men jeg ville gjort mye mer spennende ting i en sveitservilla enn å gjennomføre shabby chicstilen.

Og jeg har veldig lyst til å se utedoen til pøbelsara!

[kokosbolle]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Nå er ikke jeg så begeistret for shabby chic og sikkert preget av det, men jeg synes ikke det er en stil som passer i sveitservillaer. Småslitt hvitt/grått interiør ville aldri sluppet inn i en sveitservilla da de hadde sin "storhetstid".

Nå mener jeg ikke at alle må innrede huset slik det var opprinnelig altså, og jeg synes en kul lampe designet på 70-tallet kan gjøre seg i en sveitservilla. Men jeg ville gjort mye mer spennende ting i en sveitservilla enn å gjennomføre shabby chicstilen.

Og jeg har veldig lyst til å se utedoen til pøbelsara!

Det er jeg enig i og jeg skrev ikke at shabby stil passet til sveitservilla.

Jeg blir bare overrasket når jeg ser i bloggene hvor mye tid og energi folk legger i å få det helt til fingerspissene gjennomført den ene eller andre stilen innvendig, også harmonerer det overhodet ikke med eksteriøret. Menmen, alle må få gjøre som de vil for min del. :raus:

[kokosbolle]

Jeg drar det meste nytt i hus, noe rart og noe ikke fullt så rart. Mannen protesterer om det blir for galt. Men nå vet jeg sånn ca. hva han vil like og ikke like og av store ting kjøper jeg aldri noe uten at han er enig. Det hender jeg impulskjøper ting og tang. Men ikke så ofte nå lenger.

Jeg er egentlig mer moderne og mannen mer fransk landstil, men vi nærmer hverandre i en snodig miks.

[rine]

Hvor ser dere bilde av Ylvis-broren sitt soverom? :intrisert:

[Gaia]

Jeg har en mann med Meninger om interiør og han hadde aldri godtatt en shabby chic stil (og det hadde virkelig ikke passet til ham heller). Nå liker ikke jeg masse nips og stash jeg heller, så det er helt uproblematisk. Det som derimot kan ta litt tid og krefter er å bli enig i de tilfellene der vi faktisk er uenige om interiøret. I begynnelsen av forholdet trodde nemlig mannen at det var jeg som bestemte, men Pepper kan skrive under på at han har ganske sterke meninger om hva han vil ha og ikke vil ha (hun og Peppermannen var med da vi skulle kjøpe sofa og vi har ledd mye av at jeg såkalt skulle få velge sofa - hva som helst var greit bare det var den sofaen i den fargen. )

Nå har vi en veldig fin balanse og vi forhører oss alltid med hverandre før vi handler større ting. Dessuten er vi ganske flinke til å jenke oss hvis det er viktig for den andre. Mannen har stort sett innredet hytta vår etter metoden: send link med tre forskjellige sofaer og tre forskjellige spisebord/stoler til meg og la meg velge den jeg liker best. Han brukte mye tid og krefter på å finne ting han syns passet inn og lot meg få det siste ordet (og forkaste hvis jeg ikke likte noe, eventuelt foreslå noe annet), og resultatet er et sted vi er veldig fornøyde med begge to. Vi er også flinke til å gi og ta hvis det er viktig for den andre. Jeg ga meg på fargen på sofaen (jeg ville ha rød, han ville ha brun) fordi det var viktig for ham. Han ga seg på type og farge på gardinene, fordi det er viktigst for meg. Og vi forhandler fortsatt om lyssetting.

[shute]

Shabby chic gjør vondt. Uten at vi er/har mann noen av oss.

I den grad vi har en stil, er den "praktisk IKEA ispedd loppemarked fordi det er billig ikke fordi det er hipt." Det er nok jeg som har den kraftigste innflytelsen - eller vetoretten kanskje -, men siden jeg er gift med hun som ikke ser noen som helst grunn til ikke å ha alle tredve spillkonsollene fremme i stua, så må det bare være slik.

[Tallulah]

Vi er begge interessert i interiør, egentlig, og jeg ville aldri tatt styring på hvordan det skulle se ut hjemme. Det bestemmes i felleskap.

[Hobbes]

Jeg er sånn litt over halvveis interessert i interiør. Jeg har ingen fast stil, men jeg liker at det matcher og ser pent ut. Jeg liker nips, jeg liker å gå i butikker og kikke, og kjøper det jeg synes er pent og tror vil passe. Når vi har råd til det. En kvasihobby, kan man kanskje kalle det. MEn jeg gidder ikke bruke tid på interiørblogger og blader og sånt. I tillegg har jeg en mann som virkelig, virkelig ikke kunne brydd seg mindre. Sånn helt seriøst. Når vi har kjøpt litt større møbler og sånt vil han gjerne være med å bestemme. Men han er veldig glad når jeg har forslag han kan velge mellom. Han er en pest og en plage å ha med i butikker når han ikke har noe håndfast å vurdere, men bare har frie tøyler til å se på alt. "Jeg vet ikke, jeg... Kan ikke du bare finne noe, så skal jeg si om jeg synes det er fint eller ikke?"

[mkj]

Jeg vet ikke om jeg tør linke, Rine. Her er bloggen til kona til en av Ylvis: http://www.froekenjaeger.blogspot.com/

Det er nok ikke det grelleste eksemplet altså, men jeg har litt problemer med å se at en mann har hatt noe å si om hvordan det skal se ut. Det er et jo et gjennomført hjem, og hjemmekoselig, så det er ikke noe ønske om å 'henge ut'. Men jeg synes det er så ufunksjonelt når man kjøper brukte, gamle nattkjoler for å henge opp til pynt.

Og for meg så har denne stilen alt for mange ting uten en funksjon. Og for meg som er veldig rotete av meg ville det bare blitt kaos. Jeg har nok med de klærne vi bruker på vårt soverom.

[Chanett]

Nå ser vi nok snart Frøken Jæger her.

Forøvrig synes jeg hjemmet hennes er pent. Jeg kunne aldri hatt det slik, men det er en deilig ro i bildene. Og vi kan regne med at det er rydde for bildene. Det er vanlig i bloggverden.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Chanett, her.

Forøvrig synes jeg hjemmet hennes er pent. Jeg kunne aldri hatt det slik, men det er en deilig ro i bildene. Og vi kan regne med at det er rydde for bildene. Det er vanlig i bloggverden.

Jeg tror faktisk de fleste skjønner at det er ryddet før bildene er tatt.

Jeg syns også hjemmet er pent. På bilder. Jeg syns ikke det ser funksjonelt, beboelig eller spesielt behagelig ut.

Jeg syns heller ikke bildene utstråler ro, heller kulde og forlatthet. Det ser ut som det er modellert etter estetikken i bilder fra hus som noen gikk i fra på 1800-tallet i all hast, og jeg syns de rommer samme tristheten som slike bilder.

[Chanett]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg tror faktisk de fleste skjønner at det er ryddet før bildene er tatt.

Det skal du ikke være for sikker på. Du vil ikke tro hvor mange som tror at det alltid er like ryddig hjemme hos meg som på bildene i bloggen. Det er en av kommentarene jeg får oftest. Om hvordan jeg kan ha det så ryddig med barn i huset.

[Nessie]

Men det er jo ikke sikkert de mannfolka bryr seg? Og det er jo ikke usannsynlig at noen faktisk liker det og.

Vi har ikke en eneste rosa ting, og det er ikke særlig Shabby-chic heller.
Det er helt vanlig liksom. Hvite vegger, grå sofa, en gammel sjenk fra farmora til mannen, bord fra IKEA osv.

Jeg er nok den som kjøper nye putetrekk, lys etc. Sånn småstæsj. Men store ting er vi enige om. Jeg ville nok mer enn han ha de gjennomsiktige stolene fra IKEA, men han synes de var helt greie, og gikk med på å ha de.

Min mann hadde dog dødd om jeg hadde kjøpt en spisestuestol til 4000 kr, en lampe til 8000 kr osv. Jeg sikler på diverse av det nemlig, men jeg kjøper det aldri. Og der hadde garantert fornuftmannen satt ned foten.

[gullet]

Jeg kjenner flere som har slike gjennomførte hjem, og det hender at jeg tenker at her er det ikke "plass" til mann(eller barn), men det virker som om de trives i hjemmene sine, og da skal ikke jeg være den som trekker opp til en eventuell diskusjon.
Selv om det kan falle en kommentar.

Jeg er opptatt av funksjon og at det skal gjenspeiles hvem som bor og bruker huset. Heldig som jeg er har jeg en mann som er lik. I løpet av femten år har vi oppdaget at vi fremdeles liker de samme tingene og at vi endrer oss, i samme retning.
Vi hadde begge to et helt hjem da vi møttes og alle disse tingene skulle settes sammen til et felles hjem. Noen ting har det vært viktig å ha med videre fordi de har en historie, andre ting har blitt byttet ut, noe med tungt hjertet og andre uten at det har vært skjenket en tanke.
Uten at det har vært uttalt er vi begge to opptatt av at det er vi som skal trives og bruke huset og både små og stores behov skal dekkes, og jeg vet at vi har et hjem som vi begge to trives i og liker.

Men det viktigste er vel at vi har valgt vår "stil" uten hensyn til mote og andres meninger.