Skolevesker til 11000

[millact]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Jeg synes heller ikke en enkelt iPhone eller noen dyre plagg (dog ikke i ekstremprisklassen) er det som egentlig er greia her. Greia er jo det at barn fra ung alder skal ha "alt", og at det baller på seg videre (og nedover i alder). Spørsmålet er ikke egentlig prisen, men i hvilken grad vi ønsker å bygge opp under ekstrem merkebevissthet og "moteforbruk" fra barna er ganske små. Slik at man i en alder av 17 ender med alt det nyeste av elektronikk, rådyr jakke, lue til en tusenlapp, svinedyr veske og ditto sko.

Jeg ser at mange sier at små barn har en laptop "fordi mannen jobber med data" eller "fordi vi hadde en gammel". Jeg ser ikke relevansen. Både jeg og min mann kunne skaffet en gammel laptop, men barna mine trenger ingen. Det er ikke penger som gjør at de ikke får alt, men at de rett og slett ikke trenger alt, og at jeg ikke vil de skal ha alt. Det er ikke penger som gjør at jeg ikke spiser sjokolade hver dag heller.

Jeg har ofte lyst til å kjøpe noe til dem for å gjøre dem glad. Av og til gjør jeg det, men veldig ofte lar jeg være fordi jeg rett og slett tenker at de får nok. Jeg tror ikke de har det spesielt nøkternt, helt midt på treet, men jeg forsøker å være bevisst i forhold til dette. For meg er det et viktig verdivalg. Jeg noterer meg at andre har andre verdivalg. Jeg synes ikke de andre valgene er mindreverdige, og selvsagt tolererer jeg dem. Jeg har jo ikke noe med det. Men det er ikke valg jeg ville gjort, og jeg skulle jo ønske at alle var bevisste i forhold til forbrukergenerasjonen jeg mener vi er iferd med å skape. Ofte skulle jeg ønske at jeg selv var mer bevisst også. Det er ikke alltid jeg er fornøyd med egne valg rundt dette i ettertid.

Jeg vet ikke noe om andre bosteder, men noe av det jeg liker ved der jeg bor er at jeg føler at de fleste andre har et noenlunde likt syn på dette som meg.

Signerer deg på dette, igjen. I denne diskusjonen har vi veldig likt syn.

Forleden, da vi spiste middag, sa min 8-åring: "x er heldig, hun har så mange leker og får så utrolig mye". Da måtte jeg ta en prat med henne om dette og forklare at hun faktisk ikke er heldig. Jeg forklarte henne at det er fint å kunne ønske seg ting eller spare til selv. Noe mer enn dette sa jeg ikke.



Hun har foreldre som ikke tar henne med ut på tur, men foretrekker å være inne en hel helg og slappe av. Jeg tror at hun får disse tingene for å "være grei" slik at de på en måte kjøper seg litt fri. Jeg kunne ikke vært mer uenig i hele greia, men det er en annen sak. Jeg har ingenting med det. Vi har ulike verdier, hennes foreldre og jeg. Jeg har ingen som helst ønske om å lede an i klassen og lage merkepress og kjøpepress. Vi bor i et dyrt område, mange CG jakker, Porscher og enormt dyre hus her. I klassen er det ikke lik økonomisk situasjon. Da jeg arrangerte bursdag valgte jeg å ikke velge en dyr bursdag, jeg vil ikke lede an.

Er også enig i hva Lykken sier og står for.