Hvor stor andel av klærne deres er dyre?

[him]

Diskusjonen ble ikke helt som jeg hadde trodd, men jeg formulerte meg nok dårlig da jeg skrev første innlegget mitt. Jeg skrev innlegget mitt fordi jeg irriterer meg over meg selv som kan finne på å kjøpe dritdyre helt enkle ting (som jeg like gjerne kunne ha funnet "hvorsomhelst") og samtidig kjøpe kjempebillige, men akk så lite kvalitet, på klær hvor jeg burde ha lagt ned litt penger. For min del skyldes dette at jeg ikke er så mye i butikker og når jeg må ha noe kjøper jeg det der det er lettest for øyeblikket. Og da blir det mange slike "merkelige" kjøp.

Opprinnelig lagt inn av TBM, her.

Egentlig burde jeg nok ha holdt meg borte fra diskusjonen, for jeg merker at jeg blir så oppgitt over et samfunn hvor man (så snart man får råd til det) nesten kappes om å kjøpe mest og dyrest. Men hva slags lykke kan det gi oss å ha så mye klær at vi knapt bruker et plagg en håndfull ganger?

Jeg synes ikke dette er noe som gjelder klær spesielt? Jeg kan ikke helt skjønne hvorfor du mener at det du gjør - innvestere i eiendom - er så mye bedre? Er ikke dette også et overforbruk? Jeg kan heller ikke se at det er bedre å bruke penger på kultur, på bil, på bøker etc. Alt dette er jo ting man gjør i egeninteresse. Jeg har brukt ufattelig mange penger på bøker - det hadde utvilsomt vært mer fornuftig (fra et forbruksståsted og et økologisk ståsted) å lånt disse bøkene på biblioteket. Hadde det ikke? Og er det ikke det samme med deg? Hvis du har brukt pengene dine til å innvestere i eiendom, kunne du ikke ha greid deg med mindre? Det er absolutt ikke økologisk å bruke energi på å varme opp ekstra kvadratmeter. Forbruk er forbruk.