Er NAV virkelig så ille?

[Katta]

Jeg er enig med rine. Før vi differensierer mellom kronisk syke må vi se på korttidsfraværet. De som sitter på legekontoret og sier "jeg har ikke overskudd til..." "man skal da ikke ha det slik" og de som får råd på forum om å bytte fastlege når man ikke får fullt så lang sykmelding som man ønsker seg etter en behandling. Og dagen-derpå etter fyllekuler, det er ikke noe lite problem det heller. Det er noe med hvor mye overskudd man forventer å ha etter at jobben er unnagjort.

Men når det gjelder leger og kroniske diagnoser kan jeg i og for seg si noe om det, men jeg jobber med barn og ungdom. Det er diagnoser som det er diskusjon omkring ja. Ikke fordi man er i tvil om hvorvidt de finnes, men mer fordi de er så innmari vanskelige å få tak på. Ta ME for eksempel. disclaimer: jeg snakker nå om ungdom, ikke voksne. Vi utreder mange med tanke på den diagnosen. Og pasientgruppen spriker noe veldig. Du har dem som åpenbart har så mange belastninger psykisk at diagnosen er utelukket. Du har de som feiler noe helt annet. Klassikeren er 6-12 mnd etter overgang til ungdomsskole eller videregående, kravene øker og man greier ikke å oppnå de målene man selv har satt seg. Du har de med foreldre som er ekstremt opptatt av at ungdommen skal ha en slik diagnose, du har de som er åpenbart overtrent og du har de som sitter som gissel i en massiv familiekonflikt. Og de som sitter oppe halve natta og spiller dataspill. Og de som er lyd- og lyssky, ikke tar til seg næring, ligger i et mørkt rom og ikke orker noenting uten at man finner noen årsak. Det vi ser er at alle de første gruppene er det stort sett mulig å få hjulpet med rimelig enkle midler, mens den siste gruppen er det ingenting som hjelper på. Og vi er ikke i tvil om at de er syke nei, men hva som har gjort dem syke og hvordan man skal hjelpe dem er i det blå foreløbig. Det skal ikke forundre meg om at det blir en håndfast diagnose med en klar patofysiologi etterhvert. Vi skal passe oss litt for å påstå at det vi ikke kan påvise ikke finnes.

Jeg synes imidlertid det er interessant å se på hvordan ansatte i ulike yrkesgrupper ter seg når de blir syke. Hva forventer de av overskudd? Hva er insentivet til å komme seg på jobb+ Hvordan hadde det vært dersom de hadde tapt økonomisk på fraværet, hadde motivasjonen økt da? Jeg er enig med Esme i at det har skjedd noe litt skummelt med arbeidsmoralen sånn sett. Vi har et system som bygger på at folk ikke legger inn årene før de må. Og så får vi en generasjon som er mer opptatt av hva de har krav på. Da går det ikke opp.