"Din datter ser ut som en pornostjerne på internett"

[LaBanga]

Jeg tenker at slik du gjør det Snippa, er det ikke overvåking, men mer at du følger med og passer på. Når jeg tenker på overvåking, tenker jeg at man f.eks leser private meldinger (har passord osv) eller logger msn-samtaler. Det blir invaderende. Men at ungene må være venner med en på Facebook og på Instagram er en selvfølge. Det går også an å ha en avtale om at dersom en har behov, skal en få lov til å gå inn og lese meldinger, men da sammen med barna. Slik at de er klar over at det er en mulighet at man kan gjøre det ved mistanke om noe spesielt. Men dette synes jeg ikke man bør gjøre for mye, fordi man da kan risikere at de går omveier for å skjule hva de gjør, og det klarer de veldig fint om de virkelig ønsker det.

[Nasse]

Opprinnelig lagt inn av Snippa, her.

Jeg har heller ikke hørt om henne, og finner ikke innlegget provoserende en plass.
Jeg overvåker dattera mi (snart 17) og sønnen min (14) på nett. Selvsagt gjør jeg det. Ikke for å blande meg inn i deres samtaler og private greier, men for å si fra når de tråkker feil. Det hadde vært helt uaktuelt å ikke være venn med dem på FB og Instagram. Foreløpig har det bare vært nødvendig med et og annet hint til 14-åringen. Men eldste har flere ganger fått beskjed om å slette bilder både på FB og egen blogg, og fått veiledning i hva som er greit å si eller ikke si på nett. De vet veldig godt at jeg har et halvt øye på det de driver med, men de føler seg ikke invadert på noen måte. Jeg tagger dem ikke i bilder uten å spørre, legger ikke ut masse tull på sidene deres, og kommenterer kun svært sjelden i statuser osv. -og da bare i saker der det er ok (f.eks å gratulere med en god eksamenskarakter/vunnet kamp i fotball osv).

Hvorfor tror så mange at akkurat DERES pode selvsagt har nettvett og klarer seg fint, uten voksen innblanding? Hvorfor mener så mange at akkurat nett, som kanskje er den arenaen ungene befinner seg oftest på i fritiden, skal være et fristed uten veiledning og overvåking? Det er sikkert mange her inne som aldri gjør noe dumt på fb selv, og som snakker helt strålende med ungene sine, men det betyr ikke at de aldri vil legge ut noe de ikke burde for det.

Opprinnelig lagt inn av LaBanga, her.

Jeg tenker at slik du gjør det Snippa, er det ikke overvåking, men mer at du følger med og passer på. Når jeg tenker på overvåking, tenker jeg at man f.eks leser private meldinger (har passord osv) eller logger msn-samtaler. Det blir invaderende. Men at ungene må være venner med en på Facebook og på Instagram er en selvfølge. Det går også an å ha en avtale om at dersom en har behov, skal en få lov til å gå inn og lese meldinger, men da sammen med barna. Slik at de er klar over at det er en mulighet at man kan gjøre det ved mistanke om noe spesielt. Men dette synes jeg ikke man bør gjøre for mye, fordi man da kan risikere at de går omveier for å skjule hva de gjør, og det klarer de veldig fint om de virkelig ønsker det.

Jeg er helt enig med både Snippa og LaBanga. Når våre to eldste fikk profiler på FB og Instagram var det en selvfølge å følge dem. Jeg pleier aldri å kommentere statuser eller lignende. Eldste er 17,5, mellomste er 14,5. Yngste er 10 og har ikke profil på FB ennå. Jeg syns heller ikket er overvåking, bare smart med tanke på hva de kan finne på å legge ut, og hva andre kan skrive på veggen deres slik at jeg kan oppdage eventuell nettmobbing (som det heldigvis ikke har vært noe av).