Bilder av andres unger på Facebook, hva er kutyme?

[-ea-]

Tok dere kontakt med redaktøren av avisa da? De vet hvilke regler de har å forholde seg til.

[Meissa]

Opprinnelig lagt inn av -ea-, her.

Tok dere kontakt med redaktøren av avisa da? De vet hvilke regler de har å forholde seg til.

Nei, vi orket ikke. Hun er søt og det var en hyggelig reportasje om borettslaget vårt og den fine lekeplassen som er bygd på dugnad. Jeg synes det er veldig rart at de trykket det uten å informere oss eller i det minste ta kontakt, men vi hadde en alvorsprat med frøkna om at man ikke lyver om hva man heter når man møter andre.

(Dette skjedde i agurktiden i fjor sommer, I Finnmark. Just sayin')

[Pebbles]

Da jeg var barn, var det største som kunne skje at man kom i avisa ("Se, jeg har funnet vårens første hestehov!") og nå er folk veldig fryktstyrt i forhold til publisering av bilder.

Jeg poster bilder av egne barn på FB, de er nå så store at jeg alltid spør dem først, av og til sier de nei og av og til sier de ja. Jeg poster aldri bilder av andres barn, fordi jeg vet at mange ikke liker det. Men om klassen eller fotballaget har vært avbildet i avisa, f.eks, linker jeg til det. Det er jo ingen forskjell på at bilde av barn i akebakken på vinteraktivitetsdag som er trykket i avisa eller et bilde jeg har knipset av barn og nabobarn i akebakken, men folk reagerer/opplever det som om det skulle vært vesensforskjellig. Jeg undrer meg over det, men jeg forholder meg til andres ønsker 100% når det gjelder dette.

[noen]

Det kan være mange grunner til at folk er restriktive på dette. Jeg har en venninne som jobber i barnevernet. Hun har opplevd trusler mot seg og familien, og hun ønsker ikke bilder av barna i avisen eller ellers der de er identifisert med navn. Hun er også forsiktig med hva hun legger ut av seg selv.

Jeg synes den store forskjellen på før og nå, er at bildene vil følge deg om 10, 20 og 30 år når man googler (eller hva man gjør i framtiden). De gamle papiravisene er ikke tilgjengelige på den måten.

[Pebbles]

Det er sant, noen.

[celebelen]

Svigerforeldrene mine var beredskapshjem tidligere. De måtte til tider være obs på at foreldrene til barna ikke visste hvor de bodde, fordi det var fare for kidnapping (og ja, den viste seg å være reell). Det hadde det ikke vært noe særlig om bilder av barna dukket opp her og der.