Abort etter uke 12

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Meissa, her.

Er det dette som er et typisk forumtroll, forresten?

Hvorfor i alle dager skulle det vært det? Det er da en høyst reell problemstilling.

[sleeping beauty]

Takk for tilbakemeldinger så raskt!
Jeg har kommet til uke 13+3, og som sagt dette var så veldig uventet. Jeg har de siste to årene hatt en sykdom som har krevd to store operasjoner til nå, siste operasjon var for 3 uker siden. Jeg ser jeg har hatt symptomer som tilsier at jeg kunne vært gravid en god stund, jeg har hatt lite overskudd og vært en del kvalm, men har trodd at kroppen har reagert sånn grunnet min sykdom. Alt har jeg koblet til denne sykdommen min, men det skulle jeg ikke gjort.
Dette er det verste jeg har stått oppi noen gang, vi har 3 barn (som er store alle sammen) og som sagt er det samboer som er mest negativ til et barn til.
Jeg vet ikke, men om han hadde vært mere positiv så hadde ikke dette vært en sak engang, jeg ønsker innerst inne ikke å ta abort. Har snakket mye med han, og han sier sine meninge, men at han ikke vil presse meg, jeg føler jeg må ta hensyn til hans mening også, når jeg ikke er 100% sikker på hvor jeg står...

[-Nj-]

[Najade]

For en vanskelig situasjon du er i!

Jeg kjenner en som fikk innvilget senabort i uke 20, da var det på bakgrunn av alvorlig sykdom hos fosteret. Det var forenlig med liv, men med store skader og ukjent funksjonsnedsettelse.

Jeg tror du må tenke på hvordan du vil forholde deg til din mann viss du tar abort for å ta hensyn til hans følelser, mot egen overbevisning.
Jeg tror det er vanskeligere for en kvinne å leve med et abortvalg de angrer på om de har følt seg presset, enn det er for en mann som er litt "lunken" til å få en attpåklatt.

Jeg forstår at du har helse å ta hensyn til, og ønsker deg alt godt uansett hva du velger.

[Carrera]

Opprinnelig lagt inn av sleeping beauty, her.

Dette er det verste jeg har stått oppi noen gang, vi har 3 barn (som er store alle sammen) og som sagt er det samboer som er mest negativ til et barn til.
Jeg vet ikke, men om han hadde vært mere positiv så hadde ikke dette vært en sak engang, jeg ønsker innerst inne ikke å ta abort. Har snakket mye med han, og han sier sine meninge, men at han ikke vil presse meg, jeg føler jeg må ta hensyn til hans mening også, når jeg ikke er 100% sikker på hvor jeg står...

Vet du hva...jeg synes du skal lytte til det du selv sier her... Du selv ønsker ikke innerst inne å ta abort. Da skal du tenke gjennom dette virkelig nøye.

Jeg er helt enig med deg i at du skal høre på din manns meninger, og du skal vurdere situasjonen ut fra begges meninger, men du _må_ aldeles ikke ta hensyn til hans mening. Du skal lytte til deg selv her, og når du sier at han ikke vil presse deg, så tenker jeg at han nok er klar over at dette kan ende med ett barn til, og at det er ok, sånn innerst inne.

Jeg sitter inne med endel jeg har lyst til å skrive, men velger å la vær siden dette er i åpent forum. Men tenk deg godt om. Å ta abort er en veldig stor påkjenning, og begår man en abort uten å egentlig være sikker på at det er det man ønsker, så blir påkjenningen ekstra stor.
Det er mange i den situasjonen som angrer bittert.

Lykke til med valget og en evt søknad.