Aap-navere igjen

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Uansett om så er så får jeg litt vondt når det er økonomien som får fokus. Når det gjelder aap så er det medisinske vilkår som skal være oppfylt, det er en aktivitetsplikt knyttet til ytelsen. Jeg håper virkelig at fokuset ikke blir på om ytelser skal reduseres og hvordan. Fokuset må være hvordan de som går på ytelsen skal følges opp, hvilke krav som kan og skal stilles og hvordan vi kan bygge et system som er i stand til å forvalte og iverksette.

Akkurat det er jeg helt enig i, samtidig som jeg ser at aktivitetskravet i mange tilfeller er en vits. Alt for mange blir overlatt til seg selv, i mange år til og med.

[Libra]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Akkurat det er jeg helt enig i, samtidig som jeg ser at aktivitetskravet i mange tilfeller er en vits. Alt for mange blir overlatt til seg selv, i mange år til og med.

Nettopp. Det er der skoen virkelig trykker. Ved å sette inn ressurser på oppfølgingen tror jeg man i sum sparer samfunnet for mange utgifter. Samtidig ser man også at det er et skrikende behov innen psykiatrien, spesielt for barn og unge. Hadde man satt inn ressurser tidlig nok hadde det vært betydelig færre som hadde fylt de medisinske vilkårene.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Akkurat det er jeg helt enig i, samtidig som jeg ser at aktivitetskravet i mange tilfeller er en vits. Alt for mange blir overlatt til seg selv, i mange år til og med.

Selv om du skulle jo tro, at siden målet for de fleste er å sørge for seg selv, så skulle det ikke være nødvendig at andre sitter over dem som hauker for å passe på at de tar tak i egen situasjon. Jeg synes det er skummelt at det virker som om så mange må trues og gjetes til å sette det ene beinet foran det andre...

[Perhonen]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Selv om du skulle jo tro, at siden målet for de fleste er å sørge for seg selv, så skulle det ikke være nødvendig at andre sitter over dem som hauker for å passe på at de tar tak i egen situasjon. Jeg synes det er skummelt at det virker som om så mange må trues og gjetes til å sette det ene beinet foran det andre...

Mange må sikkert det, men noen, som min sønn må ha hjelp. Siden han er så ung vil de ikke gi ham uføretrygd. Ergo skal han inn på ulike tiltak, hvor han må stå på venteliste i forhold til muligheter for å komme i aktivitet, og siden han fungerer dårlig rykker han stadig bakover i køen. Og de han skal ha behandling hos vet ikke hvordan han skal behandles. Og attpåtil skal han ha dårlig samvittighet fordi han får støtte og er en naver. Ikke alle kan ta seg sammen.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Perhonen, her.

Mange må sikkert det, men noen, som min sønn må ha hjelp. Siden han er så ung vil de ikke gi ham uføretrygd. Ergo skal han inn på ulike tiltak, hvor han må stå på venteliste i forhold til muligheter for å komme i aktivitet, og siden han fungerer dårlig rykker han stadig bakover i køen. Og de han skal ha behandling hos vet ikke hvordan han skal behandles. Og attpåtil skal han ha dårlig samvittighet fordi han får støtte og er en naver. Ikke alle kan ta seg sammen.

Jeg vet ikke helt hvorfor han skal ha dårlig samvittighet? Jeg tror sånn overall, at ingen mener at somatisk- eller psykisk syke som ikke har arbeidsevne IKKE skal hjelpes økonomisk? Det nye begrepet "NAVere" er så vidt meg bekjent en betegnelse på ungdom som primært har vondt i viljen.

[Perhonen]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Jeg vet ikke helt hvorfor han skal ha dårlig samvittighet? Jeg tror sånn overall, at ingen mener at somatisk- eller psykisk syke som ikke har arbeidsevne IKKE skal hjelpes økonomisk? Det nye begrepet "NAVere" er så vidt meg bekjent en betegnelse på ungdom som primært har vondt i viljen.

Problemet er at han ikke skjønner det. Han ser på seg selv som en "naver" fordi hsn får støtte fra nav. Viljen til endring er der, han lykkes bare ikke. Og jeg tror det er mange som har det sånn. Jeg tror ikke folk flest later som. Naivt muligens.

For min familie, mine barn er alt skriveriet skremmende. Hvis ikke velferdssystemet kan ivareta mellobror ser hans brødre for seg at han vil bli deres byrde. Jeg betaler titusen kroner måneden for å holde på min gamle leilighet for at han skal ha er sted å bo. Jeg burde kunne solgt den. Men kan jo ikke kaste ut en som ikke har noe sted å bo.

[Libra]

Jeg skjønner hvor du vil Billa, men diskusjonen blir todelt. Eller mangedelt egentlig. En del går på hvilket ansvar man selv har hvis man er i nok vater til å ta vare på seg selv. Noe annet er de som trenger hjelp til å ta det ansvaret.

De som faktisk er i jobb er avhengig av å ha en arbeidsgiver som også er samarbeidsvillig. De som står uten jobb og har en uavklart arbeidsevne trenger hjelp til å finne ut av dette. Aspektene er så mange og så ulike.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Libra, her.

Jeg skjønner hvor du vil Billa, men diskusjonen blir todelt. Eller mangedelt egentlig. En del går på hvilket ansvar man selv har hvis man er i nok vater til å ta vare på seg selv. Noe annet er de som trenger hjelp til å ta det ansvaret.

De som faktisk er i jobb er avhengig av å ha en arbeidsgiver som også er samarbeidsvillig. De som står uten jobb og har en uavklart arbeidsevne trenger hjelp til å finne ut av dette. Aspektene er så mange og så ulike.

Poenget mitt er egentlig, at ingen har tatt til orde for at de som trenger hjelp og støtte ikke skal få det. Debatten rundt hele NAV-systemet kan selvfølgelig heller ikke knebles fordi enkelte stønadsmottakere synes det er vanskelig å motta støtte fra NAV. Debatten må tas nå, mens vi enda har råd til å tenke fornuftig og til en hvis grad "med hjertet". I det øyeblikket det ikke er penger igjen å fordele, vil sannsynligvis kutt og krav være betydelig mer brutale, for alle, og derfor MÅ alle bidra med de evner (mye eller lite), slik at de som IKKE kan bidra til fellesskapet fortsatt skal kunne ivaretas, tross alt.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Selv om du skulle jo tro, at siden målet for de fleste er å sørge for seg selv, så skulle det ikke være nødvendig at andre sitter over dem som hauker for å passe på at de tar tak i egen situasjon. Jeg synes det er skummelt at det virker som om så mange må trues og gjetes til å sette det ene beinet foran det andre...

Hos unge på AAP tror jeg (uten at jeg har konkrete tall, jeg er bare blitt det fortalt på forelesning) at psykisk sykdom er den vanligste årsaken, da er det vel ikke så overraskende, rart eller provoserende at de trenger oppfølging. For meg personlig (som ikke mottok AAP pga. psykisk sykdom) tok det over to år fra jeg først ringte NAV og ba om en time med saksbehandler for å lage en tiltaksplan, til jeg i det hele tatt fikk et møte med saksbehandleren min. Da ringte jeg ukentlig for å mase.

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Hos unge på AAP tror jeg (uten at jeg har konkrete tall, jeg er bare blitt det fortalt på forelesning) at psykisk sykdom er den vanligste årsaken, da er det vel ikke så overraskende, rart eller provoserende at de trenger oppfølging. For meg personlig (som ikke mottok AAP pga. psykisk sykdom) tok det over to år fra jeg først ringte NAV og ba om en time med saksbehandler for å lage en tiltaksplan, til jeg i det hele tatt fikk et møte med saksbehandleren min. Da ringte jeg ukentlig for å mase.

Jeg er kjemperedd for at vi har laget et passiviseringssamfunn, hvor vi nærmest er ute av stand til å tenke selv, hvis vi ikke får hjelp til, eller beskjed om det. Over 100 telefonsamtaler for å få hjelp er selvsagt for mye, men jeg regner jo med at du i 2-årsperioden allikevel var opptatt av egen helse og ikke lot alt bare skure fordi du ikke fikk tak i rådgiveren din? Jeg tror mange kunne tjene på å involvere f.eks arbeidsgiver i arbeider, og å ikke vente til maksdato før man lager planer videre.