Frivillighet og verv i lokale organisasjoner og barns aktiviteter

[Pebbles]

Foreldre som ikke bidrar selv, men som stiller tusen krav og baksnakker dem som stiller opp er ikke det spor bedre enn engasjerte foreldre som baksnakker dem som ikke stiller opp.

Som lærer gjennom mange år har jeg sett dette fra mange ulike kanter. Jeg har også ergrer meg over å holde foreldremøter med 50% oppmøte. Etterhvert har jeg skjønt at det er umulig å vite om folk bare er slappe og egoistiske eller om det er andre grunner til manglende deltakelse. Og jeg har tatt et bevisst valg om å slutte å ergre meg. Nå ergrer jeg meg mer over foreldre som albuer seg fram til frivillighetsverv for så senere velte seg i å baksnakke de som ikke stiller opp. (Jeg får jobbe med å slutte å ergre meg over dem også.) Det er en måte å styrke egen selvtillit og følelse av å ha verdi, sikkert, men gud hjelpe, så usjarmerende. Når man er frisk og engasjert nok til å stille opp på frivillig basis, så er man en heldiggris. Jeg har hatt utbytte av alle mine verv. Og mange som trener lag, anser jobben som en hobby og har stort personlig utbytte.

Jeg har generelt lyst til å oppfordre til å legge martyrtendenser på hylla, og jeh tenker at det er enhvers ansvar å slutte i vervene når de blir belastende istedetfor å tvinge seg til å fortsette, ellers blir laget nedlagt. Ingen MÅ noe som helst av frivillige aktiviteter og vi har alle ansvar for å skape balanse i eget liv.