Å inkludere innvandrere

[bønna]

Der hvor jeg bodde i noen år var det mange innvandrere, og de hadde større nettverk enn det jeg hadde. Fettere, kusiner ifra begge sider. Så de trengte på en måte ikke å "bli inkludert" de var omtrent i majoritet, og jeg vet ikke om de var interessert heller, de hadde jo stort nettverk fra før.
Det hendte ofte vi sa hei når vi møttes og smilte; men noe mer ble det ikke til. Det var fordi damene viste seg sjeldent ute, og snakket omtrent ikke norsk. Mennene snakket til sambo, og ikke noe særlig til meg. Sånn sett var det lettere for sambo å få kontakt, for mennene var mere ute, og pratet.
Døtrene var faktisk de jeg prata mest med, (de snakka jo flytende norsk) men så stoppet det også opp, omtrent samtidig som de begynte med hodeplagg.
Veldig forskjellig kultur og språk som vanskeliggjør det å sosialisere. Men mannen kunne nok ha fått noen kompiser om vi hadde blitt boende lengre.