Spinn off - Dine gamle foreldre / svigers

[m^2]

Min kjære og nå døde farmor tok forøvrig opp lån på huset for å kjøpe ferieturer til seg og venninnen (hurtigruta og sånne småbussturer rundt om og sånt), og til å kjøpe seg hushjelp utover det hun fikk av hjemmehjelp, og hagehjelp og oppussing og tilrettelegging av bad i første etasje og sånt, drosjeturer dit hun ville osv. Hun fikk servert middag på døra hver dag, og det var en egenandel der også mener jeg, og hun ble hentet til eldrehjemmet noen dager i uka også og møtte venner der. (hun hadde sikkert hatt råd til noe av det uansett, men). Jeg mener hennes barn og spleiset på noe av dette.

Hun hadde ikke lyst til å være en belastning på barna sine, og ville heller ha dem der på besøk (noe hun fikk relativt hyppig) enn som praktisk hjelp, og hun ville heller bo hjemme og gjorde det hun måtte for å få det til. Hun var ... 91? da hun flyttet på gamlehjem.

Arven ble mindre for barna men hennes liv ble rikere.
Jeg synes det var en helt genial måte å tenke på, faktisk

[millact]

Opprinnelig lagt inn av m^2, her.

Min kjære og nå døde farmor tok forøvrig opp lån på huset for å kjøpe ferieturer til seg og venninnen (hurtigruta og sånne småbussturer rundt om og sånt), og til å kjøpe seg hushjelp og hagehjelp og oppussing og tilrettelegging av bad i første etasje og sånt, drosjeturer dit hun ville osv. Hun fikk servert middag på døra hver dag, og det var en egenandel der også mener jeg, og hun ble hentet til eldrehjemmet noen dager i uka også og møtte venner der. (hun hadde sikkert hatt råd til noe av det uansett, men)

Hun hadde ikke lyst til å være en belastning på barna sine, og ville heller ha dem der på besøk (noe hun fikk relativt hyppig) enn som praktisk hjelp, og hun ville heller bo hjemme og gjorde det hun måtte for å få det til. Hun var ... 91? da hun flyttet på gamlehjem.

Arven ble mindre for barna men hennes liv ble rikere.
Jeg synes det var en helt genial måte å tenke på, faktisk

Enig med deg!

[Odelia]

Jeg er oppi den situasjonen nå til tross for at mamma bare er i 50-årene (fikk hjerneslag og ble pleietrengende). Vi bor ganske nærme både hennes hus (ca 1 km i luftlinje) og svigers (ca 7 km), og valgte å bli boende her fordi vi ønsket å bo nær familien. Den eneste familien jeg har igjen her i området er mamma og momor. Mormor bor ca 5 km unna så det er jo veldig greit. Nå bor mamma i en omsorgsbolig, men jeg er eneste søsken som bor her så alt ansvaret faller på meg. Jeg har tatt meg av hus og diverse annet, men har den senere tid måttet be mamma kjøpe seg tjenester i form av flyttebyrå da hun skulle flytte fra rehabiliteringshjemmet til omsorgsboligen (fordi jeg hadde født bare et par uker før, og allerede hadde tatt med meg et ganske stort flyttelass som høygravid fordi de plutselig begynte å pakke ut for henne der da hun skulle over på et mindre rom før hun flyttet - elendig planlegging siden jeg som sagt er den eneste som kan trå til). Jeg aner ikke hvor mange timer jeg har lagt ned i å hjelpe henne, men kjenner at jeg trenger å få tilbake livet mitt med tid til egen familie og egne interesser så jeg ordnet med en brukerstyrt personlig assistent til henne (privat, men i utgangspunktet skal hun høre til å få det dekket så jeg får purre på søknaden) slik at jeg heller kan sette meg ned og prate med henne når jeg besøker henne i stedet for å fly rundt. Hun er heldigvis godt bemidlet så hun har råd til å kjøpe seg tjenester til det ene og det andre. Jeg må imidlertid fortsatt ta meg av huset (orker ikke å rydde det for salg nå siden jeg har brukt hele det siste året på rydding, oppussing, ombygging både ute og inne der + husbygging selv, men har sagt at jeg kan ta det til sommeren for da kan jeg nok få hjelp av søster + annen familie), men har ikke hatt tid til å holde plenen eller bedene tritt så der leier vi inn full renovering siden det har grodd vilt i halvannet år nå. Har imidlertid gjort gårdsrommet på ny med ny belegningsstein, etc + bygget ny og større terrasse (siden vi skulle rullestoltilpasse det) så må kanskje gjøre litt der før det er salgbart.

Når svigers evt trenger mer hjelp (min svigerfars foreldre var naboene til mitt barndomshjem til de døde, og svigerfar holdt seg aktiv og klarte seg selv omtrent hel til det siste så kan hende svigerfar har de samme, sterke/heldige genene) kommer vi til å trå til det vi kan. De fikk 5 barn godt spredt over en 19 årsperiode så noen vil uansett ikke ha små barn når den tid evt kommer (min mann er eldst). Tipper vi blir noen av de som kommer til å bidra mest, men jeg tenker at det uansett ikke blir travlere enn det har vært nå så det skal nok gå bra.

Her i området kan man kjøpe tjenester som hjemmehjelp, personlig assistent, osv. I tillegg finnes det personer som kan følge til legen/sykehus, handle for deg eller følge deg til andre slike ting via Den Norske Kirke. I nabokommunen hvor jeg jobber er det Frivillighetssentralen som gjøre slike ting, og så kan man be Småjobbsentralen (ungdom) om hjelp til plenklipping, gulvvask og Handelslaget om hjemkjøring av matvarer, etc. Det finnes jo gjerne også et dagsentertilbud for dem som ikke klarer å være hjemme alene en hel dag, men dette må jo søkes om. Bare noen tips om dette kan finnes i andres kommuner også.

[Syrin]

Takk Odelia - dette var nyttig. Desse tinga kan eg ingen verdens ting om

[Carrera]

Mannens foreldre bor her i byen. Spreke og friske folk som nylig er pensjonert. Ikke mye vi har å bekymre oss over der ennå, men når den tid kommer så er de tre søsken som bor i samme by, og alle er både villige og i stand til å trå til.

Mine foreldre derimot, de bor 40 mil unna oss tre søstrene. Det var et valg de selv tok for noen år siden. Et valg som var riktig for dem da, selv om det byr på mindre hjelp fra oss.

Jeg har tenkt endel på dette i det siste. Mamma har parkinson, og selv om hun ennå er et stykke unna å være fullstendig pleietrengende, så må hun ha folk rundt seg det meste av tiden, for sin egen sikkerhets skyld. Og dette blir det jo i all hovedsak pappa som må ta, all den tid vi tre søstrene ikke er der.

Pappa tar selvfølgelig dette på strak arm, men jeg ser jo hvor mye av hans interesser som dermed settes til sides. Han er relativt sprek og driver med jakt, fiske og er i det hele tatt veldig aktiv. Som sagt så tar han det på strak arm, og står støtt ved mammas side, men jeg skulle så gjerne ha avlastet han litt i hverdagen.

På sikt så håper jeg de får en avlastningsplass til mamma, slik at han får noen dager til å drive med sitt.

[Milfrid]

Søsteren min er sykepleier.

Fra spøk til alvor. Nei, vi har ikke snakket om det. Men vi er tre søstre med godt forhold. Jeg regner med at vi fikser det på et eller annet vis. Mormor bodde i leilighet i vårt hus til hun havnet på sykehjem (og nå bor søsteren min, hun som ikke er sykepleier, i huset med leiligheten bestemor bodde i. ).

Min mor er ganske irriterende. Men hun er også en fantastisk mor som stiller opp for ungene sine. Det er en selvfølge at vi stiller opp for henne, når den tid kommer at hun trenger oss.

Men jeg gleder meg ikke. Jeg husker bestemor.

[Luvi]

Med fare for å virke kynisk, jeg har ikke tenkt å gjøre så alt for mye for stille opp for mine foreldre når alderdommen kommer snikende på og de trenger hjelp i hverdagen. Jeg lever litt for "what comes around, goes around" så får folk tenke sitt om det. Min mor har flyttet og bor forøvrig 60 mil unna. Min far bor rett i nærheten, men helt ærlig bryr jeg meg fint lite. (Med, etter egen mening, god grunn).

[nolo]

Opprinnelig lagt inn av Luvi, her.

Med fare for å virke kynisk, jeg har ikke tenkt å gjøre så alt for mye for stille opp for mine foreldre når alderdommen kommer snikende på og de trenger hjelp i hverdagen. Jeg lever litt for "what comes around, goes around" så får folk tenke sitt om det. Min mor har flyttet og bor forøvrig 60 mil unna. Min far bor rett i nærheten, men helt ærlig bryr jeg meg fint lite. (Med, etter egen mening, god grunn).

Jeg er enig i det der med "what comes around goes around." Jeg syns ikke noen bør slite seg ut på å hjelpe folk som ikke har lagt to pinner i kors for å være hjelpsomme eller imøtekommende selv, bare fordi det skal se greit ut på overflaten.

[Trulte]

Mine er 83 og særs mamma er til mer hjelp for oss en vi for dem. De har unger i hus støtt og mamma er mye med rundt på kafe etc. Og det er fordi vi ønsker det. Ikke fordi vi må.

Min bror måker. Ellers så hjelper vi med det tekniske. Og ikke så mye mer.
Vi deler ei vaskehjelp annenhver torsdag.
Svigers er under 70 og jobber enda.

[Polyanna]

Den var interessant, Syrin.

Jeg har jo bosatt meg sånn at det ikke vil være praktisk mulig å hjelpe mye til og akkurat det er litt vondt. Hverken jeg eller mamma og pappa trenger eller ønsker at jeg skal komme og vaske badene deres, tror jeg, og plenklippingen kan settes bort. Men det å navigere - følge til legen og banken om en av dem blir dement, følge opp diverese offentlige instanser. bare være der og holde et øye med hvordan det går.

Og jeg tenker at selv om man aldri så mye har foreldre som ikke fortjener noe tilbake - klarer man å la dem sitte der og gro ned i sin egen møkk, med eskalerende helseproblemer og ikke evne til å gå til lege? Klarer man å holde avstand da?

[Polyanna]

Og så kjenner jeg at jeg ønsker meg Mavericks familie.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Og så kjenner jeg at jeg ønsker meg Mavericks familie.

Den er ganske super, ja.

Og så er jeg også så opptatt av det Esme skriver om at det er bedre å være føre var, kind of. Svigermor blir dårligere og dårligere og eldre og eldre, men nekter enhver antydning fra sin sønn eller datter om at hun trenger hjelp, for de legger det frem (de gangene de plutselig blir panikkbekymret) som at hun må rett på gamlehjem, lissom. Heldigvis hører hun litt mer på meg, ( ), og skjønner logikken i at det er bedre å begynne rolig med hjemmehjelp innimellom som kan hjelpe bare litt, enn å måtte begynne på alt med en gang. Bedre for pårørende, bedre for kommunen, og bedre for den gamle selv, vil jeg tro. Babysteps!

[millact]

Nå bor jeg i samme gate som mamma og samboer. Han er mye eldre enn henne, så hun vil nok bli alene mest sannsynlig. Jeg er eneste her så det vil vel falle på meg.

[Polyanna]

Jeg blir ordentlig SINT på gamle som nekter å motta hjelp fra det offentlige, fordi det er MYE bedre å la egne barn slite seg ut.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg blir ordentlig SINT på gamle som nekter å motta hjelp fra det offentlige, fordi det er MYE bedre å la egne barn slite seg ut.

Jeg tror de aller færreste eldre har et ønske om at de pårørende skal slite seg ut, det er mer selvinnsikten som svikter, og at de rett og slett ikke ser eget hjelpebehov og hvor mye de egentlig belaster omgivelsene.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg blir ordentlig SINT på gamle som nekter å motta hjelp fra det offentlige, fordi det er MYE bedre å la egne barn slite seg ut.

Helt enig.

Og så må barna slutte å slite seg ut på å gi hjelp som ikke er etterspurt. Det finnes plenty middelaldrende damer som sliter rundt juletider for å vaske rundt et hus for en som ikke bryr seg om at det ikke er vasket.

[Maverick]

Jeg tror det er en del som tenker at det ikke er så mye styr også, og at de klarer seg selv? Jeg kan sikkert finne på å bli en sånn en.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Jeg tror det er en del som tenker at det ikke er så mye styr også, og at de klarer seg selv? Jeg kan sikkert finne på å bli en sånn en.

Helt klart.

Den gamle jeg hadde hånd om var dårlig til bens, forvirret, nesten 100 år og skjønte ikke opp ned på hvordan ting fungerte (ovn, nøkler, å legge seg osv), men mente helt klart at hun kunne bo hjemme.
At jeg var der 8-10-12 ganger i døgnet og at hjemmetjenesten var der like ofte tok hun liksom ikke innover seg.

[Myria]

Og så tror jeg det er vanskelig for oss unge å se for oss hvordan de er å gå fra å være selvstendig og med krefter og helse nok til å gjøre det man vil, og bli avhengig av andre mennesker. For de fleste er det en kjempeterskel å innse at de ikke klarer seg selv og si ja til å motta offentlig hjelp.

[Pøblis]

Og det ER hjelp å få, altså. Både hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Men man må be om det, selv om det blir mer vanlig med oppsøkende tjenester rundt om, så er det fortsatt slik at de kommunale tjenestene slett ikke har oversikt over hvem som potensielt kan trenge hjelp.

Jeg tror forøvrig også at det ofte er mangel på innsikt i egen situasjon og ikke ønske om å drive rovdrift på egne barn som gjør an mange eldre er motvillige til å ta imot/søke om hjelp.