Å inkludere innvandrere

[Anuk]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

I såfall tror jeg det handler om at man kommuniserer svært ulikt. Min opplevelse (personlig) er at de færreste innvandrere tar seg bryet med å hilse på meg, til tross for at jeg alltid hilser. Innvandrerkvinnene ser ikke på meg en gang. For meg er det en avvisning. For dem er det kanskje en avvisning at jeg ikke dukker opp på døra med kake. Jeg vet ikke hva de forventer. Men for meg, og de fleste nordmenn, vil jeg tro, starter all inkludering, integrering, kommunikasjon og samvær med det lille "hei-et", som ledsages av et smil.

Der er jeg enig med Nabbe gitt. De jeg har i min nærhet er veldig smiliende og blide, og det hadde vært veldig lett å ta kontakt.

Har til og med fått kake flere ganger hos mamman til venninna til Snuppa, og hun har aldri fått det hos meg... (kakebakehater)

[bina]

Opprinnelig lagt inn av konemor, her.

Har ei nabo dame som ikke er fra Norge selv om ho har bodd her ganske mange år. Mannen døde så ho er heilt alene.Ingen barn.
Jeg og mine venner har bevisst prøvd å inkludere ho i nabolaget. Invitert ho med i en nabo klubb.Dette setter ho stor pris på. Ho har mange venner her fra det landet ho kommer fra, men de andre har ikke norske venner.
Det er disse jeg snakker om: De som kommer hit og ikke kjenner noen og kanskje ikke er så "frempå" at de tørr ta kontakt. Er du flink til å inkludere disse. De som kanskje trekker seg litt unna.

Helt ærlig: nei, det er jeg ikke flink til.

Men jeg syns det er merkelig å gjøre dette til et innvandrer-spørsmål. For det finnes mange ensomme mennesker, spesielt eldre, og kanskje spesielt eldre kvinner. Mange av dem har kanskje blitt enker, har aldri eid førerkort, og er ganske hjelpesløse, i tillegg til at de er livredde for å ligge andre til last.

Men altså, nei, jeg er lite flink til aktivt å oppsøke folk som ikke selv oppsøker andre.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av konemor, her.

Har ei nabo dame som ikke er fra Norge selv om ho har bodd her ganske mange år. Mannen døde så ho er heilt alene.Ingen barn.
Jeg og mine venner har bevisst prøvd å inkludere ho i nabolaget. Invitert ho med i en nabo klubb.Dette setter ho stor pris på. Ho har mange venner her fra det landet ho kommer fra, men de andre har ikke norske venner.
Det er disse jeg snakker om: De som kommer hit og ikke kjenner noen og kanskje ikke er så "frempå" at de tørr ta kontakt. Er du flink til å inkludere disse. De som kanskje trekker seg litt unna.

Jeg går ikke akkurat rundt og ringer på dørene, nei. Men det hadde jo også blitt litt pussig.

"Hei, er du innvandrer? Da vil jeg være vennen din!"



Dessuten kan jeg ikke bake kake.

[Sitron]

Jeg opplever at de innvandrere som ønsker kontakt, tar kontakt. Det er ikke min oppgave å leke sosialarbeider. Opp gjennom oppveksten og det voksne liv så vil jeg påstå at de som selv er ute i gaten, på lekeplassen osv, får like god kontakt som alle andre. Jeg snakker med alle, men jeg går ikke på døren til folk.

[Michayla]

En innvandrer for meg er alle som har flyttet til norge fra sitt hjemland.
Om det er sverige, danmark, belgia, peru, asia eller pakistan er samme greia.
Jeg er en utlending og innvandrer hvis jeg bosetter meg i et annet land enn mitt eget.

Jeg er veldig inkluderende selv, men merker at det er stor forskjell på mennensker som tar kontakt.
Har hatt "trøbbel" med et par muslimske og amerikanske familier, mens andre igjen trykker deg til brystet.

Mange tviholder på sine tradiskjoner og kultur at de ikke tillater noe særlig omgang med oss "norske"..
Så det er veldig inviduelt i alle grupper.

Alle burde bli flinkere gjevnt over-

[Tjorven]

Generelt sett synes jeg at innvandere er flinkere til å inkludere oss enn vi er til å inkludere dem. Jeg deler bakgård med innvanvdere fra en rekke land. Hvis de griller ute, så er det ikke snakk om at jeg skal sitte for meg selv å se på at snuppa leker. Da inviteres jeg på mat og de skravler i vei med meg.

Jeg gjør ikke det motsatte, for å si det sånn. Vi har liksom den maten vi selv skal spise, har invitert gjester og holder oss for oss selv.

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven75, her.

Generelt sett synes jeg at innvandere er flinkere til å inkludere oss enn vi er til å inkludere dem. Jeg deler bakgård med innvanvdere fra en rekke land. Hvis de griller ute, så er det ikke snakk om at jeg skal sitte for meg selv å se på at snuppa leker. Da inviteres jeg på mat og de skravler i vei med meg.

Jeg gjør ikke det motsatte, for å si det sånn. Vi har liksom den maten vi selv skal spise, har invitert gjester og holder oss for oss selv.

Det er vel det mange føler er litt sårt, kanskje... de er vant fra hjemlandet eller fra samvær med andre fra sitt hjemland/andre innvandrere at alle deler...

Men jeg ser også på en del fester vi har, at noen tar med mat kun til "seg og sine" hehe.

[bønna]

Der hvor jeg bodde i noen år var det mange innvandrere, og de hadde større nettverk enn det jeg hadde. Fettere, kusiner ifra begge sider. Så de trengte på en måte ikke å "bli inkludert" de var omtrent i majoritet, og jeg vet ikke om de var interessert heller, de hadde jo stort nettverk fra før.
Det hendte ofte vi sa hei når vi møttes og smilte; men noe mer ble det ikke til. Det var fordi damene viste seg sjeldent ute, og snakket omtrent ikke norsk. Mennene snakket til sambo, og ikke noe særlig til meg. Sånn sett var det lettere for sambo å få kontakt, for mennene var mere ute, og pratet.
Døtrene var faktisk de jeg prata mest med, (de snakka jo flytende norsk) men så stoppet det også opp, omtrent samtidig som de begynte med hodeplagg.
Veldig forskjellig kultur og språk som vanskeliggjør det å sosialisere. Men mannen kunne nok ha fått noen kompiser om vi hadde blitt boende lengre.

[Go\jenta]

For noen år siden ble jeg kjent med en hyggelig, pakistansk dame i nabolaget mitt. Vi hadde jevnaldrende barn, og gikk i åpen bhg sammen. Jeg var av og til inne hos henne, og hun var av og til her. På lekeplassen pratet vi og lekte med barna, og det gjør vi forsåvidt ennå.

Men etter at barna hennes har begynt på Moskeen, og følger de dit hver dag, synes jeg hun ble mer reservert. Nå kan hun ikke være med i åpen bhg med den yngste, for hun har huslige plikter. (De er mange familiemedl som bor sammen, og hun må lage mat til alle hver dag bla..) Svigerforeldrene og mannen hennes bestemmer mye av hva dagen hennes skal inneholde av sysler. Det har hun selv fortalt meg.

En gang jeg møtte henne på senteret i nærheten, og hun var sammen med endel andre pakistanske kvinner, hilste hun ikke på meg da jeg kom forbi, selv om jeg hilste, og hadde øyekontakt. Jeg fikk nesten en følelse at hun overså meg pga de andre muslimske kvinnene som stod rundt henne. Var jeg plutselig ikke bra nok? Jeg følte det der og da ihvertfall.

Jeg hilser og er like vennlig mot innvandrere i nabolaget her som andre, men jeg er en reservert person, og det er like lite naturlig for meg å invitere inn en etnisk norsk jeg ikke kjenner så godt,-som en innvandrer.

[Azi]

Noboen ungen her lekte med barna mine endag da vi grillet. Jeg sendte mat med ungen hjem siden hun ville gå hjem. Stakkas hun hadde jo vært i grill lukten, så det føltes som selvfølge at hun også skulle få mat.

Moren ble skikkelig snurt.. (må bare si at dem er norsk)

Det var jo langt i fra noe vondt ment at jeg sendte mat med jentungen hjem. Men tror vi kommer til å tenke oss om ett par ganger neste gang vi gjør sånt her igjen med denne nabobarnet!

Men så har vi igjen en engelsk par, der spiser barna når dem er der og ungene deres spiser her når dem er her. Det har funket helt fint!

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Azi, her.

Noboen ungen her lekte med barna mine endag da vi grillet. Jeg sendte mat med ungen hjem siden hun ville gå hjem. Stakkas hun hadde jo vært i grill lukten, så det føltes som selvfølge at hun også skulle få mat.

Moren ble skikkelig snurt.. (må bare si at dem er norsk)

Det var jo langt i fra noe vondt ment at jeg sendte mat med jentungen hjem. Men tror vi kommer til å tenke oss om ett par ganger neste gang vi gjør sånt her igjen med denne nabobarnet!

Men så har vi igjen en engelsk par, der spiser barna når dem er der og ungene deres spiser her når dem er her. Det har funket helt fint!

Akkurat det der med felles-foring av nabounger syns jeg er vanskelig. Jeg ønsker gjerne å dele med andre som er på besøk hos oss når mine barn får mat, men er slett ikke alltid like glad for at ungene mine kommer hjem med isrester rundt munnen nøyaktig 3 1/2 minutt før middag. (Eller om de har spist pølser eller boller, like ille det rett før middag).

Men samtidig syns jeg jo ikke jeg kan gå ut og dele ut pølser og is og boller til mine barn mens lekekameratene står og ser på.

[Divine]

Opprinnelig lagt inn av Iset, her.

Da mamma flyttet til USA før jeg ble født, fikk hun nesten sjokk over at alle naboene kom over med kaker og mat og sa hei.

Ja, det gjør de. Folk stiller opp når de får nye naboer, når noen dør osv. i større grad enn her i Norge. Det er i alle fall min egen erfaring. MEN jeg har også bodd i USA og følte at mye av vennligheten var bare løst prat. "Let's party sometime" eller "You should come visit" er ofte bare fraser. Her i Norge har vi vel mer vett til å avvise folk vi ikke vil ha noe med å gjøre.

[Sitron]

Forresten; hvorfor er det innvandrerene som skal inkluderes? Det er da ingen som inkluderer MEG! Rasisme på høyt nivå.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg synes ikke nordmenn er særlig flinke til å inkludere og å være åpne. Det gjelder ikke bare overfor innvandrere men også overfor norske innflyttere. Det har jeg hørt flere som har fortalt om. Det å åpne litt på sine tette nettverk ser ut til å være vanskelig.
Nordmenn har heller ikke mye tid til å være inkluderende og åpne. Hverdagen er fylt med aktiviteter og den siste resten av tid blir såkalt "kvalitetstid" som prioriteres sammen med dem man liker best. Skal det komme besøk må det ringes og avtales. Huset ser ut som det er tatt ut av en designerkatalog og det ville være uhørt å ta naboen inn på spontanbesøk. Tenk også om huset er skittent og noen skulle være så uhøflige å ringe på døra?
Det er farlig å be andre på spontan middag. Tenk om det ikke er bra nok?
Jeg tror også nordmenn så ofte er redde for å få negativt svar at de heller lar være å spørre.
Nå snakker jeg generalisert
Ikke alle er sånn.. For all del.

Vi har flere innvandrere i venneflokken vår. Jeg synes ikke det har vært vanskelig å bli inkludert i "deres" miljø heller selv om det er utfordrende i forhold til språk.

Du generaliserer, og det sier du jo heldigvis selv. Så slipper jeg å kverulere rundt det.

Men på et generalisert plan så er jeg faktisk uenig med deg. Jeg opplever din beskrivelse av nordmenn som en gjeng med overfladiske mennesker, som er mest opptatt av å ha hjem som "fra en designerkatalog". Og jeg er uenig i det. Jeg opplever ikke nordmenn flest verken som overfladiske, spesielt selvopptatte - eller som spesielt opptatt av å ha "designerhjem".

For å ta det med designerhjemmene først, så tror jeg det er en urban greie, og til en viss grad en myte. Ja, det finnes noen som har designerhjem, og som har det så fint at de ikke tør bo der. Men mitt inntrykk er at de fleste hjem er helt "allminnelige". Bare bla det igjennom boligannonsene på Finn, så ser du at designerhjemmene er det langt i mellom. Derimot lever furupaneler og "hjemmekoselig" i beste velgående, og det side om side med moderne, rene linjer og minimalistiske trender.

På det personlige plan oppfatter jeg ikke nordmenn som spesielt selvopptatte heller. Men nordmenn er kanskje litt trauste. Vi er ikke overstadige verken i språk, kroppspråk, farger eller klær. Nordmenn er snarere litt anonyme, tilbaketrukne og kanskje litt kjedelige. Men det betyr ikke at man er selvopptatt, mener jeg.

Derimot tror jeg at de fleste av oss har en solid terskel som forteller oss når, hvorfor og hvordan det er akseptabelt å få besøk, eller gå på besøk. Vi renner ikke ned dørene hos naboene, og vi inviterer ikke folk plutselig på middagsbesøk. Men dette tror jeg heller skyldes den generaliserte nordmanns behov for forutsigbarhet i hverdagen. Veldig mange av oss er ikke så impulsive som vi ønsker å tro at vi er. Tvert i mot trenger vi system og rutiner.

Og DET er noe vi får inn med morsmelka, kan du si. Allerede på baby-fronten ser man at nybakte foreldre i stor grad ønsker system og rutiner. Og det fortsetter vi med. Faste leggetider, lørdagsgodt til Barne-TV, og så videre. Slik blir livene våre formet, og vi blir vant til å planlegge den faste hverdagen. Det er ikke enkelt å kaste seg rundt og endre planene da, og vi gjør ikke det med mindre vi må.

Nordmenn er i mine øyne både gjestfrie og hyggelige, men de er ikke på noen måte "sydlandsk overstadige". Nordmenn blir først overstadige når de har drekki for mye, og det er en overstadighet vi jo godt kan være foruten.

Nordmenn kan lett føle at den sydlandske overstadigheten blir påtrengende og masete, og tilsvarende kan motparten føle at nordmannen er avvisende og kald. Men det betyr ikke at det er galt med noen av partene. Bare rett og slett at man har ulikt utgangspunkt, og ulike forventninger.

Nordmenn er historisk sett vokst opp på hvert vårt nes, og verdsetter frihet og privatliv. Urbaniseringen påvirker oss, men jeg tror det vil ta ennå noen generasjoner før vi mentalt har fjernet oss fra vårt private nes.

Og altså - også dette åpenbart helt generalisert.

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Forresten; hvorfor er det innvandrerene som skal inkluderes? Det er da ingen som inkluderer MEG! Rasisme på høyt nivå.

Hvorfor i all verden skulle du bli inkludert? Og i hva da?

[Nabbe]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Akkurat det der med felles-foring av nabounger syns jeg er vanskelig. Jeg ønsker gjerne å dele med andre som er på besøk hos oss når mine barn får mat, men er slett ikke alltid like glad for at ungene mine kommer hjem med isrester rundt munnen nøyaktig 3 1/2 minutt før middag. (Eller om de har spist pølser eller boller, like ille det rett før middag).

Men samtidig syns jeg jo ikke jeg kan gå ut og dele ut pølser og is og boller til mine barn mens lekekameratene står og ser på.

Her vi bor er det sånn, at ungene spør hjemme først, om de får spise. Vi inviterer gjerne på middag om det er unger her når ungene skal spise, men de får ringe hjem først og spørre.

Som regel er mødrene bare lettet, spesielt til hun ene ungen, for hun spiser mye mer her, enn hun gjør hjemme. Hjemme rører hun ikke poteter feks, og her spiste hun en full barnetallerken med couscous, med poteter, gulrot og kålrabi...

[bina]

Opprinnelig lagt inn av Nabbe, her.

Her vi bor er det sånn, at ungene spør hjemme først, om de får spise. Vi inviterer gjerne på middag om det er unger her når ungene skal spise, men de får ringe hjem først og spørre.

Som regel er mødrene bare lettet, spesielt til hun ene ungen, for hun spiser mye mer her, enn hun gjør hjemme. Hjemme rører hun ikke poteter feks, og her spiste hun en full barnetallerken med couscous, med poteter, gulrot og kålrabi...

Problemet her vi bor er at ingen sender ungene hjem for å spørre, og selv om vi alle er ute kan det hende de kommer ut og serverer mat, uten å spørre oss. Det er fryktelig vanskelig å si nei når ungen har fått hamburgeren i hånda allerede. Dersom de hadde spurt så hadde det vært veldig greit, for da kan man si ja eller nei. Men de spør ikke, bare forer halve nabolaget...

[Sitron]

Opprinnelig lagt inn av bina, her.

Hvorfor i all verden skulle du bli inkludert? Og i hva da?

Hvorfor skal naboer inkludere innvandrere? Hva setter innvandrere i en særstilling? Hvorfor kan ikke generelt alle inkluderes?

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av Sitron, her.

Hvorfor skal naboer inkludere innvandrere? Hva setter innvandrere i en særstilling? Hvorfor kan ikke generelt alle inkluderes?

Gode spørsmål.

Og ikke glem at enkelte rett og slett ikke er interessert i nordmenns integreringsforsøk, uansett hvor godt ment det måtte være.

[Éowyn]

Jeg er generelt dårlig til å ta kontakt med andre, fordi jeg er sjenert.