Syns du at FrP er et rasistisk parti?

[Milfrid]

Ja, jeg har full forståelse for at det er irriterende og vondt og hele tiden bli minnet på en annerledeshet som kun er utseendemessig. Enten det er fordi man er brun eller mangler en fot. Selvføgeliglig blir man lei av å få det samme spørsmålet om og om igjen, uavhengig av hensikten til den som spør. Men kanskje må manøvrere seg å leve med akkurat det. Men man skal ikke måtte leve med at man blir diskriminert på grunn av det. At noen tror man er vaskehjelpen er en ting. At noen tror at det eneste man kan brukes til er å være vaskehjelp er noe helt annet. I noen tilfeller er det helt sikkert en sammenheng mellom de to.
Dessverre.

Vi hadde en oldemor som kom med ganske rasistiske uttalelser før hun visste vi skulle adoptere. Også mht det å "ta til seg sånne svartinger". Men det stakk jammen ikke så dypt når det kom til stykket, og hun sluttet helt å rynke på nesa når hun snakket om utlendinger etter at hun fikk to brune oldebarn, som hun elsker like høyt som de som var genetisk norske. Så mye rasisme er nok egentlig bare kunnskapsløshet og fordommer som kan bekjempes lett.

[Lisa]

Synes Thomas setter skapet på plass med denne i dag:
http://www.aftenposten.no/meninger/d...--7377748.html

Ellers skal jeg som hvit person med alle mine hvite privilegier holde meg for god til å bagatellisere hva daglig hverdagsrasisme gjør med folk. Far til mitt barn er svart brite og det å dele hans erfaringer i Oslo over flere år har gitt nok arr i sjelen på meg også til ikke å begynne diskusjonen engang om hvorvidt dette er et problem eller ei. Det var med min blessing han tok kofferent og kom seg hjem til London uten at jeg ønsker være mer personlig og utdype.

[Éowyn]

Jeg nekter å godta at jeg må leve med det, Milfrid.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Så mye rasisme er nok egentlig bare kunnskapsløshet og fordommer som kan bekjempes lett.

Samtidig kan vi ikke satse på at de får søte, brune oldebarn, alle sammen.

[Luftslottet]

Opprinnelig lagt inn av him, her.

Jeg synes ikke at programpartiet til Frp er rasistisk. Det er dog i tvil om at mange av politikerne i partiet - og høyt oppe - er rasister. Om det gjør Frp til et rasistisk parti ... tja? Ja? Nei? Jeg er ikke sikker, tror det var Pøbelsara som skrev noe om at Carl I Hagen neppe var rasist, han bare likte dem fordi de stemte på ham. Jeg tror det er noe i det. Jeg er veldig spent på hva som skjer nå i regjering, men jeg tror at Frp kommer til å merke SV-effekten. Sikker kan man jo aldri være, men det er det jeg tror.

Jeg tenker litt i samme baner som Him, og er litt forundret over at så mange ser på Partiet TM som en selvstendig enhet. For meg blir det en fullstendig akademisk øvelse å mene at et parti eksisterer som fenomen løsrevet fra alle medlemmene sine.

Mange FrP-ere har ytret ting offentlig som jeg mener er klart rasistiske. De FrP-medlemmene jeg selv kjenner er klart rasistiske. Det gjør FrP til et rasistisk parti for meg, samme hva som måtte stå i partiprogrammet.

Jeg syns ikke dette er noe å bli overrasket over, selv om det må svi å bli kalt rasist. De fleste partier har merkelapper knyttet til seg, selv om rasisme er den verste. SV må støtt og stadig tåle å bli kalt det naive partiet, for eksempel.

[Milfrid]

Hva er det du ikke vil godta å leve med? At folk spør hvor du er fra? Men hvordan skal man hindre det? Gjøre det sosialt uakseptabelt å spørre noen hvor de er fra? Utelukkende snakke til folk på norsk inntil de selv gir til kjenne at de ikke forstår norsk?

Som sagt, jeg forstår det er kjipt å skille seg ut. Jeg har to unger som også gjør det. Men jeg ser ikke at det er en løsning å bli irritert over å bli spurt om hvor man er fra. Spørsmålet "...men hvor er du egentlig fra?" Kan man kanskje lære folk opp til å ikke stille, fordi man kan anta at man egentlig er fra Norge om de svarer det.

Mine unger svarer konsekvent "jeg er fra Colombia", om noen spør hvor de er fra. Det er fordi de antar at folk forstår at de er norske, men lurer på hvorfor de ikke er blonde og blåøyde. De er forøvrig veldig stolte av opprinnelsen sin, og jeg hadde faktisk en liten diskusjon med eldstemann om hvor vidt hun er norsk eller ei.

Det tristeste med det hele er jo i grunnen at man skal måtte fornekte opprinnelsen sin for p kunne være helt norsk. At man ikke kan være stolt a at man er norsk, men med de anene man måtte ha. Jeg flirte godt av han rasisten i USA som var gentestet og hadde gener får Afrika. Som om det er mange av oss som er "rene" raser. Som om det er et mål. Så en dyrlegen gikk ut mot rasehunder. Det er unektelig godt for mennesker også å blande gener.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Samtidig kan vi ikke satse på at de får søte, brune oldebarn, alle sammen.

Joda, det synes jeg høres ut som en god ide. Tvangsplassering av en skikkelig søt brun unge i alle familier.

[Milfrid]

Fordi verden er full av små, søte, brune barn som bare venter på å få en ny familie. Når man først er inne på fordommer, og ting folk sier når de får vite at man å stå i kø et halvt liv for tildeling av barn nå for tiden.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Joda, det synes jeg høres ut som en god ide. Tvangsplassering av en skikkelig søt brun unge i alle familier.

Ja, det er gøy å være den ungen.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ja, det er gøy å være den ungen.

Det skal ikke være gøy, det skal være rasismeforebyggnede, Niobe. Take one for the society, eller noe sånn.

[Éowyn]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Hva er det du ikke vil godta å leve med? At folk spør hvor du er fra? Men hvordan skal man hindre det? Gjøre det sosialt uakseptabelt å spørre noen hvor de er fra? Utelukkende snakke til folk på norsk inntil de selv gir til kjenne at de ikke forstår norsk?

F.eks., ja. Hvorfor er det å himla viktig å vite hvor jeg "egentlig" er fra hele tiden? Jeg fornekter ikke opprinnelsen min (forbanner den til tider, ja), men synes den er fullstendig irrelevant for andre. Og når vilt fremmede/semifremmede stiller et veldig personlig spørsmål (som første spørsmål!) som kun kommer fordi jeg ser ut som jeg gjør blir jeg rimelig muggen. Og noen ganger litt fandenivoldsk.

Og hvorfor skal man ikke gå ut fra at folk snakker norsk i Norge?

(Men for meg har settingen helt klart å si. Jeg ble nylig i festlig lag spurt om jeg var adoptert og da jeg svarte bekreftende på dette kom det forsiktig fra den som spurte om han kunne stille meg spørsmål fordi de venter på telefon fra adopsonsbyrået. Og det syntes jeg var greit.)

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Det skal ikke være gøy, det skal være rasismeforebyggnede, Niobe. Take one for the society, eller noe sånn.

Silly me! Det er jo i motbakke det går oppover! Sitat familiemedlem da eldste ble født: "Han er jo kjempeskjønn, han har nesten ingenting av det der utenlandske!" Sånn passe mellombrun, altså. Jeg, derimot.

[Milfrid]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Silly me! Det er jo i motbakke det går oppover! Sitat familiemedlem da eldste ble født: "Han er jo kjempeskjønn, han har nesten ingenting av det der utenlandske!" Sånn passe mellombrun, altså.

Æsj. Jeg klarer ikke å fjase mer når du forteller sånn.

Jeg synes forøvrig det er masse utenlandsk i dine to, og at de er helt til å spise opp, men verken på grunn av eller på tross av det "blandingen". De er bare nydelige, punktum.

Jeg håper jo også at mine to slipper å plages av at de er adoptert, og spørsmål knyttet til det. Men det er jo pokker ikke bare enkelt å beskytte dem mot verden.

[Katta]

"Hvor er du EGENTLIG fra" skjønner jeg er et spørsmål man kan bli lei av, men jeg tror sjelden det stikker noe dypere enn når man spør hvor folk kommer fra, for dialekten stemmer ikke. Jeg kan også finne på å spørre hvor folk har fargene sine fra, det skal jeg jammen slutte med. Kronisk nysgjerrig og av og til litt antenneløs.

[Milfrid]

Kronisk nysgjerrig og antenneløs, der har du meg og. Og med adopterte unger burde jeg sikkert vite bedre. Men jeg fikk nå en skikkelig varm klem av ei jente i sommer da hun fant ut at mine barn, som hun, var adoptert.

Jeg var nok mer forsiktig før vi flyttet til USA, men etter 3,5 år der var jo "hvor er du fra?" ganske innøvd. Men jeg tror jeg har til gode å spørre "hvor er du egentlig fra". Men kan jo ha spurt Kari Trestakk om hvor hun opprinnelig er fra, og særlig om hun ser ut som om hun er fra mine barns fødeland.

Ellers er jeg hun som spurte klassevenninnen i dusjen etter gymmen hvorfor hun i alle dager var så brun midt på vinteren. Hun kikket veldig rart på meg da, og jeg hadde et sånn ylvis "it's a picture!"-øyeblikk.

[Dronningen]

Denne syntes jeg var utrolig godt skrevet:

http://www.dagogtid.no/den-norske-toleransen/

Opprinnelig lagt inn av Milfrid, her.

Så mye rasisme er nok egentlig bare kunnskapsløshet og fordommer som kan bekjempes lett.

Det tror jeg også. Da vi adopterte min bror (som utseendemessig er halvt afrikansk halvt latino), så var det en del eldre i familien som måtte venne seg både til tanken, og hva det innebar. Men det tok jo ikke lang tid før han jo var like selvsagt som oss andre. Han er derimot også veldig stolt av hvor han kommer fra nå, og bruker det litt som en del av 'greia si'. At det gjør han litt interessant. Da han var yngre derimot, så var fokus mer på det norske. Han ville bare bruke ene navnet sitt, og være mest mulig som de andre.

(og så er det kjempefint verdisynmessig at ungene mine har en onkel som er 'brun' som han selv har sagt, som har bodd hos oss i perioder, og som kan undersøkes i både i de hvite håndflater og i det krøllete håret, og tulles og tøyses med. Der nysgjerrigheten ikke assosieres med noe mistenkelig eller negativt, men er ganske så naturlig. Annen hudfarge blir verken noe rart eller mystisk, og den biten forsvinner egentlig når man bare blir kjent med noen.)

[Skremmern]

Jeg var i selskap med en rekke familiemedlemmer, og et familiemedlem spør et inngift familiemedlem med foreldre fra et annet land, hvor hun er fra. "Fra Bergen," svarer hun, på kav bergensk. "Ja, men hvor er du egentlig fra," spør familiemedlemmet så. Jeg tenker i mitt stille sinn at hun kommer ikke til å slå seg til ro med noe som helst, all den tid den inngifte har en annen farge. "Korea," svarer den hyggelige inngifte til det nysgjerrige familiemedlemmet som hun nettopp, eller samme dag, har truffet. Og jeg tenker veldig på dette. At min lille niese, født og (to be) oppvokst i Bergen, skal få spørsmål om hvor hun egentlig er fra, bare fordi mor er fra et annet land. Hun har vært på ferie i hjemlandet til moren to ganger, det er det eneste. Det fikk meg virkelig til å tenke det at hun skal bli tatt for å ikke være en "ordentlig" nordmann.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Skremmern, her.

Jeg var i selskap med en rekke familiemedlemmer, og et familiemedlem spør et inngift familiemedlem med foreldre fra et annet land, hvor hun er fra. "Fra Bergen," svarer hun, på kav bergensk. "Ja, men hvor er du egentlig fra," spør familiemedlemmet så. Jeg tenker i mitt stille sinn at hun kommer ikke til å slå seg til ro med noe som helst, all den tid den inngifte har en annen farge. "Korea," svarer den hyggelige inngifte til det nysgjerrige familiemedlemmet som hun nettopp, eller samme dag, har truffet. Og jeg tenker veldig på dette. At min lille niese, født og (to be) oppvokst i Bergen, skal få spørsmål om hvor hun egentlig er fra, bare fordi mor er fra et annet land. Hun har vært på ferie i hjemlandet til moren to ganger, og det fikk meg virkelig til å tenke det at hun skal bli tatt for å ikke være en "ordentlig" nordmann.

Nja, er det egentlig sånn at man folk ikke tar andre for å være 'ordentlig nordmann' av den grunn? Jeg tenker noen spør for å ha noe å snakke om - av nysgjerrighet og ikke nedlatenhet, og at tanken bak bør bety noe. Noen ganger spør folk ut fra utseende, noen ganger ut fra aksent. Jeg kjenner både voksne og barn som har et utseende som sier noe om et opphav fra andre steder enn i Norge, men tenker så klart på dem som norske. Men som en del av det å bli kjent med noen, så kan det være interessant å vite noe om bakgrunnen. Men det handler så klart også om hvordan personen tenker om dette selv. Barn kan kanskje ha et større behov for ikke å stikke seg ut enn voksne.

[Éowyn]

Men hvorfor er det så viktig å vite at det kommer som spørsmål nr 2, fra en vilt fremmed? Det kan være ganske slitsomt å gå rundt og "være" hudfargen sin hele tiden.

[Pøblis]

Opprinnelig lagt inn av Éowyn, her.

Men Dronningen, det kan være ganske slitsomt å gå rundt og "være" hudfargen sin hele tiden.

Det tenker jeg også - også tenker jeg at vi som er helt "vanlige" (hvite) nordmenn ikke kan klare å forstå hva det vil si å alltid være annerledes på en slik måte at det første folk spør om er hvor du kommer fra - eller hvor du egentlig kommer fra hvis du svarer Bergen på klingende Bergensdialekt.