Om småbarn og klær

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av millact, her.

Har bror med barn på Oslo Vest, stort press der, og der er det folk med høy inntekt samt mye utdanning.

Jeg bor også på Oslo Vest, så det er lommer her som overalt ellers. Helt sikkert mer bruk av merkeklær her, altså, siden det jo er folk med penger og råd her (og sikkert også miljøer der penger og synliggjøring av penger og status er viktig). Men det er slett ikke gitt at PRESS er funksjon av hvor mye penger folk har. Det kan nesten se omvendt ut - i homogene miljøer der de fleste har god råd så KAN det bli det mindre viktig å kave seg opp med statussymboler?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Det kan nesten se omvendt ut - i homogene miljøer der de fleste har god råd så KAN det bli det mindre viktig å kave seg opp med statussymboler?

Nei, det tror jeg er en voldsom forenkling.

[Polyanna]

Det var derfor jeg skrev KAN.

Jeg tror det kan føre til både det ene og det andre. Både status- og konformitetsjakt og at status må skaffes andre steder enn de "vanlige".

[Polyanna]

Hos oss tror jeg statussymboler er:
- Virkelig (virkelig!) dyre biler
- Svømmebasseng
- Tid og fleksibilitet og mulighet til å legge mye tid i å følge opp barna

[Guava]

Jeg tror ikke lav utdanning er en fellesnevner i grupper hvor dyre merkeklær og slike holdninger er gjeldende.
Jeg tror at dersom man beregner gjennomsnittlig utdanningsnivå og setter det opp mot frekvens av Mulberry, Canada goose og burberry tror jeg definitivt at steder hvor utdanningsnivå er høyt også ligger høyere på slike ting enn der gjennomsnittlig utdannigsnivå er lavt.
Man skal ha en del penger for å kunne handle slike ting.

I byen jeg vokste opp var det stort merkepress da jeg vokste opp og i følge gode venner er det fremdeles. Logo-folket er ikke lavt utdannet, men det er nok ikke mange i rød politisk leir.

[Polyanna]

Ja, man kan nok ganske enkelt liste opp utdanninger og sannsynlighet for merkepress, med BI/NHH/Juss ganske langt oppe og SV-fakultetet ganske langt nede.

[zinatara]

Jeg tenker at det jo er ulikt hva som er status og hvor dyre disse tingene er. Jeg er ikke i tvil om at endel jeg har følt press på, er sett på som kvalitetsklær med gode egenskaper. Men at det blir fremstilt på en måte som gjør at man nesten føler seg som en dårlig mor når man ikke kjøper. Jeg har ikke noe i mot at folk kjøper Reima tec eller isbjørn of sweden dresser til ungene sine, men enkelte får det til å høres ut som om barn i billigere dresser bortimot dør av kulde og fuktighet. For ikke å snakke om de utrolig egenskapene ubehandlet ull har i forhold til superwash. Ofte er vel dette snakk om å rettferdiggjøre deres egne valg, men det kan føles som om man bortimot forsømmer ungene når man kler dem i ytteklær med lavere vannsøyle enn 10000.

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg bor også på Oslo Vest, så det er lommer her som overalt ellers. Helt sikkert mer bruk av merkeklær her, altså, siden det jo er folk med penger og råd her (og sikkert også miljøer der penger og synliggjøring av penger og status er viktig). Men det er slett ikke gitt at PRESS er funksjon av hvor mye penger folk har. Det kan nesten se omvendt ut - i homogene miljøer der de fleste har god råd så KAN det bli det mindre viktig å kave seg opp med statussymboler?

Ja, du har helt sikkert rett. Mine to nieser har "heldigvis" mye H&M, bor i et relativt normalt hus i forhold til andre i klassen, men begynner absolutt å bli opptatt av merker og å ikke skille seg ut.

[kokosbolle]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Jeg tror som Tallulah at press rundt dette oppstår mer i ganske ukritiske miljøer med lav utdanning og ikke stor grad av refleksjon. Og de finner man vel i lommer overalt.

Jeg og.

Og jammen kommer det enda en bekreftelse på akkurat det.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av zinatara, her.

Ofte er vel dette snakk om å rettferdiggjøre deres egne valg, men det kan føles som om man bortimot forsømmer ungene når man kler dem i ytteklær med lavere vannsøyle enn 10000.

Eller hvis man, gud forby!, velger vanlig regntøy framfor teknisk skalltøy.

[Guava]

Jeg tror at press kan oppleves ganske sterkt også ved at de fleste naboene kan kjøpe seg alt og være med på alt og man selv ikke har den muligheten. Det hører jeg kan være tøft for barn av mine kolleger som jobbet i nabolag hvor gjennomsnittsøkonomien er høy. Det handler ikke bare om å flashe logoer, men også litt om hva naboer ubetenksomt tar for gitt at man kan være med på, kjøpe seg og prioritere.

Jeg har også lest på forum velmente råd om å velge dyr og sikker bil "fordi det er best for barnet" når spørsmål har vært bil i 100000-klassen "fordi det er det man har råd til".
Kommentarer om at "Jeg ville mye heller valgt å legge i 200000 mer i sikkerhet og prioriterer dette høyt" kan gjerne oppleves som press. For meg ville det prellet av fordi jeg rundt meg har flere som meg, men om alle rundt meg satt med BMW -SUV ville jeg nok kjent litt på det.
Det samme gjelder forskjellen på dårlig og godt nok av barneutstyr.

Hvis man virkelig mener at unger i Norge MÅ ha de dyreste dressene og goretex bør også de barna som har minst få det. Veldig mange MÅ-ting når det gjelder barneutstyr er også ting som måtte røket om økonomien var dårlig. Hvor mye verre barnet ville hatt det i slike klær ville være interessant å vite.
Det er forskjeller på klær til barn, men det er en del i kategorien godt nok også.

[Røverdatter]

Det er ikke sikkert at man som forelder plukker opp slikt press så lett heller. Hvis man ikke har for vane å kjøpe de dyreste klærne og tingene til ungene så er det ikke sikkert de spør om å få det heller. Noen ganger har jeg måttet fiske for å finne ut at det eksisterer et "alle andre har" på iPhone, Uggs og Berganjakker. Andre ganger har det selvsagt kommet eksplisitte spørsmål. Jakker til 8000 og Ralph Lauren til babyer har jeg heldigvis tilgode å bli konfrontert med. Jeg blir litt sånn skeptisk til hvor mye av det presset som eksisterer i mediene og hvor mye som eksisterer i virkeligheten. Det må være noen få miljøer der dette er et reelt problem er min tanke. At det oppstår press om Toms, Uggs og Converse der prisene er overkommelig for de fleste er jeg ikke i tvil om, men at det er Canada Goose-press blant ungdom flest rundt om i landet har jeg litt vanskelig for å tro.

Jeg har kvaler mot å kjøpe dyre ting av mange årsaker. Både ved tanke på at ikke alle har råd og at vi ikke trenger å være de som bidrar til press, og til at jeg vil påvirke ungene så godt jeg kan i forhold til å få et sunt forhold til pengebruk, og i tillegg så syns jeg ungene skal slippe å gå rundt med store verdier hengende på kroppen. For meg er det faktisk forskjell på om en jakke til 800 revner eller blir ødelagt enn om det samme skjer med en jakke til flere tusen.

I tillegg så tenker jeg at man heller ikke skal nekte ungene kategorisk å eie ting som er kult. De skal få være barn av sin tid og noen tidstypiske moteting får min barn også. Men de trenger ikke å få alt, og dessuten så er det mye god læring i å spare selv om man ønsker seg noen veldig kule sko eller en jakke eller en iPad.

[Røverdatter]

De derre vannsøyle og skalltøy og kvalitetsdress-greiene har jeg til nå bare sett på FP. Heldigvis er jeg så garvet at jeg ikke føler meg som en outcast fordi jeg kjøper vanlig regntøy.

[Polyanna]

Jeg lurer på om dersom man har uflaks og havner i en "lomme" der det er mye gnål om merker, om det nå er i Nittedal i barselgruppen for unge mødre eller i Holmenkollen blant advokatene, så er det utrolig mye lettere å stå mot dersom man har råd/status nok til at man kan VELGE å gi blaffen. OG dersom man har en refleksjonsevne rundt det, og kan argumentere godt overfor seg selv, andre og barna. Og akkurat det er lettere å oppnå med god økonomi/god utdanning. (skal jeg gidde å disclaime, tro?)

[Lisa]

Jeg synes dette er en veldig interessant diskusjon. Jeg ser overhode ikke noe galt med UGGs (vi kjøpte riktignok billig i New York), Timberlands, Nike eller Hunter støvler for den saks skyld. Vi kjøper ikke til full pris i Norge uansett men jeg er ikke SÅ bekymret for hvilke signaler jeg sender ut ved at hun går med den disse merkene da jeg faktisk ikke engang vil kalle det merkeklær. Det går et stort skille for meg ved f.eks ei Mulberry veske eller Marc Jacobs skjorte til 1700 kr til barn. Det blir luksusmerker i en annen kategori.
Vi bor f.eks. «lite» og det er et valg jeg tar å ikke kjøpe større leilighet (selv om vi definitiv trenger det)! da vi lever ganske dyrt med mye reising, klær vi liker, spiser mye ute, bruker mye penger på kultur osv.
Jeg forstår absolutt dette hensynet med og ikke sette standarder eller bidra til å gjøre alt så «alminnelig» men samtidig vil jeg ha meg frabedt fra å prioritere «feil» fra folk med andre «dyre» prioriteringer i livet som hus, biler, hytter, kjøkkenutstyr, sportsutstyr eller what have you not. Og hvis vi skal sette det i et miljømessig perspektiv og måle carbon footprint per innbygger så tror jeg fortsatt jeg hadde kommet bedre ut en de fleste med mange barn, store hus og bil.

[Blondie]

Nemlig, Polyanna, det tror jeg også. Det er stor forskjell på å velge å ikke være med på kjøpekarusellen kontra ikke ha mulighet. Jeg tror ikke det har så mye med utdanningsnivå å gjøre riktignok.

[Filifjonka]

Opprinnelig lagt inn av Polyanna, her.

Ja, man kan nok ganske enkelt liste opp utdanninger og sannsynlighet for merkepress, med BI/NHH/Juss ganske langt oppe og SV-fakultetet ganske langt nede.

Jeg kjenner flere SV-damer med konsekvent svært dyre klær både til seg selv og ungene. Ikke Gucci da.

[Guava]

Har man god råd kan man ta opp utfordringer med merkepress, rating og mobbing mye lettere enn om man har aldri så høy utdanning og dårlig råd.

Man kan ikke dra misunnelseskortet overfor dem som har penger nok. Det kan man om en mor med dårlig råd snakker om utfordringer med ungdommers pengebruk og prioriteringer og hvordan dette går ut over en gjeng.

[kokosbolle]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg synes dette er en veldig interessant diskusjon. Jeg ser overhode ikke noe galt med UGGs (vi kjøpte riktignok billig i New York), Timberlands, Nike eller Hunter støvler for den saks skyld. Vi kjøper ikke til full pris i Norge uansett men jeg er ikke SÅ bekymret for hvilke signaler jeg sender ut ved at hun går med den disse merkene da jeg faktisk ikke engang vil kalle det merkeklær. Det går et stort skille for meg ved f.eks ei Mulberry veske eller Marc Jacobs skjorte til 1700 kr til barn. Det blir luksusmerker i en annen kategori.
Vi bor f.eks. «lite» og det er et valg jeg tar å ikke kjøpe større leilighet (selv om vi definitiv trenger det)! da vi lever ganske dyrt med mye reising, klær vi liker, spiser mye ute, bruker mye penger på kultur osv.
Jeg forstår absolutt dette hensynet med og ikke sette standarder eller bidra til å gjøre alt så «alminnelig» men samtidig vil jeg ha meg frabedt fra å prioritere «feil» fra folk med andre «dyre» prioriteringer i livet som hus, biler, hytter, kjøkkenutstyr, sportsutstyr eller what have you not. Og hvis vi skal sette det i et miljømessig perspektiv og måle carbon footprint per innbygger så tror jeg fortsatt jeg hadde kommet bedre ut en de fleste med mange barn, store hus og bil.

Jeg tenker også at det ofte dreier seg om prioriteringer når det er snakk om hvermannsen som handler dyre klær. Da velger de naturlig nok vekk andre ting.

Jeg er forresten vokst opp med alle varianter av økonomi. Først god vanlig norsk familieøkonomi med to fulltidsarbeidende foreldre, så litt dårligere skilte-foreldre-med to boliger-økonomi (pappa betalte et raust bidrag hver mnd så jeg manglet ingenting, men det er jo ikke noen hemmelighet at det er dyrere med to boliger for to foreldre enn med én felles bolig), deretter med knallgod økonomi med digert hus på toppen av "dollaråsen" i byen der jeg er fra (sjarmerende kallenavn, hva?).

Det jeg husker fra alle disse periodene er at mamma prioriterte kvalitetsklær. Det innebar ikke alltid det dyreste, men heller ikke det billigste. Jeg tror ikke jeg hadde et eneste HM eller Cubus-plagg før jeg ble stor nok til å kjøpe de selv, fordi mamma mente at kvaliteten var for dårlig (og det hadde hun nok rett i den gangen, det er vel noe bedre nå synes jeg, hvertfall på rene bomulls/ullplagg, og så lenge man styrer unna akryl).

Folk velger vel selv hva de ønsker å bruke pengene sine på, men jeg tenker at om du ikke har råd til at 1700-kronersskoene eller 4000-kronersjakka blir borte eller ødelagt på skole/bhg bør du la være å kjøpe det til ungene dine.

Selv prøver jeg å finne best mulig kvalitet til best mulig pris. Med tre barn som trenger nye sko/støvler/vinterdress/ulltøy/sokker/regntøy (vi bruker også gummi ) hver sesong er det virkelig knalldyrt. Kan si rett ut at nei, med de prioriteringene vi gjør har vi ikke råd til Burberry-kåpe til mellomste eller andre tilsvarende dyre plagg. Det hender at besteforeldrene slår på stortromma og det er helt greit, jeg har ikke noe i mot dyre plagg i det hele tatt, men jeg synes det blir veldig veldig feil å si at dyre plagg er det eneste som duger.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Har man god råd kan man ta opp utfordringer med merkepress, rating og mobbing mye lettere enn om man har aldri så høy utdanning og dårlig råd.

Man kan ikke dra misunnelseskortet overfor dem som har penger nok. Det kan man om en mor med dårlig råd snakker om utfordringer med ungdommers pengebruk og prioriteringer og hvordan dette går ut over en gjeng.

Utdanning KAN (ikke nødvendigvis, men det monner da) gi både selvtillit og refleksjonsevne/argumentasjonsteknikk nok til at man klarer å ranke seg mer og si (med et smil og en trygghet) at "nei, det tar ikke vi oss råd til. ".