Dikt fra en tid i ditt liv

[Xian]

Noe av det kjæreste jeg eier er en gammel sort og rød kinabok der jeg har skrevet ned mine yndlingsdikt i nesten 20 år. (I permen står det navn og adresse, samt et sekssifret telefonnummer!) Der er det mye vakkert.

Som så mange andre her var jeg veldig glad i Inger Hagerup da jeg var yngre. Når jeg leser diktene hennes igjen i dag griper de meg fortsatt sterkt, samtidig som de minner meg om da jeg var en grublende tenåring. Og noen dikt leser jeg på en ny måte som voksen.

Da jeg var alvorlig syk gjenoppdaget jeg dette:

Til fremtiden

Denne gangen handler sangen
atter om meg selv.
Jeg har noe tungt i blodet
som vil si farvel.

Selv om dette gamle trette
hjerte ennå slår
er dets triste, aller siste
budskap: Alt forgår.

La så være! Livets lære
har en større trøst:
Ennå kommer andres sommer
etter egen høst.

Ennå strømmer andre drømmer
levende i deg,
som i morgen møter våren.
Hils dem da fra meg!

Diktet står ikke i noen av mine to samlede dikt av I. H., jeg har funnet det i Klaus Hagerups nydelige biografi om moren, Alt er så nær meg.