Abortlov for menn?

[Polyanna]

Jeg mener jo personlig at man tar et liv når man tar abort, og har likevel tvilt meg frem til at jeg er for selvbestemt abort (med ganske sterke begrensninger, 12-ukersgrenser, 22-ukersgrenser, etc), fordi jeg mener at 1) jeg klarer ikke å argumentere vanntett for at min definisjon av når et liv er "et liv" er allmenngyldige og 2) man kan ikke tvinge en kvinne til å gå gjennom den ekstreme opplevelsen det er at kroppen bærer frem og føder et barn, basert på noen andres, ikke allmenngyldige definisjon på liv.

Altså, for meg ligger begrunnelsen for selvbestemt abort i belastningen med å bære og føde. Ikke med å bli forelder. Der kan man faktisk velge i hvor stor grad man vil la det å være forelder påvirke livet, etter at barnet er født. Man kan nøye seg med bidrag, man kan adoptere bort et barn. Graviditeten og fødselen kan ikke velges bort.