Bytter du gaver?

[Cumulus]

Bytter du ting du har fått i gave? Hvilke restriksjoner har du? Eller har du ingen? Blir du lei deg hvis noen bytter det du gir bort i gave?

[Niobe]

Ja, jeg bytter gaver (feil størrelse, overhodet ikke min smak, har fra før, trenger ikke), og nei, jeg blir overhodet ikke lei om noen bytter gaver jeg har gitt.

[Røverdatter]

Stort sett bare hvis det er feil størrelse eller jeg har det fra før. De fleste jeg får gave fra gir meg ting jeg ønsker å beholde.

[Bomull]

Får jeg/vi dobbelt opp, noe som ikke passer eller overhode ikke faller i smak - eller vi har det fra før av, så er jeg neimen ikke redd for å bytte altså. Og nei, jeg blir ikke lei meg hvis noen bytter det de har fått; det kan være så mange grunner for det at det ikke er noe å ta inn over seg. Det får være tanken som teller, begge veier, tenker jeg. Stort sett er det ikke en problemstilling dog.

[dharma]

Jeg bytter og jeg setter pris på at de jeg gir til også gjør det. Synes det er bedre at ting blir byttet enn at det ikke blir brukt.

[Guttemammis]

Jeg bytter, men ikke ofte.
Får jeg ting som jeg absolutt ikke kan bruke, bytter jeg de.

[safran]

Jeg bytter hvis jeg aldri kommer til å bruke det. Selvsagt.

[Cauchy]

Jeg bytter gaver hvis jeg får ting jeg ikke har bruk for, men lar vær hvis jeg må spørre giver om kvittering eller hvor det er kjøpt. I mannens familie er det mindre tradisjon for å bytte gaver, og der har jeg lagt merke til mange pyntegjenstander som står fremme en liten stund for så aldri å sees igjen.

Blir på ingen måte lei meg hvis noen bytter en gave jeg har gitt, og passer alltid på å legge ved byttelapp eller nevne hvor det er kjøpt.

[Luvi]

Jeg bytter klær vesla har fått om det er feil str eller om det er ting hun ikke vil komme til å bruke av praktiske årsaker. Når det gjelder gaver jeg får så er det bare klær jeg bytter, men det får jeg heller så og si aldri. Til jul nå fikk jeg et skjerf i en farge jeg ikke kler, så det byttet jeg.

[IzziCreo]

Jeg bytter, og har vel ingen restriksjoner jeg kommer på. Jeg forventer at de jeg gir gaver, som vet de ikke kommer til å bruke det, bytter det Det presiserer jeg. Jeg er særdeles opptatt av at ting skal brukes, og synes man skal sette seg ned å tenke litt over forbrukersamfunnet om man er imot bytting av gaver. Jeg tror nemlig at mye ender opp i søppelet etterhvert. Så det hjelper gjerne å se litt større på det, enn en mulig såret gavegiver

[zinatara]

Jeg bytter dersom noe blir helt feil og jeg vet at det ikke vil bli brukt. Men jeg må innrømme at det er enkelte jeg kvier meg for å bytte gavene fra, fordi jeg vet at jeg vil få en reaksjon.

Denne julen måtte vi bytte en gave som storesøster fikk. Det var en gave som ble helt feil for henne og hun rett og slett ble flau over. Og jeg syns egentlig at det var rart at avsender trodde at det var noe hun kunne like. Dette var fra en person som blir lett fornærmet, men jeg syntes ikke at det var rett at vi skulle beholde noe som storesøster absolutt ikke hadde lyst å ha og som tok mye plass.

Jeg blir ikke fornærmet dersom noen bytter ting jeg kjøper til dem. Synes det er bedre enn at det bare blir skapfyll.

[celebelen]

Jeg bytter hvis jeg får dobbelt, hvis klær ikke passer eller hvis det er noe vi ikke kommer til å bruke. Så lenge alternativet er at tingene ikke blir brukt og evt. havner på loppis er det bedre å bytte dem. Jeg har f.eks. et julekaffeservise stående som vi aldri ønsket oss og aldri bruker - det burde nok vært byttet. Det samme gjelder de 16 vinglassene mannen fikk og som til slutt havnet på hytta (hvor de heller ikke brukes noe særlig...).

Som regel pleier jeg å spørre hva folk ønsker seg, men om jeg skulle bomme har jeg ikke noe mot at de bytter gavene. Målet med en gave er jo at folk skal få noe de blir glad for, ikke at de skal ha stående noe jeg liker.

[Darth]

Nei, jeg gjør vel i grunn ikke det. Bytter klær hvis det er feil størrelse (gjelder i hovedsak barna), men lite annet. Hvis jeg får to like bøker bytter jeg den ene, men om jeg får ei bok jeg ikke egentlig ønsker meg bytter jeg den ikke. Får heldigvis lite pynteting, men bytter ikke når jeg får det. Jeg er litt dum på det der, for jeg blir ikke fornærmet om andre bytter det jeg gir til dem. Er ganske nøye på at det er byttelapp på det jeg gir. Unntak for de som bytter alt de får, alltid, da ser jeg ikke hensikt i å gi gaver lenger og reduserer innsatsen min for å finne noe bra. Jeg kjenner noen få som stort sett ikke beholder noen gaver de får til jul og bursdager - og som driver heftig bytting og nærmest butikk i romjulen (får gjerne tilgodelapp på det de har fått og som er kjøpt til full pris, og så kan man kose seg på salg), og da blir jeg litt motvillig til å gi penger også, for det hele bærer mer eller mindre preg av en innsamling. (Vi snakker om voksne, ikke barn og unge som jeg har større forståelse for at de ønsker seg penger.)

[My]

Jeg bytter hvis jeg får klær i feil størrelse til ungene, eller får to like bøker o.l. Andre ting bytter jeg så og si aldri, hvis det bare er at det ikke er helt min smak, eller ikke har bruk for det. Ikke på grunn av at jeg er veldig imot det, men jeg er for samvittighetsfull/sentimental til å få meg til å gjøre det. Om jeg liker gaven eller ikke beholder jeg den uansett, som et minne om den som har gitt det til meg. Men jeg er heller ikke så opptatt av at alt må matche eller være så veldig smakfullt og stilig alltid, så lenge jeg har et personlig forhold til det. Men det er utrolig sjelden at det er en problemstilling. Jeg tror folk kjenner meg ganske godt, for jeg kan nesten ikke huske at jeg har fått noe som har vært helt bom. Jeg husker jeg en gang tidlig i 20-årene fikk et par telyseholdere i krystall fra min mormor, som ikke var helt min smak. Krystalllyseholdere var dessuten det siste jeg hadde bruk for som fattig student. Jeg fikk meg likevel ikke til å bytte dem, og lenge stod de bare i et skap. Nå har både smaken og stilen forandret seg til en viss grad siden studietiden, jeg har brukt dem mer og mer, og oppdaget at de gir et utrolig fint lysskinn på bordet de står på. Min mormor er død for flere år siden, og nå elsker jeg dem, og er veldig glad for at jeg ikke byttet dem! Det varierer om jeg har dem framme eller ikke, men hver gang jeg setter dem fram så minner de meg om henne.

Snakket akkurat om dette med min mor også, for hun har en toalettveske/sminkepung på badet, som hun fikk av ei venninne for 15 år siden, og som hun da syntes var grusom, og kunne ikke fatte hva venninnen tenkte på da hun kjøpte den. Ikke hadde hun behov for flere sminkepunger heller. Men hun beholdt den likevel, den har alltid stått på badet med diverse oppi, hun har ristet på hodet og humret litt med jevne mellomrom og grublet mye på hva som fikk venninnen til å velge nettopp denne til nettopp henne. Hadde hun en mening? Syntes hun den var fin? Var det ironi? Og det festlige er at nå er hun veldig glad i nettopp denne, og synes faktisk den er ganske kul.

Jeg mener at en gave ikke bare trenger å være praktisk påfyll av ting man trenger, men at det også kan være en personlig hilsen, en gest, en måte å vise at man setter pris på noen på, eller et minne om en bestemt person, og sånn sett ha en funksjon om går ut over det rent praktiske. For meg er dette ofte viktigere enn selve tingen. Jo, det er alt for mye bruk og kast i samfunnet, og nettopp derfor vil jeg ta vare på de små tingene som betyr noe mer enn bare å være en ting. Så får jeg heller tenke over mitt eget forbruk på andre områder, for det virkelige problemet med dagens forbrukssamfunn ligger et helt annet sted enn at vi får et par gaver som vi ikke har direkte bruk for.

Men når det er sagt så vet jeg at mange har et helt annet forhold til dette enn hva jeg har, derfor synes jeg det er helt greit at folk bytter dersom jeg har gitt noe som ikke har falt i smak.

[Ole Brumm]

Ytterst sjelden, som oftest er det bare lego til barna som de har fra før som blir byttet, sjelden vi får feil str i klær og andre ting. Ellers takker og bukker jeg for det vi får og putter det i ett skap om det ikke helt var min smak.

[Myria]

Ja, det gjør jeg. Det er sjelden da, og som oftest gaver til barna (feil størrelse på klær eller leker vi har fra før).

[Flubby]

Ja, jeg bytter og blir ikke fornærmet om noen bytter gaver fra oss heller.

Opprinnelig lagt inn av Ole Brumm, her.

Ellers takker og bukker jeg for det vi får og putter det i ett skap om det ikke helt var min smak.

Der var jeg også, men skapet er nå fullt av ting jeg ikke trenger, for det meste gaver, så nå bytter jeg i noe vi trenger eller ønsker oss, eller gir bort til noen som trenger. Eller loppemarked, det er en fin ting!

[Maverick]

Nei, skal mye til før jeg bytter noe, om det da ikke er for å få riktig størrelse av noe.

Gaver er minner om folka man får de fra, og de forferdelige multekoppene vi fikk av svigerfar og kjæresten hans er helt perfekte fordi det er just presis akkurat deres stil, og får meg til å fnise litt hver gang jeg åpner skapet.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Nei, skal mye til før jeg bytter noe, om det da ikke er for å få riktig størrelse av noe.

Gaver er minner om folka man får de fra, og de forferdelige multekoppene vi fikk av svigerfar og kjæresten hans er helt perfekte fordi det er just presis akkurat deres stil, og får meg til å fnise litt hver gang jeg åpner skapet.

[star]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Ja, jeg bytter gaver (feil størrelse, overhodet ikke min smak, har fra før, trenger ikke), og nei, jeg blir overhodet ikke lei om noen bytter gaver jeg har gitt.

Samme her.