Er det moralsk verre å abortere ett av to foster (tvillinger) enn ett av ett?

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

Medisinske grunner/helsemessige årsaker er noe ganske annet enn å "ikke orke"/"ikke ha økonomi". Hvis man ikke orker eller ikke har økonomi, så finnes det hjelp å få. Eller man bør droppe hele greien.

Men hvem skulle bestemme hvor grensen mellom "medisinsk" og "orker ikke" går? Bekkenløsning slik at du ikke kan gå i svangerskapet? Først "ok" ved "rullestol i årevis"? Kaste opp i 9 måneder? Ille nok først om man for eksempel var innlagt på sykehus med hyperemesis gangen før?

Da må man ha en nemnd, da?

Det er et nokså komplisert inngrep, med stor risiko for å miste det fosteret som blir igjen også, tror jeg. Jeg kan liksom ikke se for meg at noen velger det ut fra "nei, gudameg, jeg har da tenkt å KOSE meg i barseltiden, ikke styre masse med tvillinger, altså".

[emm]

Jeg spekulerer på høyt nivå, og tror denne "nyheten" er spadd opp av abortmotstandere, for å sette hele loven på prøve. Det var det første jeg tenkte på!

[Candy Darling]

Jeg tror det som gjør det verre for meg, rent emosjonelt, er at det blir helt åpenbart at dette er seleksjon. Og jeg kan ikke forestille meg at jeg ville klart å se på den ene tvillingen uten å briste i gråt ved tanken på den jeg valgte bort.

Prinsippielt er jeg derimot usikker på om det er noen forskjell. Vi har valgt som samfunn at det ikke finnes moralsk eller umoralsk grunnlag for abort; det er kvinnens valg over egen kropp.

[tink]

Jeg stritter i mot - uten at jeg helt kan se hvorfor.

Er for øvrig for fri abort, og utvalg av medisinske grunner for mor eller barn. Men synes gråsonene er vanskelige. Kan forøvrig ikke se at det er værre å vokse opp som en av to tvillinger, enn at den andre er adoptert bort ved fødsel.

Argumentet mot provosert abort på en tvilling er jo at det kan sette det gjenlevende barnet i fare. Dette må selvsagt vurderes opp mot mors helse, som man tydeligvis allerede gjør i Norge.

Nei, jeg synes ikke det er greit å abortere en av to tvillinger basert på at tvillinger virker slitsomt. Enten eller, er tross alt lettere å forholde seg til.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Mener du også dette hvis man blir gravid med en, og ikke ønsker dette fosteret? At man da likevel bør bære det fram, i stedet for å ta abort, og så adoptere det vekk etter fødselen, så sant man er i stand til å tåle et svangerskap?

Bør man egentlig skille tvillinger etter fødselen, og bør de da eventuelt få ha kontakt med hverandre opp igjennom livet?

Gode spørsmål det der altså, og det er helt sikkert en veldig vanskelig situasjon å være oppi. Jeg synes det er vanskelig å si noe om hva man bør og ikke bør. Jeg ser på abort som å ta liv, likevel er jeg for fri abort, delvis fordi vi har bestemt oss i samfunnet for at det finnes situasjoner der det er riktig å avslutte svangerskap, og da mener jeg at det er kvinnen selv som er den eneste som kan ta det valget.

Jeg greier faktisk ikke å svare på om jeg synes det er en forskjell på ett og to fostre i så måte. Ikke utover at man også setter det barnet man faktisk ønsker seg i fare ved den prosedyren. Og at det har et sterkt element av sortering/seleksjon over seg.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg tror det som gjør det verre for meg, rent emosjonelt, er at det blir helt åpenbart at dette er seleksjon. Og jeg kan ikke forestille meg at jeg ville klart å se på den ene tvillingen uten å briste i gråt ved tanken på den jeg valgte bort.

Prinsippielt er jeg derimot usikker på om det er noen forskjell. Vi har valgt som samfunn at det ikke finnes moralsk eller umoralsk grunnlag for abort; det er kvinnens valg over egen kropp.

Ja, det er der jeg er også. Og jeg merker at jeg nikker til gode argumenter på begge sider, og greier ikke å veie dem opp mot hverandre.

[Esme]

Følelsesmessig er det en forskjell for meg.

Jeg kan ikke finne noen objektive argumenter for at det å gjøre fosterreduksjon er hverken bedre eller verre eller noe annerledes enn å ta abort. Så derfor tenker jeg at det ikke er noen forskjell som burde påvirke lovverket.

I Norge er det faktisk lov med fosterreduksjon dersom et av fostrene har sykdom som gjør at det hadde blitt godkjent å utføre senabort.

[Polyanna]

For meg som i utgangspunktet ser på abort også som å ta et potensielt liv (men som prinsipielt har landet på at jeg ikke kan argumentere overbevisende nok for det til at det kan bli bærende for det andre kvinner skal måtte leve med), så blir det å abortere ett av to en så sterk synliggjøring av det man faktisk gjør. Det barnet som får leve blir jo en slags manifestasjon av det som ble fjernet. Samme dato, kanskje samme gener.

Så det blir vanskelig også for de som ser på abort som fjerning av noe helt annet enn et barn. Fordi det blir ETT barn ut av det. Det blir mindre "teoretisk".

[My]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg tror det som gjør det verre for meg, rent emosjonelt, er at det blir helt åpenbart at dette er seleksjon. Og jeg kan ikke forestille meg at jeg ville klart å se på den ene tvillingen uten å briste i gråt ved tanken på den jeg valgte bort.

Ville du klare det med "vanlige" søsken da? Se på det ene barnet, og tenke på lillesøster/lillebror, evt storesøster/storebror som du valgte bort?

For meg er ikke tanken på å skulle vært uten en av tvillingene mine noe verre enn tanken på å skulle vært uten enlingen min. Et barn er et barn, er det ikke ... ?

[Java]

Der det er medisinske grunner til det skjønner jeg at det er lov med fosterreduksjon. Gjelder dette også ved mors helse? Altså at det ikke er tilrådelig at mor gjennomgår et tvillingsvangerskap?

Når det gjelder abort av det ene av to friske fostre der mor og far "ikke orker" to barn kjenner jeg at hele meg stritter. Hvordan vet man at man klarer én, men ikke to? Det er for meg en veldig teoretisk øvelse. Ingen er jo sikret barn som sover eller lovet barn med kolikk. Ting som vil være veldig avgjørende for hvor slitsomt det er. Ett barn med kolikk er vel mer slitsomt enn to barn som over? Å ikke ønske seg barn i det hele tatt er mer kategorisk og det har gjerne med tidspunkt i livet (enslig, ung, skolelev etc), overgrep etc som gjør at svangerskapet ikke er ønskelig. Den typen grunner synes jeg er vanskelig forenlig med å velge å beholde ett av to fostre.

[Harriet Vane]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg tror det som gjør det verre for meg, rent emosjonelt, er at det blir helt åpenbart at dette er seleksjon. Og jeg kan ikke forestille meg at jeg ville klart å se på den ene tvillingen uten å briste i gråt ved tanken på den jeg valgte bort.

Prinsippielt er jeg derimot usikker på om det er noen forskjell. Vi har valgt som samfunn at det ikke finnes moralsk eller umoralsk grunnlag for abort; det er kvinnens valg over egen kropp.

Candy sier det jeg tenker. Og Java.

Emosjonelt problematisk, prinsipielt greit.

Jeg har hatt en unge som var et lite torturinstrument det første leveåret sitt. To, tre av han hadde vært veldig slitsomt, men ikke verre enn at vi hadde overlevd. Og to som jeg kunne hatt fire av i slengen, spesielt nummer en. Det blir merkelig å si at en er greit og to er fryktelig kun med tanke på hva man orker og gidder.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Følelsesmessig er det en forskjell for meg.

Jeg kan ikke finne noen objektive argumenter for at det å gjøre fosterreduksjon er hverken bedre eller verre eller noe annerledes enn å ta abort. Så derfor tenker jeg at det ikke er noen forskjell som burde påvirke lovverket.

I Norge er det faktisk lov med fosterreduksjon dersom et av fostrene har sykdom som gjør at det hadde blitt godkjent å utføre senabort.

Sannhet med modifikasjoner, det blir vurdert opp mot risiko for gjenværende tvilling også.

[emm]

Jeg kan også kjenne på det Candy sier, men endel andre inspill i debatten spiller på høyverdige grunner for abort kontra mindre bra grunner til abort. Hvem skal bestemme hvilke grunn som er god nok, og vil vi ha en abortlov som blander seg inn i den gravides avgjørelse på dette planet?

Jeg tipper det er et langt større (om man kan snakke om noe av størrelse) antall par i Norge som drar utenlands for å få vite kjønn på et unfanget barn, og velger det bort eller beholder på bakgrunn av den informasjonen. Likevel så velger de å ta opp den ørlille gruppen som nevnes i debatten i dag. Fordi den vekker emosjoner som blir helt grufulle å forholde seg til. Det blir litt "Sofies valg" over det hele.

Og derved får det noen av enhver av oss til å vakle i hele forholdet til abort. Jeg tror igjen dette er valgt ut med hensikt. Og jeg skulle like å visst hvem som satt journalisten på sporet av disse fire parene..

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Ville du klare det med "vanlige" søsken da? Se på det ene barnet, og tenke på lillesøster/lillebror, evt storesøster/storebror som du valgte bort?

For meg er ikke tanken på å skulle vært uten en av tvillingene mine noe verre enn tanken på å skulle vært uten enlingen min. Et barn er et barn, er det ikke ... ?

Det er vanskelig å si, jeg har heldigvis aldri vært nødt til å ta det valget. Men jeg tror jeg hadde synes det var vanskeligere, uten at jeg har erfaring med tvillinger selv. I mitt hode ser jeg for meg at jeg hadde sett den aborterte tvillingen som en skygge hele tiden; en liten genetisk kloning (for alle tvillinger er jo eneggede kloninger for oss som ikke har noen) som nå hadde vært ett år, lært å gå, begynt på skolen.

Nå vet jeg at ikke tvillinger er identiske i praksis, altså, og jeg vet at mange også føler akkurat det samme tapet for andre søsken. Jeg bare ser for meg at det hadde vært enda sterkere i en slik situasjon.

[Java]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Jeg kan også kjenne på det Candy sier, men endel andre inspill i debatten spiller på høyverdige grunner for abort kontra mindre bra grunner til abort. Hvem skal bestemme hvilke grunn som er god nok, og vil vi ha en abortlov som blander seg inn i den gravides avgjørelse på dette planet?

For meg er den potensielle faren for tvilling nr 2 (eller 1, alt ettersom du ser det) grunn nok til å ikke åpne for abort av tvilling uten medisinsk grunn.

[him]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg tror det som gjør det verre for meg, rent emosjonelt, er at det blir helt åpenbart at dette er seleksjon.

Det er vel akkurat dette man reagerer på. Hvis folk tar en "vanlig" abort, kan man alltid tenke seg grunner til det: Feks At man har så problematisk forhold til barnefar at man føler at det er umulig å bære frem barnet. Ved abort av bare ett barn faller veldig mange "akseptable" (for meg) grunner til abort bort, og det er sikkert derfor jeg reagerer mer emosjonelt på dette enn vanlig abort.

Men jeg mener rasjonelt at begge skal være likestilt, for selv om jeg kan tenke meg utrolig mange "legitime" (mitt subjekte syn) grunner til å ta abort, så eksisterer det jo en masse "dålige og uakseptable" (igjen: mitt personlige synspunkt) til abort, og det er jo helt umulig å verifisere hva som er hva.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

For meg er den potensielle faren for tvilling nr 2 (eller 1, alt ettersom du ser det) grunn nok til å ikke åpne for abort av tvilling uten medisinsk grunn.

Jeg syns ikke man bør åpne for dette i Norge, utover det som allerede er tillatt. Jeg tenkte mer utifra et fordømmelsessynspunkt av disse fire som har fått gjort det i Spania.

Jeg syns i grunn selektering av friske fostre er en uting som jeg ikke ønsker å åpne for.

[Polyanna]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

For meg er den potensielle faren for tvilling nr 2 (eller 1, alt ettersom du ser det) grunn nok til å ikke åpne for abort av tvilling uten medisinsk grunn.

Men da gir du "gjenlevende" tvilling høyere verdi enn den som tas bort, gjør du ikke?

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

For meg er den potensielle faren for tvilling nr 2 (eller 1, alt ettersom du ser det) grunn nok til å ikke åpne for abort av tvilling uten medisinsk grunn.

Jeg er enig dersom den andre tvillingen kan bli skadd. Men dersom det er sånn at det den andre tvillingen risikerer å også bli abortert, og det er innenfor grensen, så bør det vel ikke ha noe å si for regelverket vel?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Java, her.

For meg er den potensielle faren for tvilling nr 2 (eller 1, alt ettersom du ser det) grunn nok til å ikke åpne for abort av tvilling uten medisinsk grunn.

Det er vel enda større fare for tvilling2 hvis begge aborteres, for å si det litt flåsete, og det er jo uproblematisk i henhold til loven om fri abort. Så sånn sett kan man jo snu på det, og si at man faktisk lar den ene leve. Bør det være forbudt å la den ene leve?

Ja, det er en vanskelig problemstilling, og jeg er enig i at den rokker ved holdningen til fri abort generelt, som det er enklere å være for hvis man slipper å reflektere så hardt. Så det er godt mulig at problemstillingen er noe oppkonstruert, med en viss skjult agenda.