Presset ut av arbeidslivet

[Mei]

Dersom barnevernet ikke anser det som en barnevernssak men sønnen din fortsatt har behov for oppfølging ville jeg bedt om at det oppnevnes en koordinator og lages en IP . Hvilke andre instanser er inne rundt sønnen din? BUP? PPT? Jeg ville også bedt (ikke krevd!) barneverntjenesten hjelpe meg i overgangsfasen, og ikke avslutte saken før IP er laget. Har du godt forhold til saksbehandleren din hos barneverntjenesten kan du også be han eller henne være med deg i møter med NAV. Akkurat NAV sitt reglement er ikke min sterke side, men hva med pleiepenger eller omsorgsstønad?

Det er dessverre ofte slik at du må vite hva du har krav på for å komme noen vei, men ansatte i det offentlige har opplysningsplikt om hvilke rettigheter du har. Jeg vil tro du kommer lengre ved å være tydelig og ydmyk på at du trenger hjelp enn å kreve og "være vanskelig". Problematiser både ovenfor barnevern og NAV. Hva vil skje med gutten din om du ikke klarer å være i jobb? Hvordan vil den økonomiske situasjonen bli? Hva skjer om du blir så presset som følge av den økonomiske situasjonen at du ikke lenger klarer ta vare på gutten slik han trenger? Med en så alvorlig diagnose vil han jo kreve langt mer av deg enn andre barn i lang tid fremover. Hva tenker barneverntjenesten rundt avlastning? Har det vært forsøkt familieråd?