Når folk tror de vet alt om deg og din sykmelding

[Pelle]

Cumulus: All sympati for din situasjon. Svaret ditt synes jeg likevel var helt bak mål. Man må kunne forholde seg til fakta, og denne tråden handlet ikke om deg. Hadde du startet tråden om din situasjon hadde det vært utidig å komme trekkende med "fellesskapets midler" ut av det blå. I en helt vanlig tråd - not so much. Det er en realitet, selv om det er en rettighet. Men for mye snylting risikerer man at rettigheten forsvinner, og da er det de med mest sykdom som kanskje får lide mest.

[Cumulus]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Cumulus: All sympati for din situasjon. Svaret ditt synes jeg likevel var helt bak mål. Man må kunne forholde seg til fakta, og denne tråden handlet ikke om deg. Hadde du startet tråden om din situasjon hadde det vært utidig å komme trekkende med "fellesskapets midler" ut av det blå. I en helt vanlig tråd - not so much. Det er en realitet, selv om det er en rettighet. Men for mye snylting risikerer man at rettigheten forsvinner, og da er det de med mest sykdom som kanskje får lide mest.

Denne debatten handler faktisk om alle de som er syke også. En debatt handler gjerne om mer enn en ting.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Denne debatten handler faktisk om alle de som er syke også. En debatt handler gjerne om mer enn en ting.

Men du trekker den inn på deg og dine såre tær. Jeg har ikke skevet ETT stygt ord om kronisk syke med store plager.

[Cumulus]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Men du trekker den inn på deg og dine såre tær. Jeg har ikke skevet ETT stygt ord om kronisk syke med store plager.

Nei, men utalelsene dine er med i en helhet. Og denne helheten handler om hva det gjør med oss syke at enkelte mennesker er såå opptatt av å TA de som IKKE er syke. For å ta de som IKKE er syke, er man også nødt til å vurdere hvem som egentlig er syke. Og for å vurdere det ser man henn til alle som er syke. Dermed går det også ut over de som faktisk ER syke. Det er VIKTIG å ha dette i mente.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Nei, men utalelsene dine er med i en helhet. Og denne helheten handler om hva det gjør med oss syke at enkelte mennesker er såå opptatt av å TA de som IKKE er syke. For å ta de som IKKE er syke, er man også nødt til å vurdere hvem som egentlig er syke. Og for å vurdere det ser man henn til alle som er syke. Dermed går det også ut over de som faktisk ER syke. Det er VIKTIG å ha dette i mente.

Du har helt rett, jeg synes det er veldig viktig å slå ned på de som ikke er syke. Faktisk viktigere enn å skjerme dine tær. Ellers sitter du og andre syke plutselig uten penger, og det ville væt leit.

[Novla]

Opprinnelig lagt inn av Cumulus, her.

Nei, men utalelsene dine er med i en helhet. Og denne helheten handler om hva det gjør med oss syke at enkelte mennesker er såå opptatt av å TA de som IKKE er syke. For å ta de som IKKE er syke, er man også nødt til å vurdere hvem som egentlig er syke. Og for å vurdere det ser man henn til alle som er syke. Dermed går det også ut over de som faktisk ER syke. Det er VIKTIG å ha dette i mente.

Jeg tenker litt motsatt, jeg: Om man får "tatt" de som ikke er syke, men som utnytter systemet, vil det vel heller føre til mindre stigmatisering av dem som faktisk er syke, fordi man kan være sikker på at hjelp tilfaller dem som trenger det mest, ikke dem som snor seg.

Hvordan det kan gjøres i praksis er jeg derimot usikker på.

[emm]

Som flere nevner, og det går selvsagt begge veier, kommuniser! Så enkelt egentlig.

[Katta]

Jeg tror man må ta litt ansvar for sine egne følelser også. Det er i grunnen ingen andre enn en selv som kan gjøre noe med den skamfølelsen. Det går ikke an at hele samfunnet skal late som om det ikke er noe problem at det er for mange som er "syke", det har vi rett og slett ikke råd til. Så når noen sier at det er et poeng å kommunisere med arbeidsgiver er det jo nettopp fordi man skal kunne være ute og gjøre fornuftige og glade ting selv om man er syk uten at de reagerer, uten at man føler på skam.

[emm]

Å føle seg mistenkeliggjort er en følelse man planter hos seg selv. Det er jo ikke nødvendigvis et problem at man blir kontrollert i gitte situasjoner. Jeg må legimitere meg når jeg skal ha pass, man må kaste vannflaska om man skal gjennom sikkerhetskontrollen på flyplassen, en faktura på jobben må godkjennes i fire ledd internt før den går til betaling, gjennom et fakturasystem som sikkert har kostet millioner å implementere, jeg må levere selvangivelse. Listen er egentlig uendelig, men det betyr jo ikke at alle går rundt å tror jeg er en selvmordsbomber, en som gjør underslag eller ikke betaler skatt. Selv barna mine ble kroppsvisitert på Gardermoen sist vi var på tur. Og jeg har pengene mine i banken om jeg har større beløp, for sikkerhetsskyld. Ikke fordi jeg tror alle rundt meg er ranere.
Vi må ha sikkerhetsmekanismer for å hindre at lovbrudd skjer der hvor man vet det er muligheter for det, og hvor vi faktisk som samfunn ikke har råd til at det skjer.

Vi må i det minste forsøke å hindre, så vi hegner om de verdiene som er ment å hjelpe oss alle når vi trenger det og ikke ellers.

[rine]

Jeg skjønner ikke det med skamfølelse fordi man er syk og ikke kan gå på jobb. Jeg har vært syk og borte fra jobben mange ganger i løpet av min tid i arbeidslivet, men jeg har virkelig aldri skammet meg av den grunn.

[Joika]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg skjønner ikke det med skamfølelse fordi man er syk og ikke kan gå på jobb. Jeg har vært syk og borte fra jobben mange ganger i løpet av min tid i arbeidslivet, men jeg har virkelig aldri skammet meg av den grunn.

Ikke jeg heller. Er man syk, så er man syk.

[Einhyrningur]

Opprinnelig lagt inn av Joika, her.

Ikke jeg heller. Er man syk, så er man syk.

Jeg skulle virkelig ønske at følelser var så enkle.

[nokon]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg skjønner ikke det med skamfølelse fordi man er syk og ikke kan gå på jobb. Jeg har vært syk og borte fra jobben mange ganger i løpet av min tid i arbeidslivet, men jeg har virkelig aldri skammet meg av den grunn.

Eg kjenner ein del på det og eg veit at det er irrasjonelt. Sjølv om eg på ein god dag klarer å rydde kjøkkenet, betyr ikkje det at eg hadde klart å gjennomføre ein åtte timars arbeidsdag. Eg klarer ikkje sette fingeren på kva det er som trigger denne skamkjensla, men det er kanskje ein veldig sterk lengsel etter å vere frisk eller ein mangel på aksept rundt eigen situasjon, som slår ut i negative kjensler. Eg er ikkje sikker. Men eg er sikker på at dette ikkje er eit samfunnsproblem, dette er mitt problem. Og eg meiner at det blir feil å bruke individuelle problem for å kvele ein debatt som på samfunnsnivå er viktig.

[Olympia]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg skjønner ikke det med skamfølelse fordi man er syk og ikke kan gå på jobb. Jeg har vært syk og borte fra jobben mange ganger i løpet av min tid i arbeidslivet, men jeg har virkelig aldri skammet meg av den grunn.

Det er vel ikke snakk om å være flau over å være syk. Man er flau dersom man gjør noe som ikke passer inn med det samfunnet forventer hvordan en syk person har å oppføre seg. Som at man f.eks "blir tatt på fersken" mens man tar en tur i skogen, sitter på cafe eller legger ut bilder fra en fest på FB. Kronisk syke er ofte bort i akkurat dette dilemmaet, i motsetning til "vanlig" syke som holder senga når de er syke og går tilbake på jobb når de er blitt friske.

Jeg har forøvrig ikke såre tær i forhold til dette, og synes åpenhet og dialog er veien å gå. Jeg synes også det er riktig at dama i hovedinnlegget har blitt "meldt" til NAV. De har undersøkt og hun har åpenbart ikke gjort noe galt. Skal vi beholde velferdsgodene må vi tåle såpass, mener jeg.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Jeg skjønner ikke det med skamfølelse fordi man er syk og ikke kan gå på jobb. Jeg har vært syk og borte fra jobben mange ganger i løpet av min tid i arbeidslivet, men jeg har virkelig aldri skammet meg av den grunn.

Det er nok sikker noe som er avhengig av både personlighet, årsak til sykemelding, hvordan man fremstår utad (usynlig diagnose) og lengde på sykemelding.
Jeg har null problemer med å være sykemeldt når jeg har knekt armen, er nyoperert eller har punktert lungen, da ser jeg syk ut eller har noe jeg kan "vise frem" som bevis på at eg faktisk er syk.
Når jeg er sykemeldt for at de interne ruinene rundt tilrettelegging ikke funker eller jeg prøver å komme meg etter allergirunde vol.2897 ser jeg jo både frisk og kvikk ut (jeg mener, har du vært høy på steroider noen gang? ) og jeg føler (og jeg sier ikke at det er reelt) at folk rundt meg lurer på hvorfor jeg ikke er på jobb.

Ellers må jeg få applaudere nokon sitt innlegg, det synes jeg var veldig bra.

[emm]

Skamfølelse er vel kanskje ikke rett ord alltid, men følelsen av å ikke få brukt seg, bidratt på lik linje med andre. Ønsket om å være frisk, drømmer som brast, det ser jeg absolutt kan være ei enormt tung tilleggsbør når man er langtidssykemeldt eller ufør. Men det er jo for disse situasjonen vi har sikkerhetsnettet.

Jeg tror ikke vi som har vært borte fem dager pga forkjølelse har følt på helt samme greie.

[Nextlife]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Skamfølelse er vel kanskje ikke rett ord alltid, men følelsen av å ikke få brukt seg, bidratt på lik linje med andre. Ønsket om å være frisk, drømmer som brast, det ser jeg absolutt kan være ei enormt tung tilleggsbør når man er langtidssykemeldt eller ufør. Men det er jo for disse situasjonen vi har sikkerhetsnettet.

Jeg tror ikke vi som har vært borte fem dager pga forkjølelse har følt på helt samme greie.

Det du sier om ønske om å være frisk og om drømmer som brast er så utrolig riktig.
Det å komme til legen for å få beskjed om at jeg ikke kunne fortsette i yrket jeg var utdannet til, levde og åndet for er en av de største krisene jeg har hatt.
Jeg mistet både meg selv og mye av min identitet da, og det var virkelig vanskelig å skulle brette opp ermene og tenke annerledes og på en ny tilværelse.

[Røverdatter]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Jeg tror ikke vi som har vært borte fem dager pga forkjølelse har følt på helt samme greie.

Nei, der ligger vel svaret skulle jeg tro.

Debatten er styrt av følelser i alle retninger og jeg syns i grunnen det er litt skummelt at debatten rundt sykelønnsordningen er så følelsesstyrt. For det er ikke bare her inne at man ser den tendensen.

Jeg hører til gruppen med fem-dagers-forkjølelse selv, men jeg syns det er temmelig markant at grasrotmeningen er at sykelønnsordningen utnyttes by default. Det er nok en veldig nyttig folkemening for de som ønsker at arbeidstaker skal ta større del av byrden ved sykdom, men jeg tror ikke det er spesielt heldig for "folk flest" og slett ikke heldig for velferdssamfunnet.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av emm, her.

Jeg tror ikke vi som har vært borte fem dager pga forkjølelse har følt på helt samme greie.

Nå vet du jo ikke om jeg f.eks. bare har vært borte fra jobb pga. forkjølelse. Mest sannsynlig ikke, jeg har tross alt vært i arbeidslivet siden en gang på nittitallet. Poenget er vel at det ikke er logisk å føle skam dersom det er fysisk komplett umulig å klare den jobben man har. Jeg vet at skamfølelse og andre følelser ikke er styrt av logikk, men ideelt sett burde man ikke føle skam dersom man har God Grunn til å ikke jobbe. Har man utdannet seg til en jobb man ikke passer til, men nekter å ta det innover seg, har man tatt på seg for mye utenom jobben og derfor må sykemeldes "fra det man kan sykmeldes fra" som det visstnok heter, eller er man sykmeldt p.g.a man er sur på sjefen, vel da bør man vel kanskje kjenne på litt skam, da?

Karensdager vil ikke løse så mye, Guava. Det er langtidssykmeldingene av psyko-somatiske årsaker/lettere psykiske lidelser som er hovedproblemet, tror jeg.

[Skremmern]

Jeg tror det er utsagn av denne typen som får langtidssykemeldte til å føle skam:

Opprinnelig lagt inn av rine, her.

Karensdager vil ikke løse så mye, Guava. Det er langtidssykmeldingene av psyko-somatiske årsaker/lettere psykiske lidelser som er hovedproblemet, tror jeg.

Litt sånn du er er liksom-syk-antagelser fra de rundt/familie/debattanter på samme nettfora.