Hva tenker du om jordbruksoppgjøret?

[Billa]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Vi betaler fire terminer med skatt, regnet ut etter antatt inntekt. Dog skatter vi ikke spesielt mye. Hhv 36000 og 12000.

Så dere sitter igjen med ca 320 000 netto til løpende utgifter, sånn sett. I en del husholdninger så er det tilsvarende nettoinntekt, og da blir jo heller ikke regnestykket så rart Hvis man ser på bunnlinje og tilgjengelige midler. Ikke arbeidstimer.

[Guava]

I dette må man ikke glemme at Tine har henteplikt og leveringsplikt i Norge, noe som gjør situasjonen ganske annerledes enn for de andre meieriene. De må hente melk i hver grisgrendte bygd uavhengig av om det er dyrt eller ei å hente der. Det gjør ikke de andre. De må også levere til hver avkrok.

En annen situasjon når det snakkes om mellomledd er at grossistleddet også domineres av de tre store (Norgesgruppen, Coop og Reitan).

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

I dette må man ikke glemme at Tine har henteplikt og leveringsplikt i Norge, noe som gjør situasjonen ganske annerledes enn for de andre meieriene. De må hente melk i hver grisgrendte bygd uavhengig av om det er dyrt eller ei å hente der. Det gjør ikke de andre. De må også levere til hver avkrok.

En annen situasjon når det snakkes om mellomledd er at grossistleddet også domineres av de tre store (Norgesgruppen, Coop og Reitan).

Men du snakket om at det er så stor konkurranse. Men det stemmer jo ikke ifølge de tallene. Og er det ikke motsatt? Det er Tine som er så store at det blir nærmest umulig for andre og mindre aktørene som prøver å komme seg inn i kjedene?

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Men du snakket om at det er så stor konkurranse men det stemmer jo ikkei følge de tallene. Og er det ikke motsatt. Tine som skviser ut alle de andre mindre aktørene som prøver å komme seg inn?

I tallene dine er også leveranser til ulønnsomme steder tatt med, altså steder konkurrentene ikke gidder å prøve seg. At de har så høy markedsandel er også naturlig med tanke på antall meierier og den spesielle situasjonen Tine står i.
Likevel er det knallhard konkurranse,
Andre aktører hevder at Tine skviser og det gjør de nok siden de er store, men da sier det seg selv at Tine ikke bare kan si at de vil ha mer betalt for varen slik du antydet. De står seg dårlig mot de neste to leddene om de velger å ta godt betalt for produktene sine.

En annen sak er det med produksjon av kjedenes egne merker. Dette er ikke noe ønskelig fra meieribransjen (i følge det jeg har lest), men noe man ikke kan unngå i konkurransesituasjonen.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

I tallene dine er også leveranser til ulønnsomme steder tatt med, altså steder konkurrentene ikke gidder å prøve seg. At de har så høy markedsandel er også naturlig med tanke på antall meierier og den spesielle situasjonen Tine står i.
Likevel er det knallhard konkurranse,
Andre aktører hevder at Tine skviser og det gjør de nok siden de er store, men da sier det seg selv at Tine ikke bare kan si at de vil ha mer betalt for varen slik du antydet. De står seg dårlig mot de neste to leddene om de velger å ta godt betalt for produktene sine.

En annen sak er det med produksjon av kjedenes egne merker. Dette er ikke noe ønskelig fra meieribransjen (i følge det jeg har lest), men noe man ikke kan unngå i konkurransesituasjonen.

Jeg prøver bare å forstå det store bilde for det er noe som enda ikke helt henger på greip her. Vanligvis er det svært usunt at så få aktører har så stor markedsandel som det f.eks Tine har. (Vi kan godt være uenige men jeg kaller det for et monopol ut fra de tallene). Men i forhold til landbruket så burde jo det være til større fordel for bøndene?

Jeg er ikke redd for å fremstå som stokk dum så flott hvis noen kan hjelpe med ca tall her. Melka selges for 30 kr i butikken. 5 kr går til bonden og kanskje 5 til den butikkansatte (eller mye mindre kanskje?) Hva med de andre 20 kr? Hvor mye av disse går til Tine i forhold til grossist?

[Guava]

Det er et slags monopol, men om man trekker fra de områdene hvor det er plikt og ikke snakk om særlig lønnsomhet er jeg ikke sikker på om man kan snakke om monopol lenger. Jeg vet ikke hvordan plikten til levering spiller inn på regnestykket og det tror jeg er komplisert.

Skal man fjerne mottaks og leveringsplikt? Hva vil konsekvensene bli av det? Distriktspolitisk kan det bli en katastrofe om de ikke finner på noe glupt som kompensasjon. Kanskje er det det man vil ha? Gårdsbruk kun i flatbygder i det sentrale østland og på Jæren. Kyr som ikke får beite ute. Store enheter og de utfordringene det skaper med tanke på sykdom osv. Store deler av kulturlandskapet lagt brakk. Det er så mange ting som henger sammen og jeg synes det er vanvittig komplisert, men jeg ønsker meg ikke en fremtid med bare store bruk i sentrale strøk. Jeg ønsker at det er variasjon og at det er spredt produksjon. Jeg innbiller meg at det har en del gode konsekvenser med tanke på matsikkerhet, men det er sånt jeg ikke heller er helt stø på.

En ting jeg i alle fall husker er svineinfluensaen og hvordan det ble snakket om fordelen med litt mindre besetning av svin og å ha produksjonen spredt.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Billa, her.

Så dere sitter igjen med ca 320 000 netto til løpende utgifter, sånn sett. I en del husholdninger så er det tilsvarende nettoinntekt, og da blir jo heller ikke regnestykket så rart Hvis man ser på bunnlinje og tilgjengelige midler. Ikke arbeidstimer.

Neida, hadde vi syntes det var fryktelig ille ville vi jo sluttet. Men det er jo heller ingen tvil om at det ikke er penger som er motivasjonen for det vi driver med

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg prøver bare å forstå det store bilde for det er noe som enda ikke helt henger på greip her. Vanligvis er det svært usunt at så få aktører har så stor markedsandel som det f.eks Tine har. (Vi kan godt være uenige men jeg kaller det for et monopol ut fra de tallene). Men i forhold til landbruket så burde jo det være til større fordel for bøndene?

Jeg er ikke redd for å fremstå som stokk dum så flott hvis noen kan hjelpe med ca tall her. Melka selges for 30 kr i butikken. 5 kr går til bonden og kanskje 5 til den butikkansatte (eller mye mindre kanskje?) Hva med de andre 20 kr? Hvor mye av disse går til Tine i forhold til grossist?

Koster melka 30kr? Koster ikke en liter melk 15-17kr?

[Serafin]

14-15-16-17 kr ja.
Laktosefri er vel rundt 30 kr.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Koster melka 30kr? Koster ikke en liter melk 15-17kr?

Samme hvor mye den koster, tror jeg betaler 22 kr for 1 liter økolettmelk på meny. Men det jeg prøver å forstå er dette regnestykke med hvor mye som går til Tine kontra "kjøpmann".

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Samme hvor mye den koster, tror jeg betaler 22 kr for 1 liter økolettmelk på meny. Men det jeg prøver å forstå er dette regnestykke med hvor mye som går til Tine kontra "kjøpmann".

Drikkemelk kryssfinansierer ost så det er et ganske vanskelig regnestykke. Men om en liter drikkemelk koster 20 går 5 direkte til bonden. Resten skal dekke alt fra melka hentes hos bonden til den står i kartong på butikken. Men av melka som hentes hos bonden lages det mye mer enn drikkemelk og noen produkter ville blitt utrolig dyre om de skulle vært solgt til produksjonspris. Ost og fløte er bla slike produkter.

[Lavender]

Som Floksa sier, melkepris til bonden er politisk satt, ikke av TINE. Melk er mye mer enn det som går til dagligvare. Melk hentes overalt hele året. Inngang og utgang melk varierer. Synnøve Finden er i den heldige situasjon at de kan stenge produksjonen i juli, når inngang melk er størst. Det er i perioder overskudd som tørkes og fryses. Noe eksporteres. Mye anvendes i industri. Og det rapporteres om melk. http://www.tine.no/om-tine/markedsregulatoren

EU bønder har slitt veldig siden 2009. Det har vært på politisk agenda at dagligvare i Tyskland og Danmark selger melk til 3,95. Slik makt fra handelen ødelegger et landbruk.

Prissettingen i butikk er på ingen måte logisk. Fritt for, redusert, og noe økologisk er dyrt. Andre melk og oste produkter selges under innkjøpspris. Gjerne store varianter som1,75 L Ekstra Lett. Forbrukere og media får aldri innsyn i detaljene i forhandlinger der leverandører skal betale, kompensere for lav inntjening.

Og enhver bedrift bør ha potensialet likt en minstelønn pr årsverk. Jeg tjente godt på 90 tallet, men kunne ikke fortsatt, levd familieliv og hatt dagens boliglån på en franshiseinntekt. Jeg har ikke arvet bolig.

[Lisa]

Jeg forstår at det er komplisert og jeg forstår også at ingen bonde vil si noe negativt om sine egne mellomledd men siden de tjener så store summer etterlyser jeg noe mer nyanse på grad av "bad guy" forholdet mellom "monopolene" og kjøpmenn. Jeg tror ikke på at ansvaret bare ligger i det siste leddet og jeg vet mange bønder er misfornøyd med liten innflytelse over sine egne mellomledd.

Men alt i alt virker det som landbruksoppgjøret handler om ren distriktspolitikk fremfor noe annet. Jeg tror folk flest ville hatt mer sympati hvis dette var kjernen i budskapet fra bønder fremfor dårlige rammebetingelser og det som oppfattes som evig og delvis urimelig syting.

[Guava]

Hva er den urimelige sytingen Lisa?

Distriktspolitikk handler også om matsikkerhet, dyrevelferd, tilgang på ferske produkter og andre faktorer som begrepet distriktspolitikk dekker dårlig.

Hadde vi ikke tenkt distriktspolitikk hadde vi kanskje importert langtidsholdbar behandlet melk fra gigantiske enheter i utlandet hvor kyr aldri ser dagslys.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Hva er den urimelige sytingen Lisa?

Distriktspolitikk handler også om matsikkerhet, dyrevelferd, tilgang på ferske produkter og andre faktorer som begrepet distriktspolitikk dekker dårlig.

Hadde vi ikke tenkt distriktspolitikk hadde vi kanskje importert langtidsholdbar behandlet melk fra gigantiske enheter i utlandet hvor kyr aldri ser dagslys.

Jeg synes Billa og andre har forklart det godt i tråden. "Folk flest" har ikke så mye sympati med krav som er såpass mye mer i kroner og øre en hva andre grupper i samfunnet får.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg synes Billa og andre har forklart det godt i tråden. "Folk flest" har ikke så mye sympati med krav som er såpass mye mer i kroner og øre en hva andre grupper i samfunnet får.

Jo, det har de faktisk. Norsk landbruk har svært god støtte hos folk flest.
Og det viser også alle meningsmålinger. 70-80% mener støtten skal ligge på dagens nivå eller økes. Så det er ikke slik at bøndene er i utakt med befolkningen. Heldigvis.

[oslo78]

Jeg har veldig stor sympati med mennesker som har utbetalt 160000 for å gjøre 1,9 årsverk, jo.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg synes Billa og andre har forklart det godt i tråden. "Folk flest" har ikke så mye sympati med krav som er såpass mye mer i kroner og øre en hva andre grupper i samfunnet får.

Jeg synes ikke Billa har forklart dette godt. Jeg ser ikke den store utakten med folket, men jeg ser det kompliserte i å formidle hva landbruksøkonomi består i.

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg forstår at det er komplisert og jeg forstår også at ingen bonde vil si noe negativt om sine egne mellomledd men siden de tjener så store summer etterlyser jeg noe mer nyanse på grad av "bad guy" forholdet mellom "monopolene" og kjøpmenn. Jeg tror ikke på at ansvaret bare ligger i det siste leddet og jeg vet mange bønder er misfornøyd med liten innflytelse over sine egne mellomledd.

Men alt i alt virker det som landbruksoppgjøret handler om ren distriktspolitikk fremfor noe annet. Jeg tror folk flest ville hatt mer sympati hvis dette var kjernen i budskapet fra bønder fremfor dårlige rammebetingelser og det som oppfattes som evig og delvis urimelig syting.

Mellomleddet tjener ikke store summer. Og Reitan mener selv han ikke tjener penger ovehode på norskprodusert mat. (i følge ham selv)
Så mellomlegget spises opp på veien, i alle ledd. Norsk råvareproduksjon genererer svært mange arbeidsplasser. Norsk landbruk har en verdiskaping på 140 milliarder kroner. Så det er ikke slik at bøndene får masse penger som går opp i røyk, sprit og ferie til Syden....

Når jeg produserer melk og kjøtt gir det mange, mamge arbeidsplasser. Når jeg mottar tilskuddet bruker jeg det aller, aller meste lokalt og bidrar til lokale arbeidsplasser. I utkanten står landbruket for fra 10-20% av sysselsettingen direkte og tar man med ringvirkningene har man for en del steder oppe i 50-70% av sysselsettingen. At bygda dør uten landbruket er ikke bare et fiffig slagord altså.

Om det er billig mat som er det eneste målet, bør vi avslutte all innenlands matproduksjon og heller importere. Det vil sannsynligvis ikke gi billigere mat, men man kan i allefall ikke skylde på bøndene. Når en l melk koster det den gjør i Norge så er det fordi det er det vi er villige til å beltale, og den vil sannsynligvis ikke bli billigere av at den er importert.
Storfekjøtt importert uten toll er ikke billigere enn norsk sorfekjøtt i butikk. Butikkene velger å ikke bruke den tollfri ostekvota på spennende spesialoster, men bruker den å industriost. Den tollfrie ostekvota inn i Norge er mye større enn salget av spesialoster.
Det er egentlig utrolig trist å tenke på.

Og det er jo dette som er kjernen i budskapet fra bondeorganisasjonene nå. Det er ikke inntektsutviklingen som er hovedproblemet i tilbudet (for oss er årets tilbud det aller beste vi noen gang har fått) det er struktur utviklingen som ligger bak. Noen få får utrolig mye mer (oppimot milionen) mens veldig, veldig mange vil få mye mindre.

Og det er ikke slik at de store kommer til å greie å dekke opp for de små som gir seg. Det er mange år siden vi passerte den grensa. Norsk matproduksjon er synkende. Og bruken av norske innsatsfaktorer er enda mer synkende. Og årets tilbud kommer til å skyte stor fart på den utviklingen. Mat vil vi ha, men den vil være produsert i stor grad på impotert mais, soya og palmeolje. "Min" lokale Frp representant har vært ute og sagt klart ifra om at det jeg produserer er verdiløst og at min matjord burde vært dekket av skog og de "kaloriene" (til dyr heter det fôrenheter) jeg dyrker på min mark er det mye bedre at man importerer og lar store fabrikkfjøs i sentrale strøk produsere "min" melk.

Helt ærlig, det er ikke jeg som taper på det. Jeg eier jorda mi selv og vil alltid kunne tilby barna mine og barnebarna mine ren mat, dyrket og avlet av folk med dyp kjærlighet til det de driver med. Det er folk flest som får kjipere mat, mer antibiotika og produkter fra dyr som har hatt er stusseligere liv.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg synes ikke Billa har forklart dette godt. Jeg ser ikke den store utakten med folket, men jeg ser det kompliserte i å formidle hva landbruksøkonomi består i.

Øh Slik går det når man deltar i diskusjon og går tur samtidig.

Jeg mente selvfølgelig at Billa har forklart dette godt tidligere i tråden. Beklager.