Når barna ikke vil være med på ferie lenger

[Vind]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg kan tenke meg mange situasjoner der det kan være litt vanskelig. F.eks.: Man har ikke like spennende planer selv for sommeren. Tina har mer lyst til å dra til Korsika med venninnen enn å dra til Sverige med familien. Man har egentlig ikke råd eller lyst til å bruke 5000 på å sende det ene barnet med andre på ferie, men barna har allerede hørt om ideen og legger press for at dette skal gjennomføres.

Som sagt så har jeg opplevd en sånn forespørsel 2-3 ganger og ikke sagt nei. Men jeg syns det var ubehagelig, og hadde foretrukket at de ikke spurte.

Der er vi i år. Vi har ikke råd til en skikkelig ferie, men det ene barnet er blitt invitert av en venn. Vips, så har det ene barnet fått mer av feriepengepotten enn vi andre bruker tilsammen. Kjipt. Selvom jeg unner det ene barnet den ferien, og jeg håper at de andre kan få litt ekstra ved en senere anledning.
Jeg hadde foretrukket å ikke blitt spurt.

[Candy Darling]

Ja, jeg ser at det ofte ikke vil være greit å sende av gårde, men jeg hadde virkelig ikke hatt problemer med å si nei.

[Pøblis]

Hvis vi hadde invitert, hadde vi også betalt. Vi hadde ikke forventet mer enn at barnet hadde med egne lommepenger.

[Katta]

Jeg hadde også regnet med å betale for evt ekstra barn, men jeg ville nok ha betalt for mitt eget barn om det skulle være med andre. Poenget er å ikke komme med en regning andre potensielt ikke har lyst på. At mange likevel vil respondere med at de selvfølgelig tar utgiftene for eget barn blir noe annet.

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Ja, jeg ser at det ofte ikke vil være greit å sende av gårde, men jeg hadde virkelig ikke hatt problemer med å si nei.

Ikke jeg heller.

[Input]

I mine øyne hadde det å invitere med et barn på ferie, enten betalt eller ikke, vært en hyggelig gest og jeg synes det er ordentlig kjipt dersom dette skal være noe negativt fordi folk ikke klrer å si nei til egne tenåringer.

[Filifjonka]

Jeg syns det kan ha flere negative aspekter ved seg, som tidligere beskrevet, og det har ikke noe med hvorvidt jeg klarer å si nei til egne tenåringer å gjøre.

[Pøblis]

Men hvorfor er det negativt å be med seg andre barn?

[Filifjonka]

Jeg sier selvfølgelig ikke at det alltid er negativt, men har i tidligere innlegg beskrevet noen eventuelle problemer folk kan oppleve med å få servert denne problemstillingen. På hyttetur og kortere turer: Helt greit. Langvarige turer som koster mange tusen: Ikke nødvendigvis helt greit.

[Pøblis]

Vi har ganske mange ganger hatt med oss danske venner av stesønnen på skiferier og venninner av pøbelprinsessen på diverse greier, sist en helgetur til Legoland/Lalandia. Jeg har aldri tenkt over at foreldrene har syntes at det har vært noe annet enn hyggelig.

[Filifjonka]

Men når dere tar med et barn på helgetur til Legoland, betaler foreldrene en andel av huset og bilpakka osv.? Eller inviterer dere og tar med en ekstra uten å kreve inn penger?

Jeg ville ikke heller opplevd det som negativt å bli spurt om en sånn tur. Men 1-2 uker til Spania/Italia/Japan/USA/whatever med utgifter på mange mange tusen syns jeg ikke er så veldig gøy.

[Pøblis]

Når vi inviterte til legoland sto vi for båttur, hus, parkbilletter og måltider.

[Tallulah]

Hvis det ikke bød på særlige ekstrautgifter å ta med et ekstra barn hadde vi selvsagt ikke foreslått å spleise. Jeg ville f.eks ikke bedt noen bidra med bensin eller sommerhusutgifter. Matutgifter hadde vi også dekket. Men nok ikke ekstra flybillett.

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Vind, her.

Der er vi i år. Vi har ikke råd til en skikkelig ferie, men det ene barnet er blitt invitert av en venn. Vips, så har det ene barnet fått mer av feriepengepotten enn vi andre bruker tilsammen. Kjipt. Selvom jeg unner det ene barnet den ferien, og jeg håper at de andre kan få litt ekstra ved en senere anledning.
Jeg hadde foretrukket å ikke blitt spurt.

Når våre barn er blitt bedt med på turer med andre har de, etter fylte 15, måttet betale det meste selv. Nå har de spart av lommepengene sine i årevis, så det har gått greit. Vi har ikke hatt budsjett til å sende en eller flere på turer vi ikke har planlagt.

Når det gjelder barn og ferie ville jeg nok ikke dratt med en 16-åring på cuper og slikt som ikke fenget. Med "riktig" 16-åring, rett sted/miljø og sikkerhetsopplegg rundt kunne hen blitt etterlatt alene hjemme. Noe vi da også har gjort - flere ganger.

Yngste er snart atten, om noen blir med oss på ferie og turer nå avhenger av alle tenkelige variable.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Når vi inviterte til legoland sto vi for båttur, hus, parkbilletter og måltider.

Da er det aldri annet enn hyggelig tenker jeg. Man kan insistere på å betale hvis man vil det, det er verre andre veien.

[Harriet Vane]

Vi takket nei til en invitasjon i mai om å la eldste bli med en venninne til utlandet i juli. Vi har for tiden PLENTY å bruke penger på, og hun skulle i såfall hatt penger til tog fra mine foreldre til OSL, fly til BGO, fly til utlandet med ganske dyre siste-liten-billetter og lommepenger. Det falt meg ikke inn å la dem betale, selvsagt ikke. Min datter skulle ikke være med som en tjeneste til dem, det ville vært for å være grei mot henne. Jeg syntes ikke det var flaut å si at jeg ikke gadd å bruke like mye på hennes lille ukestur som hele bolig-budsjettet vårt på familieferien.

Det er kanskje der forskjellen er, kanskje? Barn man inviterer med som selskapsdamer/selskapsherrer skal man betale for, barn som er så heldige at de får være med bør betale selv? Man betaler i såfall fly og lommepenger selv, men ikke noe annet?

[Strå]

Opprinnelig lagt inn av Harriet Vane, her.

(...)

Det er kanskje der forskjellen er, kanskje? Barn man inviterer med som selskapsdamer/selskapsherrer skal man betale for, barn som er så heldige at de får være med bør betale selv? Man betaler i såfall fly og lommepenger selv, men ikke noe annet?

Er vel den praksisen vi har hatt også, men det er lenge siden nå. Denne "man" som betaler selv har hos oss vært barnet selv. Medsendt litt extra til mat og ferielommepenger fra oss.

[Tante Sofie]

Siste familieferien for min del var det året eg fylte 12 år. Då hadde eg fått nok av campinglivets gleder, og var heime aleine med bestemor i nabohuset når familien reiste på tur. Fungerte heilt fint. Storkoste meg med å handle og lage mat sjølv. Fekk 500,- som skulle vare heile veka, og det var virkelig veldig stas å disponere pengar og planlegge måltida heilt aleine.

[Fløyel]

Vi hadde med Frøknas venninne 4 uker i fjor til USA. Vi inviterte ikke, de to frøknene fant ut at det hadde vært morsomt. Av litt ulike årsaker sa vi selvfølgelig, hun var mao ikke med som underholdning. Hun måtte betale fly og lommepenger selv (også parkpasset som gjaldt i 14 dager). Foreldrene sendte også med noe "kost-penger" utover shoppepengene. Nei, jeg skammet meg ikke over å at vi ikke sponset hele gildet. Hun var selvfølgelig som en av våre barn, ingen forskjeller. Kinobilletter, restaurant, is, mini-golf, drikke, dagligvarer, spa, o.l. utgifter betalte vi og selvfølgelig våre faste utgifter som vi har okkesom.

Jeg ser absolutt at det er ikke bare å ta med en venn, denne blir nok med oss flere ganger (har hørt rykter om at det spares...) men jeg tror ikke dette passer for andre enn denne jenta av ungenes venner.

[rine]

Opprinnelig lagt inn av Filifjonka, her.

Jeg sier selvfølgelig ikke at det alltid er negativt, men har i tidligere innlegg beskrevet noen eventuelle problemer folk kan oppleve med å få servert denne problemstillingen. På hyttetur og kortere turer: Helt greit. Langvarige turer som koster mange tusen: Ikke nødvendigvis helt greit.

Jeg ville luftet ideen med foreldrene før barna ble informert. Da unngår man jo å sette dem (det andre foreldreparet) i en kjip klemme mellom barn skuffede/masende barn og ønsket om å ikke la barna bli med andre på tur.
Jeg er ikke enig i at man, fordi det finnes foreldre som alltid synes slike forespørsler er kjipe, skal la være å spørre. Det finnes helt sikkert foreldre i andre enden av skalaen som ville blitt kjempeglad over at barnet ble spurt.

Vi hadde ikke hatt råd til å spandere lange flyturer og hotellopphold (f.eks. til USA) på ungenes venner, og ville ikke spurt noen som ikke kunne/ville betale deler av gildet selv.