Hvor viktig er det egentlig å skrive korrekt?

[kie]

Ok. Nå må denne løvemammaen inn og frese litt, merker jeg.

Idiotiske påstander om at bl.a. ADHD og dysleksi er en diagnose som nærmest kommer rekende på en fjøl og kan shoppes på nærmeste legevakt fordi det er "motediagnose" får meg til å tenke at det ikke hjelper særlig å skrive korrekt når innholdet er så kunnskapsløst.

Mistenkeliggjøring av folk som har en helt reell diagnose og helt reelle vanskeligheter trigger visst kvalmefølelsen hos meg. Som om folk som sliter med dette ikke er stigmatisert nok fra før av.

At man i dagligtale slenger ut diagnoser uten å ha fagkompetansen til å utrede og stille dem vil IKKE si at de som faktisk har diagnosene har fått dem i posten.

For ordens skyld. Her er det som førte frem til at mitt barn fikk "motediagnosen" ADHD:

Testene som ble gjort i min sønns utredning:

• Utredning/undersøkelse ved barnepoliklinikken på sykehuset (utelukke alternativer, sjekke genetiske momenter)
• Evnetesten WISC-R
• Evnetesten Ravens Progressive Matriser
• Psykolingvistisk prøve ITPA
• Grunnleggende begreper og språkkling oppfatning/minne: KTI (Kontrollert tegneiakttakelse)
• Konsentrasjon/oppmerksomhet: Diamond
• Konsentrasjon/oppmerksomhet: "592"
• Konsentrasjon/oppmerksomhet: CPT 2
• Visuo-spatiale funksjoner: Trail Making Test
• Visuo-spatiale funksjoner: Rey-O
• Lateralitet og psykomotorisk tempo: Pegboard
• Visuo-motorisk integrasjon: Bender Gestalt Test
• Eksekutivfunksjoner (abstrakt problemløsningsevne/kunne se logiske sammenhenger): Category Test
• Psykososial fungering: Observasjon i klassen

I tillegg:

• Diagnostiske intervju med mor
• Diagnostiske intervju med far
• Diagnostiske intervju med lærere
• Samtaler med barnet
• Anamnese
• Helsekort fra svangerskapet
• Papirene fra fødselen
• Observasjon av barnet under testene (gir mye/lite blikkontakt, uttale, reaksjon på testsituasjon, pinsettgrep etc.)
• Observasjon av samspill barn/foreldre
• Synstest
• Hørselstest (en grundigere variant enn den vanlige ved helsestasjonen)
• EKG av hjernen 2 ganger

Og så videre i det uendelige. Dette er selvsagt ikke gjort under et par dagers maratonløp. Det er snakk om mange, mange oppmøter både her og der over tid der flere forskjellige fagfolk kommer i kontakt med barnet og familien. Å ta fri fra jobben for ørtende gang og grue seg som bare det for å måtte si til sjefen at man må ha fri IGJEN, å jobbe inn tid før og etter vakt i noen uker for å kunne ta enda en fridag fra praksisperioden uten å stryke, å ta barnet ut av barnehagen/skolen den dagen for å følge til timene, å få kabalen til å gå opp rundt dette, å sitte i endeløse evigheter på venteværelser og prøve å lese lefsete ukeblader mens man er klar til å gripe inn når barnet finner på rare ting i lekekroken. Der det er lekekrok. Å knekke sammen i bilen på vei hjem fordi ord som "syndrom", "hjerneskade", "institusjon" og slike ting ble nevnt og så ikke helt klare å slappe av og tro på det når det viste seg at det ikke var relevant allikevel. Å sørge over den fremtiden man i sine mørkeste øyeblikk tror er uoppnåelig for barnet.

Utredningen er gjort av spesialpedagoger, barneleger, nevropsykologer og spesialister i barne- og ungdomspsykiatri osv. Før diagnose ble satt, ble funnene grundig drøftet av fagekspertisen.

I følge en SINTEF-rapport er gjennomsnittlig tid fra problemene identifiseres av foreldre til diagnose foreligger 4 år.

Det er jæskla mye pes å gå igjennom for å få en såkalt "motediagnose" som det er så mye kunnskapsløshet om at mange ikke engang tror at problemet (som er en medfødt nevrologisk funksjonsforstyrrelse) ikke engang er reellt, men bare noe man gjør på pur f.. *snerrer*

Om jeg skulle "shoppe diagnose" av såkalt "motebevissthet" ville jeg jaggu satset på noe som ga litt mer forståelse og som var litt mer stas enn en uglesett ADHD-diagnose.

Og noe sier meg at dyslektikere som har opplevd å bli kalt både late og dumme i årene der selvbildet formes kan ha det litt på samme måte.

Sånn. *trekker inn klørne igjen*