Del et dikt!

[Høst]

Jeg tror
Inger Hagerup

Jeg tror på mange ting. På blod. På ild.
Jeg tror på stier hvor en kan gå vill.
Jeg tror på drømmer som en hører til.

I blinde går jeg. Led meg ikke hjem.
La natten føre meg bestandig frem.
Et sted i mørket står en dør på klem.

Et sted på grensen mellom ånd og kropp,
et sted hvor selve tiden siet stopp
-der skulle vel mitt hjerte flamme opp -?

Hør ikke på meg. Alle mine ord
er farlige profeter, falske spor.
Jeg er en ganske annen enn du tror

[Høst]

Minnene

Ta det med deg!
Det minste av grønt
som har hendt deg
kan redde livet ditt en
dag
i vinterlandet.

Et strå bare,
et eneste blankt lite strå
fra sommeren i fjor
frosset fast i fonna,
skal hindre skredets
tusen drepende tonn
i å styrte utfor.

Hans Børli

[Høst]

Alle tilfeller

- av Wislawa Szymborska

Det kunne hendt.
Det måtte hende.
Det hendte tidligere. Senere.
Nærmere. Lenger borte. Det hendte ikke deg.
Du overlevde, fordi du var den første.
Du overlevde, fordi du var den siste.
Fordi du var alene. Sammen med andre.
Fordi du gikk til venstre. Til høyre.
Fordi det falt regn. Skygge.
Fordi det var solskinn.
Heldigvis - det var en skog der.
Heldigvis - det vokste ikke trær der.
Heldigvis - en skinne, en krok, en bjelke, en bremse,
en innsmett, en sving, en millimeter, et sekund.
Heldigvis - det fløt et halmstrå på vannet.
På grunn av, derfor, allikevel, tross.
Hvordan ville det gått, hadde hånden, foten
bare et skritt, en hårsbredd
fra et sammentreff av omstendigheter.
Så er du her altså? Rett fra øyeblikket
som ennå står på gløtt.
Nettet hadde én maske, og den smatt du
igjennom?
Jeg kan ikke få fullundret meg, fulltiet.
Hør
hvordan hjertet ditt banker i meg.

[Høst]

VÅG Å VÆRE

- av Hans Olav Mørk


Våg å være ærlig
våg å være fri
våg å føle det du gjør
si det du vil si.
Kanskje de som holder munn
er reddere enn deg?
Der hvor alt er gått i lås
må noen åpne vei.

Våg å være sårbar
ingen er av stein.
Våg å vise hvor du står,
stå på egne bein.
Sterk er den som ser seg om
og velger veien selv.
Kanskje de som gjør deg vondt
er svakest likevel?

Våg å være nykter
Våg å leve nå.
Syng, om det er det du vil -
gråt litt om du må.
Tiden er for kort til flukt,
bruk den mens du kan.
Noen trenger alt du er
og at du er sann!

[Mei]

Rapport II

Under håret er vi alle skallet.
Mellom ørene venter ingen ord.
Midt i munnen er vi alle tomme.
Over hodet er det ingenting.
Øynene våre gjemmer ingen bilder.
Hud har vi over oss når vi sover.
Om dagen bærer vi klær for å syns.
Men hendene våre griper hverandre.
Og midt i hjertet er vi alle røde.

(Lars Saabye Christensen)

[Irma]

dråpen
henger der
ikke

Jan Erik Vold