Lærerstreiken - er KS' forslag på linje med andre land i Europa

[Malama]

Og i finske barnehager er alle faglærte, kokken lager mat, pedagoge styrer med pedagogikk, barepleiere og tilsvarende steller barna, det er ikke 19 åringer som ikke kom inn på skole som arbeider der. (eller en vikar for vikaren som ped.leder. Ped.leder er syk, så ei som skal gå på skole og bli ped neste år ble vikar da. Så ble hun sykemeldt, så da er det ei som er ufaglært assistent som styrer avdelinga.)

De bruker penger på barn på en annen måte i finland.

[elg]

Jeg har ikke sagt noe om at det gjelder alle eller de fleste. Det er dokumentert at det i en del år har vært lavt snitt på de som har kommet inn på lærerskolen. Den bekymringen jeg skrev om i forhold til noen læreres indre driv er det også lærere som har.

Jeg vet ikke om det er dette som er problemet på mine barns skole. Der er det heller en fundamental motstand mot tilpasset undervisning for de flinke og også liten interesse for hva som skjer utenfor egen skole. Min mening er at de er veldig bakoverlent.

[Tallulah]

Elg: det er ganske vanskelig å ikke tolke "endel" som en temmelig stor andel. Nå endrer du også "en del" til "noen". Og det et stor forskjell på å "knapt komme seg gjennom videregående" og "lavt snitt". Og om det så er lavt snitt på inntaket, er det ikke egentlig mer interessant med utgangskarakterene?

Jeg syns ikke slikt tilfører debatten noe som helst positivt.

[Katta]

Den finske modellen innebærer vel ganske mye spesialundervisning og spesialklasser. Jeg tror det er like viktig å ta stilling til den biten. For det er ganske mange klasser som hadde vært mye enklere å lede for lærere hvis det ble roligere.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Den finske modellen innebærer vel ganske mye spesialundervisning og spesialklasser. Jeg tror det er like viktig å ta stilling til den biten. For det er ganske mange klasser som hadde vært mye enklere å lede for lærere hvis det ble roligere.

Ja, dessuten er det en mye større andel av finske barn som blir fritatt fra PISA og tilsvarende undersøkelser.

[Anne C]

Her i Norge er vi jo veldig fokusert på trivsel. Jeg mener jeg har lest at det ikke det de er best på i Finland.

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Anne C, her.

Her i Norge er vi jo veldig fokusert på trivsel. Jeg mener jeg har lest at det ikke det de er best på i Finland.

Nei, og det står veldig lite om de som faller utenfor i Finland, for de finnes også og fallhøyden der er ganske stor. Den finske skolen har også en veldig homogen elevmasse i forhold til de andre nordiske land.

[Simone]

Eg må seie at eg holder litt med elg her, altså! Eg kjenner mange flinke lærarar, og mine barn har stortsett hatt veldig flinke lærarar. Men mange av dei eg gjekk på videregående med som begynte på lærarhøgskulen etterpå var absolutt ikkje flinke. Dei kom derfor heller ikkje inn på lærarhøgskulen i Bergen eller dei andre store byane, men endte opp på ein skule langt oppi gokk der det var mulig å komme inn med relativt lavt snitt. To av dei låg på grensa til stryk i matematikk på videregående og måtte bruke tre forsøk på å stå på matteeksamen på lærarhøgskulen. Og no underviser dei i matte på barneskulen! Heldigvis ikkje på vår skule.....Så mi erfaring er at dessverre er ein del som velger læreryrket som kanskje heller burde har valgt noko anna. Dette gjeld heldigvis ikkje fleirtalet, og eg har sånne i mitt eige yrke også. Men i mitt yrke forsvinn dei mindre flinke ut etterkvart. I skulen har eg inntrykk av at ein sitt såpass beskytta at det er vanskelig å bli kvitt dei som er mindre flinke. Tenker med grøss og gru på min eigen geografi-lærar på vidaregåande.....og naturfaglæraren på ungdomsskulen. Begge gjorde ein elendig jobb i 30 år uten å få sparken. Men så hadde eg heldigvis mange flinke lærarar som veide opp for dei få elendige.

Eg meiner at det er for enkelt å komme inn på lærarhøgskulen. Og eg trur heller ikkje kvaliteten er like god på utdanninga alle plassar i Norge. Men no er det vel snakk om å gjere det om til eit masterstudium og gjere utdanninga litt meir sentralisert på færre utdanningsinstutisjonar. Trur det kanskje kan gi yrket høgare status slik at det blir ei litt meir selektert gruppe som søker på studiet.

[Teflona]

Mener å huske at finske barn trives litt dårligere enn norske og at det er ganske mye mer mobbing. Små klasser og lite lekser, statsfinansierte fritidsaktiviteter.

[Tallulah]

Simone: det er ganske stor forskjell på barneskolematte og vgs-matte. Jeg fikk en toer i matte på vgs og har hatt null problem med å følge min sønns mattepensum så langt, og tror neppe jeg støter på problemer på en stund heller. Han er ferdig med fjerde nå. Selvsagt bør man holde øye med hvem som blir lærere, men jeg syns faktisk det er viktigere hvilke karakterer, og ikke minst; hvilken erfaring lærerstudenter går ut med, framfor hva de kommer inn med. Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i anekdotene deres.

[Input]

Dessuten modnes man. Jeg har 2 i matte fra grunnskolen, 2 i matte på første forsøk vgs, 6 i matte fra Abe forsøk på vgs. Har lest en del av pensum til de som har matte 60 stp for lærerutdanninga 5-10 og hadde null problem med å følge det. Jeg tror ikke nødvendigvis man automatisk er dårlig mattelærer bare fordi man sleit tidlig iopplæringsløpet.

[Neket]

Jeg har en del finske kollegeaer, og de syns det er interessant at den finske skolen løftes frem som et suksessprosjekt av mange i Norge. De sier den finske skolen er god til å lære bort det som kan pugges, men det skorter på refleksjon og forståelse.

En kollega hadde også et godt poeng: Hvis den finske skolen er så fantastisk, hvorfor ser vi ikke resultater av det i høyere utdanning? På universitetsnivå kan man jo ikke si at Finland utmerker seg spesiellt. Flere av de jeg jobber sammen med har studert i utlandet, og de sier det var en vanskelig omstilling fra puggingen de var vant til fra skolen til analysemetodene de måtte bruke på universitetet.

Disclaimer: Jeg har ingen statestikk til å underbygge dette altså, bare synseføling fra kollegaer.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Neket, her.

Disclaimer: Jeg har ingen statestikk til å underbygge dette altså, bare synseføling fra kollegaer.

Du har i hvert fall rett i dette med forståelse. Norske barn scorer veldig godt (og bedre enn finske) på tester som måler demokratiforståelse, og det må jo være en veldig bra ting.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Simone: det er ganske stor forskjell på barneskolematte og vgs-matte. Jeg fikk en toer i matte på vgs og har hatt null problem med å følge min sønns mattepensum så langt, og tror neppe jeg støter på problemer på en stund heller. Han er ferdig med fjerde nå. Selvsagt bør man holde øye med hvem som blir lærere, men jeg syns faktisk det er viktigere hvilke karakterer, og ikke minst; hvilken erfaring lærerstudenter går ut med, framfor hva de kommer inn med. Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i anekdotene deres.

Som sagt så trengte dei også tre forsøk på å stå på matematikk-eksamen på lærerhøgskulen. Begge dei to eg kjenner fekk lavaste ståkarakter i matematikkk då dei gjekk ut av lærarhøgskulen. Karakteren og erfaringa dei gjekk ut med var altså heller laber når det gjeld matematikk. Enkelte blir rett og slett aldri flinke i matematikk uansett kor lenge dei prøver. Og dei bør heller ikkje undervise i matematikk. Men dei er kanskje veldig flinke til å undervise i engelsk eller andre fag!

[Stellebord]

Opprinnelig lagt inn av elg, her.

Kan det være at Finland har hatt høy status på læreryrket i mange år slik at de har en større andel av lærere med indre driv for å gjøre det bra? I barneskolen i Norge er det en del lærere som knapt nok kom seg gjennom videregående selv. En del av disse mangler den indre driven man må ha for å kunne ha den friheten lærerne ønsker.

Hvis du er så misfornøyd med skolen som du gir uttrykk for her på forumet, gjør du ikke jobben din som forelder hvis du ikke gjør annet med det enn å sutre på Internett om det. Mener nå jeg.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Som sagt så trengte dei også tre forsøk på å stå på matematikk-eksamen på lærerhøgskulen. Begge dei to eg kjenner fekk lavaste ståkarakter i matematikkk då dei gjekk ut av lærarhøgskulen. Karakteren og erfaringa dei gjekk ut med var altså heller laber når det gjeld matematikk. Enkelte blir rett og slett aldri flinke i matematikk uansett kor lenge dei prøver. Og dei bør heller ikkje undervise i matematikk. Men dei er kanskje veldig flinke til å undervise i engelsk eller andre fag!

Det er greit nok. Men det er allikevel snakk om to lærere. 2. Syns du det er "en del?"

Selvsagt skjønner jeg at det er flere enn disse to som stryker og kanskje underviser i fag de ikke er kompetente til. Det er et problem. Allikevel syns jeg det ikke bidrar til diskusjonen å komme med udokumenterte påstander og ulne mengdehenvisninger. Jeg tror det er et langt mindre problem at nyutdannede lærere får så ekstremt dårlige karakterer, enn at de settes til å undervise i ting de ikke har utdannelse til. Eller at vi har for få faglærere på barne- og ungdomskolen.

[Katta]

Sånn omtrent da jeg gikk ut av videregående var det veldig moderne å mene at det ikke spilte så stor rolle at elever lærte noe så lenge de hadde det bra sosialt, og det var ganske mange skolesvake personer som valgte læreryrket nettopp ut fra en sånn filosofi. De hadde ikke hatt det noe bra på skolen selv og ville være med å gjøre skolen til et bra sted å være for elevene, det faglige var underordnet. Det gjalt på ingen måte alle, men jeg møtte påfallende mange som snakket om dette. Men jeg tror den trenden har gått over for lenge siden. Det at man må undervise i fag man ikke har kompetanse til å undervise i forekommer vel fortsatt, og det er i grunnen ganske trist, spesielt når det er elever som har gått på skolen noen år.

Elg, finnes det virkelig ingen alternativer der du bor? Det er vanlig med skoleflinke elever å være mellomfornøyd med det skolen kan tilby, men for dere høres det ikke ut som dere synes skolegangen til ungene er mye verdt, og da tenker jeg det må være greit å prøve noe annet.

[Input]

Det er dessuten ikke sånn at pensum i et fag på lærerutdanninga er likt det som er pensum for elevene de skal undervise, så en lærer med E i matte fra lærerutdanninga vil uansett har betraktelig høyere kompetanse i matte enn nivået han skal undervise på.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Det er dessuten ikke sånn at pensum i et fag på lærerutdanninga er likt det som er pensum for elevene de skal undervise, så en lærer med E i matte fra lærerutdanninga vil uansett har betraktelig høyere kompetanse i matte enn nivået han skal undervise på.

Er du sikker? Problemet med å ha fått en så elendig karakter i matte er at man da kan ha gått glipp av endel hovedpoenger som gjør at man kan finne på å undervise helt feil også på lavere klassetrinn.

[Stompa]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Er du sikker? Problemet med å ha fått en så elendig karakter i matte er at man da kan ha gått glipp av endel hovedpoenger som gjør at man kan finne på å undervise helt feil også på lavere klassetrinn.

Ikke sant? Jeg vil tro at mange av disse vil mangle en grunnleggende tallforståelse som bør være på plass når man skal undervise matte selv på de laveste trinnene.