Sv: Når nokon ikkje drikk alkohol
For meg har det med alkohol forandret seg over tid. Jeg har hatt rølpeperioder der jeg festet og drakk mer enn jeg muligens hadde godt av. Da jeg hadde vokst ut av den måten å drikke på, drakk jeg cognac, whisky, øl og vin relativt ofte for kosen sin skyld. Nå drikker jeg lite, og det skjer nesten aldri at jeg tar en øl eller et glass vin hjemme på kvelden for å kose meg. Hva jeg har lyst til å drikke til mat eller ellers varierer med selskapet, stedet, humøret osv. osv.
Jeg kan storkose meg med en skikkelig god middag med vinpakke, og jeg kan gå ut og spise og drikke vann eller Farris til maten. Hvorfor jeg velger det ene eller det andre, kan jeg ikke se at er så viktig for andre.
Avsporing: Jeg får forresten ødelagt noe av både vin-, whisky- eller matopplevelsen hvis de jeg er sammen med skal diskutere smaken for mye. At man kan si at "wow, dette var fantastisk godt!" kan jeg fikse, men en mer detaljert diskusjon av innhold og smak, synes jeg er irriterende. Jeg tror det kommer av noe av det samme som gjør at jeg aldri kan delta i en boksirkel. For meg ødelegges opplevelsen hvis det skal diskuteres og analyseres for mye. Hvorfor andre synes en bok god eller en vin smaker godt, synes jeg rett og slett er totalt uinteressant. :sær:
__________________
There is a crack in everything. That's how the light gets in. (Leonard Cohen, 1992)
|