Å være den som ikke drikker alkohol i drikkende gruppe

[Blå]

Tja. Jeg kan ha det like bra uten å drikke alkohol. Og bli like tøvete, og det er litt greit å legge merke til av og til, det er mer stemningen enn alkoholen som gjør at jeg tuller. Fordi jeg blir trett av å drikke alkohol så hender det at jeg lar være simpelthen for å "holde ut" litt lenger ut over kvelden.

Men som oftest når jeg ikke drikker alkohol så er det fordi jeg ikke er i form, eller skal noe tidlig dagen etter, og da sitter jeg ikke ut over og slapper av likevel. Så alt i alt har jeg nok flere morsomme kvelder med venner der jeg drikker alkohol. Jeg tror likevel at det har mer å gjøre med når jeg vanligvis drikker alkohol, enn med det at jeg drikker alkohol. Dersom den setningen ga mening.

[Neket]

Det Skilpadda sa. Jeg pleier å drikke når anledningen byr seg, eneste grunn til å la vær er graviditet (og det har jeg sluttet med) og kjøring når det blir langt hjem og pes med taxi og sånt. :bøgda:

Jeg kan fint ha det hyggelig likevel altså, men jeg går hjem tidligere.

[Toffskij]

Jeg foretrekker å drikke i sånne settinger – det vil være et mye vanligere valg for meg å redusere mengden enn å droppe det helt. Men jeg hadde det jo moro på fest som gravid også, for all del.

[Pelle]

Jeg har det like gøy, frem til sånn ca midnatt. Da synes jeg det blir uinteressant og for fjasete.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Skilpadda, her.

Pollen er jo rettet mot dem som vanligvis drikker alkohol, men som tidvis lar være - det kan såklart være interessant å spørre dem som ikke drikker til vanlig om hvordan de opplever "drikkende grupper", men det er jo et annet spørsmål.

Og i "min verden" (dvs. min omgangskrets) er normalen å drikke alkohol - jeg mener ikke at det er noe galt eller tvilsomt eller mindreverdig med dem som ikke gjør det, jeg mener bare at så å si alle jeg kjenner drikker alkohol. De som har andre vaner og andre bekjente må selvsagt for all del bare lage tråder og poller med det som utgangspunkt.

Årsaken til at jeg spurte handler litt om de tankene jeg har gjort meg, når jeg har lest de andre 'drikketrådene'. Tråder der man i større grad enn ellers i verden, ser de ulike kategorier av ikke-drikkere, de som drikker litt av og til, og de som ser på alkohol som selvsagt i festlige lag. Alkohol eller ikke burde ikke spille noen rolle, men på en eller annen måte gjør det jo ofte det.

Hadde jeg møtt edru-meg på fest, så hadde jeg ut fra erfaring visst hvor småteit edru-meg synes folk som drikker er, og hvor godt edru-meg husker absolutt alt som blir sagt og gjort. Ergo kan det legge en demper på hvordan jeg forholder meg til personen. Hvis jeg drikker og blir i fjasehumør (for det skjer også), så ønsker jeg på en måte at personene jeg fjaser med ikke skal vurdere situasjonen ut fra en en 100% rasjonalitet. Jeg vil ikke forholde meg til noen, som potensielt sitter og analyserer alt jeg sier, og kanskje bringer det med seg neste gang man møtes. Jeg forholder meg til meg selv - den andre varianten av meg.

Når det er sagt, så forsøker jeg på ingen måte å få folk om ikke drikker til å drikke, men erfaring viser at jeg ikke forholder meg noe særlig til dem på fest rett og slett. Som i utgangspunktet introvert og privat, så er det min måte å beskytte meg på. Men jeg kan på en måte forstå at andre kan finne på å forsøke å 'pådytte' alkohol på noen, fordi det på en eller annen måte oppleves som hemmende for dem, og det blir et slags tullete forsøk på å utgjevne dette. Uten at jeg overhode forsvarer det. Men jeg synes generelt det er interessant å forstå hvor folk kommer fra. Hva er det som gjør at vi mener det vi gjør, og handler som vi gjør?

I settingen fest, der noen drikker jevnt, og noen ikke gjør det, så eskalerer gjerne forskjellen utover kvelden, og som flere sier så blir det sjelden veldig gøy å være edru, og man velger å trekke seg tilbake. Mens for de andre kan det gjerne bli mer og mer gøy, så fremt ikke noen bikker over. Det må være en viss 'jevnhet'. Det samme gjelder de som liker kosedrikking over lengre tid, eller å omgås folks om ikke drikker. Det er en jevnhet i gruppen. Like forventninger. Og i møte med hverandre - konfrontert med hverandre - så kan det være vanskelig å forstå hvorfor man tenker som man gjør, ikke minst fordi personlighet, erfaringer og hva man er komfortabel med er så veldig ulikt.

[Eia]

Jeg er nok altfor glad i vin til å velge å ikke drikke alkohol i slike settinger. Jeg har så langt ikke smakt en god alkoholfri vin.

Og så gjør jeg heller som Toffskij, reduserer mengden i stedet for å droppe det helt.

Er det slik at jeg må kjøre, reduserer ikke det gleden ved å være til stede, men jeg observerer nok mer enn jeg deltar etter hvert som rusen stiger i lokalet.

[Ru]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Jeg opplever det helt greit egentlig, men folk som blir veldig berusa og tror de er fryktelig morsomme å være sammen med er sjelden det når man er helt edru selv. Så det blir sjelden veldig sene kvelder. Gitt at vi her snakker om kvelder der folk drikker endel og ikke sånn kosevindrikking utover kvelden. Jeg liker veldig dårlig å miste kontrollen og blir ekstremt måteholden når andre drikker i overkant ofte.

Katter og kenguruer er nok slekt.

[Bomull]

Det blir gjerne ikke like festlig, men det kan være ganske underholdende og se på andre i farta, inntil et visst punkt. Så det går helt fint om enn det er litt forskjell. Og blir folk veldig beruset er det ikke morsomt, da trekker jeg meg tilbake ganske kjapt.

[rajraj]

Det kommer an på selskapet. Jeg har litt forskjellige omgangskretser og i den ene er det helt utelukket å delta mer enn en time eller to som eneste edru på fest. I de andre er det mindre avhengig av å hive seg med i beruselsen for å ha det gøy.

[Bloppy]

Jeg synes det er kjedelig å være på fest uten å drikke. Jeg liker å bli fjasefull, og synes det er helt grusomt å være edru når andre er fjasefulle.

Så om jeg av en eller annen grunn må være edru på fest, så går jeg tidlig hjem.

[Kirsebær]

Hvis jeg er på fest eller i et selskap der det drikkes litt mer alkohol enn bare noen glass til maten, trives jeg veldig dårlig om jeg ikke drikker selv. Berusede folk er alltid teite om jeg ikke er litt ruset selv. (Og tilsvarende herlige når jeg er med på moroa. )

Nå drikker jeg veldig sjeldent alkohol for tiden, noe som resulterer i at jeg stort sett ikke drar på arrangementer der jeg vet andre kommer til å drikke mye heller. I så fall drar jeg hjem tidlig.

[Niobe]

En av grunnene til at jeg endte med å slutte å drikke alkohol var at jeg fant ut at jeg hadde det kjekkere og greiere edru, uavhengig av hva de andre gjorde, og at de kjekkeste festene var de der flertallet var edru og fåtallet veldig alkoholpåvirket. Men jeg er fjasete og fjollete nok til å holde følge med alkoholpåvirkede til de uansett ikke er gøyale lenger.

[ingling]

Det kommer veldig an på settingen, synes jeg. Edru på fredagspils eller lignende har gått helt greit, edru på fest der folk blir veldig fulle blir fort ganske kjedelig, men jeg har jo gjort begge deler og ikke lidd noen nød. Jeg er nesten aldri på fest lenger, og i jobbsammenheng velger jeg som regel å drikke litt vin, når jeg først har litt "fri" og kanskje til og med et hotellrom i stedet for et barn eller to i sengen halve natten.

[Mjau]

Jeg er en sånn som ikke drikker stort. Men klarer meg fint med en eller to øl, eller et par drinker. Av og til kan jeg ta den lengre, men jeg misliker sterkt å bli for brisen. Og hater å være bakfull.
Å ikke drikke ved en sammenkomst er ikke noe problem for meg. Mest for de andre tror jeg. Får fryktelig ofte kommentarer på hvor lite jeg drikker, eller at jeg ikke drikker. Da vi var prøvere over flere år uten å lykkes var det helt pyton å føle at folk fulgte med om jeg drakk eller ikke. For drakk jeg ikke, så kom spørsmålene med en gang. Og folk var liksom helt vulgært åpne på at de fulgte med. Trasig tid det der, og man bør tenke over at det er et personlig valg om man ønsker å drikke mye, øite eller ingenting.

Hvorfor er det så mye mer i teressant om man liker alkohol eller ikke, i forhold til om man liker fisk eller ikke feks?

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Eia, her.

Jeg er nok altfor glad i vin til å velge å ikke drikke alkohol i slike settinger. (...)

Og så gjør jeg heller som Toffskij, reduserer mengden i stedet for å droppe det helt.

Og så kjører jeg aldri bil på fest - jeg går ut av min vei for å reise kollektivt, eller så kjører mannen. Jeg er ikke så vant til å være på fester hvor folk blir snydens, i grunnen, så slik sett spiller ikke min egen promille så stor rolle, men jeg trives veldig godt med vinen min og klorer meg fast i den. Jeg kan nok være like stor i kjeften edru, men det er noe med følelsen av to glass vin i blodet som for meg er ubetalelig.

[Toffskij]

Jeg har ikke sertifikat engang. Problem solved!

[Flubby]

Opprinnelig lagt inn av Dronningen, her.

Hadde jeg møtt edru-meg på fest, så hadde jeg ut fra erfaring visst hvor småteit edru-meg synes folk som drikker er, og hvor godt edru-meg husker absolutt alt som blir sagt og gjort. Ergo kan det legge en demper på hvordan jeg forholder meg til personen. Hvis jeg drikker og blir i fjasehumør (for det skjer også), så ønsker jeg på en måte at personene jeg fjaser med ikke skal vurdere situasjonen ut fra en en 100% rasjonalitet. Jeg vil ikke forholde meg til noen, som potensielt sitter og analyserer alt jeg sier, og kanskje bringer det med seg neste gang man møtes. Jeg forholder meg til meg selv - den andre varianten av meg.

Spesielt beklemt føler man seg på mandag på jobb etter årets julebord, når sjefen har lagt an på minst 5 av sine unge ansatte, avdelingslederen sovnet innelåst på et toalett, mens din nærmeste kollega satt i en krok og gråt sine modige tårer fordi "ingen var glad i henne". Hvordan folk blir når de drikker påvirker hvordan jeg oppfatter dem som mennesker. Nevnte (forhenværende) sjef klarte jeg for eksempel aldri ta seriøst igjen etter det julebordet.
Folk reagerer forskjellig når de drikker. Jeg er utpreget introvert, og hvis jeg drikker blir jeg bare mer stille og tilbaketrukket, så den "sosiale gevinsten" uteblir, men jeg dømmer ikke de som mister litt hemninger like hardt når jeg selv har drukket som det jeg gjør når jeg er edru på fest.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Mjau, her.

Hvorfor er det så mye mer i teressant om man liker alkohol eller ikke, i forhold til om man liker fisk eller ikke feks?

Det er nok noe med at folk flest ikke har noe pasjonert forhold til fisken sin, mens alkohol for veldig mange (enten man liker det eller ikke) har en ganske stor betydning i livet, i alle fall i visse sammenhenger. Fisken gjør så vidt jeg veit ikke noe med hvordan folk oppfører seg eller føler seg, mens alkohol har en helt annen rolle som stemningsskaper - for mange. Jeg synes ikke det er rart at folk kan "undre seg" (som jo har blitt litt av et belastet uttrykk) over hvorfor andre gir avkall på denne gleden som f.eks. vin innebærer for en del av oss.

(Og nå skal jeg gi meg før jeg havner i enda en opphetet alkoholdiskusjon på nett. )

[Candy Darling]

Jeg undrer meg like mye over folk som ikke spiser sjokolade og sushi som over at de ikke drikker champis. :hedonist:

Også undrer jeg meg over folk som ikke leser, eller ikke liker musikk eller film eller å reise til nye steder. Det er jo ikke verre enn at jeg synes det er litt rart at noen ikke liker det jeg elsker. Det ER jo pussig at vi er sånn som gruppe, er det ikke? Men sikkert veldig bra, evolusjonsmessig.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Jeg undrer meg like mye over folk som ikke spiser sjokolade og sushi som over at de ikke drikker champis. :hedonist:

Også undrer jeg meg over folk som ikke leser, eller ikke liker musikk eller film eller å reise til nye steder. Det er jo ikke verre enn at jeg synes det er litt rart at noen ikke liker det jeg elsker.

Jepp. (Når det gjelder folk som ikke spiser sjokolade og godteri, kan jeg godt innrømme at undringen nesten skjærer over i ergrelse. )