Mammakveld (er jeg urimelig)

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av Myria, her.

Jeg har ennå til gode å møte noen som utelukkende er interessert i å snakke om stereotypiske kvinneinteresser som de du ramser opp, så jeg lurer veldig på hva slags kvinner du omgås.
De siste to ukene har jeg vært på to ulike "dameforsamlinger" og ikke ett eneste av disse temaene ble nevnt i løpet av treffene. Temaer jeg derimot kan huske ble diskutert er bl.a. jobb, jobbintervjuer, barn, OL i Oslo, maling av hus, løping/maraton, biler og ulikheter mellom skoler.

Dei snakkar ikkje utelukkande om det, men dei snakkar veldig mykje meir om det enn om andre ting. Godt mulig at eg har vore uheldig med kvinnene eg har hatt sosialt samvær med.
Men eg har høgt utdanna kvinnelige kollegaer med doktorgrad som gjerne kan snakke ein halvtime samanhengande om strikking eller hage. Og det er jo ingenting i vegen med å vere interessert i strikking eller hage! Det er berre det at eg ikkje er det....Eg kan ikkje strikke og kan knapt forskjell på roser og tulipaner. Når vi berre er kvinner tilstede rundt lunsjbordet på jobb blir det veldig mykje sånt snakk. Med ein gang det er minst ein mann der blir det snakka om heilt andre ting. Og ho som dagen før kun snakka om sylting av bær snakkar plutselig om kjønnsforskjellar i sjukefravær som eg syns er mykje meir interessant å diskutere.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Tangerine, her.

Av og til må man bare leve med at det blir invitert til mammakveld eller pappakveld. Og noen er mer surmaga enn andre. Sånn er det bare.

Leve med? Ehh, folk gjør da det. Men det må da være greit å ønske at ting kan bli bedre.

Og jeg synes det er dårlig argumentasjonsteknikk når man sier at det hadde vært mer inkluderende om også alenefedre kan komme på mammatreff og at det kanskje hadde vært bedre å ha mer åpne arrangement. Og da er faktisk argumentene som har kommet

*Så surmaget! (for å kunne ha med alle er drit kjipt ja. Skikkelig surmaget)
*Lev med det! (Som om dette er en helt ufravikelig del av livet på linje med senebetennelser og kreft)
*Skilte ønsker ikke det. (Ja. Det må man ta skikkelig mye hensyn til)

Ser dere ikke at dere som er for kjønnsdelte foreldrekvelder at dere ikke har noen gode holdbare argumenter? Det handler egentlig om at dere selv synes det er hyggeligere med bare damer og så finner dere på tulleargumenter.

Dere har sikkert GullOmaggio hele gjengen også.

[Pøblis]

Jeg synes du har en utrolig stereotyp og ganske fordomsfull oppfatning av andre kvinner, Simone.

Hva er det (stereotype) menn er opptatt av som er så mye mer spennende å snakke om?

[Snippa]

Jeg kan bare snakke for meg selv, esme, men jeg ville faktisk foretrukket å være eneste dame på mannetreff Jeg ender alltid opp med å prate fotball med gutta, og kunne ikke brydd meg mindre om interiør, hage osv. Likevel synes jeg altså det er helt ok at det innimellom inviteres til mamma/pappakveld.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Dei snakkar ikkje utelukkande om det, men dei snakkar veldig mykje meir om det enn om andre ting. Godt mulig at eg har vore uheldig med kvinnene eg har hatt sosialt samvær med.
Men eg har høgt utdanna kvinnelige kollegaer med doktorgrad som gjerne kan snakke ein halvtime samanhengande om strikking eller hage. Og det er jo ingenting i vegen med å vere interessert i strikking eller hage! Det er berre det at eg ikkje er det....Eg kan ikkje strikke og kan knapt forskjell på roser og tulipaner. Når vi berre er kvinner tilstede rundt lunsjbordet på jobb blir det veldig mykje sånt snakk. Med ein gang det er minst ein mann der blir det snakka om heilt andre ting. Og ho som dagen før kun snakka om sylting av bær snakkar plutselig om kjønnsforskjellar i sjukefravær som eg syns er mykje meir interessant å diskutere.

Dette er jeg helt enig i. Samtalene pleier å bli bedre når det ikke er bare et kjønn tilstede.

(Og hvordan vet jeg hvordan det er når det bare er menn tilstede tror dere? Joda, mine kollegaer har gjort det snedige skiftet i hodet sitt at de har omdefinert meg til sosiologisk mann slik at de ikke trenger å bli konfrontert med fordommene sine. Men jeg har tvunget dem til å ta stilling til hvilke juleøredobber som skulle kjøpes i år. Så de slipper ikke helt unna da.

Det ble forresten disse vakre her

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Dere har sikkert GullOmaggio hele gjengen også.

Nå måtte jeg google GullOmaggio. Fint ord.

Likte den med røde striper best da.

[Bluen]

Opprinnelig lagt inn av Simone, her.

Eg har store problemer med reine dameforsamlingar sjølv. Det er noko med tema som ofte blir diskutert der som absolutt ikkje matcher mine interesser. Eg er totalt uinteressert i hage, gardiner, interiør, handarbeid, matlaging, sminke, frisøranbefalingar og alt sånt. Så eg blir gjerne sittande veldig stum og føle meg teit.

Ho-ho, jeg skjønner at jeg er heldig - kan ikke huske en eneste slik samtale, og definitivt ikke på de to "mammatreffene" vi har vært bedt på.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Ser dere ikke at dere som er for kjønnsdelte foreldrekvelder at dere ikke har noen gode holdbare argumenter? Det handler egentlig om at dere selv synes det er hyggeligere med bare damer og så finner dere på tulleargumenter.

Det blir jo litt rart å anta noe på andres vegne, slik du her gjør. Og at man synes delte kvelder er helt ok, betyr ikke at man IKKE vil på kvelder med blandede kjønn, eller at man liker bedre å være sosial med damer mer enn med menn. Selv trives jeg godt med menn, og har ofte mer til felles med menn enn md damer som kun snakker om mat og strikking. Men slike damer møter jeg sjelden.

Men det er interessant tema du reiser. Hvorfor er det vanlig å gjøre slik? Jeg har tenkt litt, og her er mine forslag til hvorfor.

-Det er veldig vanlig og sosialt konvensjonelt å dele på kjønn. Feks inviteres barn ofte i jente/guttegrupper i bursdager. Fotball er mange steder delt inn i lag etter kjønn, selv på de laveste trinnene. Mange har flest nære venner av samme kjønn. Det betyr selvsagt ikke at det ikke kan endres, men det er jo like fullt et tungt moment å ta med i beregningen.
-En del par liker ikke å snakke med mennesker de ikke kjenner av det annet kjønn. Det har jeg sett flere skrive her inne, og jeg har også hørt andre si det. Praten glir lettere, noen åpner seg mer opp når de er i en gruppe med folk av samme kjønn. Mulig noen har sjalu partnere, eller er redde for at noen skal tro de er på sjekkern, hva vet jeg.
-Noen ganger har kjønn noen felles interesser/temaer det kan snakkes om, som blir smøremiddel i en sosial seting der men egentlig ikke kjenner så mange. I Junior sin klasse er feks halvparten av fedrene veldig opptatt av fotball, praten glir lett mellom disse.
-hensyn til flerkulturelle

Løse ting jeg husker har blitt snakket om på våre mammakvelder har vært migrene, lærer, foreldresamtaler på skolen, jobbsituasjon, sengevæting, oppdragelse, småsøsken, lekselesing, permisjonsprat, grensesetting, utfordringer knyttet til pc-spill, deltidsjobb-erfaringer, ekstraundervisning, SFO, hvor man kommer fra, barnas fritidsaktiviteter, fødsel, trening mm.

Det meste kunne nok vært snakket om med menn til stede/i blandet gruppe. Men likevel tror jeg Nadia fra Pakistan hadde holdt seg mer taus med min mann ved siden av seg, fremfor mot meg. Hun er ihvertfall ganske taus sånn ellers. Det samme gjelder for noen av de andre, de deler mindre.

Jeg synes møtene har vært nyttige. Jeg har blitt bedre kjent med mødrene til jentene i klassen - som Junior ikke er så opptatt av. Meget nyttig, de skal jo være i samme lokalmiljø lenge, og vips er de på fest når de er 16 og trenger hjelp av voksne. Jeg har lettere for å hilse på dem når jeg ser dem andre steder, fordi jeg kjenner dem bedre. Det er lettere å spørre andre om en tjeneste når jeg føler jeg kjenner de bedre.

Men det betyr altså IKKE at jeg liker bedre å være sammen med kvinner enn menn.

[Tangerine]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Leve med? Ehh, folk gjør da det. Men det må da være greit å ønske at ting kan bli bedre.

Og jeg synes det er dårlig argumentasjonsteknikk når man sier at det hadde vært mer inkluderende om også alenefedre kan komme på mammatreff og at det kanskje hadde vært bedre å ha mer åpne arrangement. Og da er faktisk argumentene som har kommet

*Så surmaget! (for å kunne ha med alle er drit kjipt ja. Skikkelig surmaget)
*Lev med det! (Som om dette er en helt ufravikelig del av livet på linje med senebetennelser og kreft)
*Skilte ønsker ikke det. (Ja. Det må man ta skikkelig mye hensyn til)

Ser dere ikke at dere som er for kjønnsdelte foreldrekvelder at dere ikke har noen gode holdbare argumenter? Det handler egentlig om at dere selv synes det er hyggeligere med bare damer og så finner dere på tulleargumenter.

Dere har sikkert GullOmaggio hele gjengen også.

Dårlig argumentasjonsteknikk har du veldig rett i, jeg burde ikke skrive i denne diskusjonen i det hele tatt uten å følge bedre med i hva som egentlig skrives her.

Så beklager at jeg er litt "teit" og kjapp i svarene. :må tilbake til jobb (med bare menn, forøvrig):

[Niobe]

Åh, don't get me started... I podens klasse så er det ikke bare det at de foretrekker å treffes bare mødre, men helst bare jentemødre.

[Simone]

Opprinnelig lagt inn av pøbelsara, her.

Jeg synes du har en utrolig stereotyp og ganske fordomsfull oppfatning av andre kvinner, Simone.

Hva er det (stereotype) menn er opptatt av som er så mye mer spennende å snakke om?

Eg anar naturlig nok ikkje kva menn snakkar om når dei er aleine, sidan eg ikkje er der då. Men når menn er med meg (og andre kvinner) snakkar dei om det som kvinner snakkar om når dei er med menn. Det kan vere faglige diskusjonar, aktuelle saker i nyhetene, situasjonen i psykiatribehandlinga i Norge, sjukefravær, verdensproblemer, elbilar, bilkø, den idioten du holdt på å kræsje med på veg til jobb, ein dokumentar eller film vi har sett på TV, morsomme episodar vi har opplevd hos tannlegen, tabbar vi og andre har gjort, småkranglar vi har hatt med partner heime som blei litt komiske sette i ettertid osv. Absolutt ikkje noko som ein i utgangspunktet skulle trenge ein mann for å diskutere, men av ein eller anna grunn havnar diskusjonen lettare på sånne tema i lunsjen dersom det er minst ein mann der.
Heldigvis er ikkje fotball eit tema blant menn eller kvinner her på jobb. Det er eg også totalt uinteressert i.

Det aller verste eg har opplevd av reine dameforsamlingar er vorspiel med ein gjeng kvinnelige førskulelærar-studentar då eg sjølv var student. Hjelp! Det bestod av å sminke kvarandre og prøve diverse antrekk mens vi drakk vin og sang med på musikken på anlegget og dansa litt innimellom. Langt utanfor mi komfortsone. Og eg kunne ikkje berre gå heim igjen, for festen var i bufellesskapet der eg budde. Eg trur det var den opplevelsen som virkelig satte i gang min angst for reine kvinneforsamlingar. Det var ein forferdelig ubehagelig opplevelse. Har aldri følt meg så utanfor før i heile mitt liv. Hadde eg vore Esme hadde eg sikkert takla det med litt ironisk distanse, men eg følte meg berre heilt lost. Ei av dei som var der var mi beste veninne då og ho er det framleis. Eg har ingen problem med å tilbringe hundre kveldar på rad med ho aleine. Då driv vi ikkje med sminking og prøving av klær. Men ho glei rett inn i mengda på denne festen og såg ut til å ha det kjempestas. Så ho har tydeligvis sider ved seg som ho drar fram i reine kvinneforsamlingar som ikkje blir så tydelige når det er menn der eller når ho er med meg aleine.
Og sånn føler eg at det er med eindel kvinner. Det er akkurat som om eg manglar noko som dei har. Vanskelig å forklare. Viss det gjer meg fordomsfull å meine dette får det heller berre vere.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Ser dere ikke at dere som er for kjønnsdelte foreldrekvelder at dere ikke har noen gode holdbare argumenter? Det handler egentlig om at dere selv synes det er hyggeligere med bare damer og så finner dere på tulleargumenter.

Snasent argument.

Måtte kikke over diskusjonen en gang til, for å se om det er noen som brennende kjemper for kjønnsdelte arrangementer.

Men det er det jo ikke.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av LilleRosin, her.

Snasent argument.

Måtte kikke over diskusjonen en gang til, for å se om det noen som brennende kjemper for kjønnsdelte arrangementer.

Men det er det jo ikke.

Det er nokså hardt fremdiskuterende på at det er skikkelig dårlig/surmaget/antiflerkulturelt å argumentere for å ha ikke-kjønnsdelte arrangement.

[LilleRosin]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Det er nokså hardt fremdiskuterende på at det er skikkelig dårlig/surmaget/antiflerkulturelt å argumentere for å ha ikke-kjønnsdelte arrangement.

Det ser ikke jeg.

Mitt overordna inntrykket er at minst like mange er motstander av kjønnsdelte arrangementer. Og de som går på sånt, synes egentlig det er hyggeligst i blanda lag eller kanskje aller helst bare sammen med menn side damelag er så skravlete og damete og har så uinteressante temaer.

[Bokormen]

Jeg synes mammakvelder er mest problematisk om de er de eneste formene som sammenkomst for foreldrene. At det av og til er bare mammaer/bare pappaer/kom den som vil er helt ok. (Samtidig synes jeg det er en uting med altfor mange arrangementer. ) Her vi bor er vi fortsatt der at det er stor overvekt av mødre i FAU og på foreldremøter, men jeg tror det har løsnet litt.

[vixen]

La merke til at alle klassekontaktene på førstetrinn var damer her. Både fast og vara.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Bokormen, her.

Her vi bor er vi fortsatt der at det er stor overvekt av mødre i FAU og på foreldremøter, men jeg tror det har løsnet litt.

Den tendensen er her også. I tillegg til at kvinner i mitt område er mer ivrige på å invitere venninner hjem til seg for å møtes og prates. Og slik tror jeg det er mange steder, jf alle som har forening/syklubb.

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av vixen, her.

La merke til at alle klassekontaktene på førstetrinn var damer her. Både fast og vara.

De siste 3 årene har det kun vært en mann i FAU i vår barnehage (bestående av 6 personer), nemlig min mann som har sittet alle tre årene. Nytt FAU ble nylig valgt; igjen 5 kvinner og 1 mann.

[Pepper Lemon]

Opprinnelig lagt inn av nolo, her.

Min datter er begynt på konfirmasjonsforberedelser i kirken, og i går var vi på foreldremøte i den forbindelse. Der inviterte ungdomslederen like godt alle mødrene på en mammakveld der vi blant annet skulle sy knapper i konfirmantkappene.

Hva skrev du i mailen din? "Beklager, jeg kan dessverre ikke komme. Tidsmaskinen min er i ustand, og jeg har derfor ingen mulighet til å transportere meg tilbake til 1903."

[Simone]

Hos oss var det ein mann i FAU på skulen i fjor. Det samme i barnehagen. Då hadde det vore reine kvinnegrupper i mange år.