- Bedre resultater med leksefri skole

[Bomull]

Interessant. Jeg er ikke noe mindre negativ til lekser nå enn jeg var, nei. Tvert om.

[Dronningen]

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Min erfaring er at leksene ofte brukes til å delegere tilpasset opplæring til foreldrene, og da i begge ender av skalaen. Jeg synes dette er prinsipielt galt, fordi det sementerer sosiokulturelle skiller, men samtidig sitter det veldig langt inne for meg å gi avkall på denne muligheten til å gi ekstraundervisning og fordypning til mine egne barn. Særlig i perioder hvor de har lærere jeg ikke er videre imponert over faglig. Jeg har nemlig ikke så stor tillit til at et nytt leksefritt heldagsskolesystem vil klare å gjøre den nødvendige tilpassingsjobben (jeg tror ikke noe på at det vil bli ordentlig prioritert). Kall meg gjerne kynisk.

Veldig enig i denne. Jeg har jo ytret meg tidligere her om ettermiddagene med tre som gjør lekser. Det tar tid, det krever mye engasjement fra oss, og det kan være strevsomt å få alt til å gå opp. Samtidig ser jeg jo på det som viktig. Skolen klarer ikke å fange opp alt, og det er store klasser. Vi ser at vi kan bidra. Vi kan gi råd, hjelperegler, avdekke misforståelser, spørre, snakke, forklare, vise eksempler, søke på Web, se filmer og utvide rammene. Og ikke minst liker ungene det, da det er trygt og forutsigbart. Det er stilasprinsippet innen pedagogikken i praksis. Situasjonsbetinget støtte, der man gradvis over tid kan trekke seg mer og mer tilbake etter hvert som de blir mer selvstendige. Men noe støtte må det være skal de klare å bevege seg inn i nye utviklingssoner, der de skal vokse og nå et nytt nivå. Når det er akkurat litt vanskeligere enn det de har gjort før.

Leksehjelp på skolen pr. i dag er jo leksetid, dvs. de får gjøre lekser, men får ikke hjelp. Er du usikker da, så bærer det åt skogs. I går hadde vi faktisk den samme opplevelsen som det som strevet om i en nettavis nylig - vi måtte viske ut en lekse, og gjøre på nytt. Heldigvis uten tårer og drama, men poden var jo litt oppgitt han også. Ingen hadde stilt noen spørsmål eller gitt stikkord for å lede ham på vei. Så da satt han der, og skrev det beste han kunne, det var bare det at han hadde misforstått, og da ble det jo ikke det de skulle lære og sitte igjen med.