Sv: Tør du stille deg selv ubehagelige spørsmål? (Odin-saken)
Så klart jeg gjør det, og er obs på hvordan mine barn oppfører seg mot andre. Begge mine barn har blitt mobbet - og har kommet ut av det noenlunde greit. Det kan føre til at de får høyere terskel for å plage andre, eller det kan føre til at de "endelig" kan hevde seg med å "endelig" ikke være den som blir plaget, men som kan være kjip med andre.
Sånn funker gjerne folk. Det er en hel drøss voksne mennesker som ikke har vært in-crowd som ungdom, som kaster seg over muligheten for å endelig være "hipp og kul" og stenge ut andre voksne på for eksempel arbeidsplasser eller forum, for den del.
Min eldste kom hjem med en av gutta i klassen han ikke hadde hatt med hjem før, og fortalte meg at "alle i klassen har plaget ham. Jeg også. Så nå vil jeg gjøre opp for meg." Ergo - både en som har plaget - og superempatisk.
|