Har du et glamorøst syn på samlivet?

[IOA]

Jeg tror i hvert fall ikke min kjære har det. Jeg ble gravid omtrent rett etter at vi traff hverandre, så mens vi ble kjent var jeg en hormonbombe med uforutsigbare humørsvingninger. Men han har nå holdt ut da.

Jeg tror det er mye i det Heiko sier over her, at man må bestemme seg for å være et del av et par. I hvert fall tror jeg det er det som har fungert for oss, og som gjør at vi fortsatt er sammen. Det å ha ni og en halv måned på å være et par alene før vi ble tre har satt oss på en stor prøve, men samtidig var det bare å ta seg sammen og få det til å fungere, siden det var det vi ville (ikke til enhver pris altså).

"Glamour" for meg er at mannen står opp og lar meg sove, at han lager favorittretten min til middag (den eneste han kan!), at han gir meg massasje, at han sender hyggelige SMSer osv. Ikke så veldig kravstor. Min kjære er forresten ikke særlig glamorøs av seg. Da han fridde hadde vi kjøpt ringer fordi det var så billig i utlandet. "Syns du det passer å gifte seg i august?"