Hva er den dyreste veska du eier?

[Lisa]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

Hører du deg selv da?

Ja, og hvorfor sier jeg det? Det er jo nødvendig for å minne deg på at du ikke eier sannheten. Det finnes folk som verdsetter andre ting en deg men jeg har ikke behov for å moralisere over din smak og dine prioriteringer slik halve Norge nå sitter å gjør ovenfor disse veskene.

[Cuyahoga]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Ja, og hvorfor sier jeg det? Det er jo nødvendig for å minne deg på at du ikke eier sannheten. Det finnes folk som verdsetter andre ting en deg men jeg har ikke behov for å moralisere over din smak og dine prioriteringer slik halve Norge nå sitter å gjør ovenfor disse veskene.

Men hvor sier jeg at jeg eier sannheten? Jeg sier at for meg er det uaktuelt å bruke penger på dyre designvesker til ungene, fordi det for meg ikke fyller en funksjon, du sier at det er uaktuelt å bruke mye penger på ski til ungene. Jeg tar det ikke personlig, men det gjør tydeligvis du?

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Problemet er jo at det ikke er rom for være anderledes. Og når en hel haug ungdom liker akkurat den samme veska, jakka eller mobiltelefonen og mener at ikke noe annet duger, da er det ikke genuin subjektiv interesse det bunner i, rett og slett.

Nettopp.

Og Lisa, da handler det om å se kul ut eller å skulle passe inn. Jeg kan ikke skjønne noe annet.

Man må ha ski på bena, helst med riktig spenn, for å passe inn i et langrennsmiljø også, men det gjør deg ikke spesielt kul.

[Tallulah]

Det er jo like teit når fotballgutter mener de må ha sko i Ronaldokvalitet i 12-årsalderen, og det reageres på at det er fullstendig unødvendig også.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Det er jo like teit når fotballgutter mener de må ha sko i Ronaldokvalitet i 12-årsalderen, og det reageres på at det er fullstendig unødvendig også.

Jepp, senest i januar var det oppslag om dette:
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/f...kr/a/23373446/
Med god grunn.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns en genuin interesse for fashion, det være seg vesker eller annet er like akseptabel som en genuin interesse for ski eller data. Og jeg syns ikke det er problematisk at man sparer til noe man har veldig, veldig lyst på, samme hvilke sjanger det er i.

Problemet er jo at det ikke er rom for være anderledes. Og når en hel haug ungdom liker akkurat den samme veska, jakka eller mobiltelefonen og mener at ikke noe annet duger, da er det ikke genuin subjektiv interesse det bunner i, rett og slett.

Nemlig!


Jeg tror ikke ungjenter flest var genuint opptatt av 2xu-tights da alle skulle spare til slike. Ikke var det egenskapene ved tightsen heller som ble vektlagt. Hadde det vært det hadde jentene brukt dem på skolen fremdeles, men det gjør de ikke.

[Albertine]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg tror ikke ungjenter flest var genuint opptatt av 2xu-tights da alle skulle spare til slike. Ikke var det egenskapene ved tightsen heller som ble vektlagt. Hadde det vært det hadde jentene brukt dem på skolen fremdeles, men det gjør de ikke.

De har visst ikke fått med seg at det ikke er kult lenger på min skole. Der brukes de nærmest som uniform.

[Guava]

Eldstesønn her har smørefrie ski som egentlig er mine og som kostet 1700 inkludert sko og bindinger. For ham ville det være helt tullete å hatt dyre ski siden han ser på ski som et nødvendig onde. I klassen hans er det en god del som har dyrt utstyr, men det er ene og alene fordi de trener langrenn aktivt. Jeg tror ikke noen av de med billigutstyr synes det er dumt eller rart at langrennsgutta har dyrere utstyr enn dem.

Vi har derimot brukt litt penger på instrumenter siden vi bruker relativt mye tid på musikk. Jeg tror ikke det heller er noe som påvirker andre i klassene til ungene i særlig grad. Det virker ikke sånn i alle fall.

iPhone derimot virker sånn og jeg er derfor litt ambivalent med tanke på å la min gå i arv. Den er knapt brukbar slik den er nå, men jeg er ganske sikker på at en av ungene gjerne ville hatt den bare "fordi".

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av Cuyahoga, her.

I tillegg er jeg for min egen del mye mer positiv til å legge penger i idrettsutstyr som blir mye brukt (for vår del ski, skøyter og sykler), og som holder ungene i fysisk aktivitet og som de lærer noe av å bruke (de blir bedre til å gå på ski av å gå på ski) og en forholdvis dyr PC eller Mac som blir brukt til skolearbeid og til å lære noe enn jeg er til å betale mye for en veske som ikke har noen annen funksjon enn å se kul ut. Man lærer ikke noe av å bruke en kul veske, man blir ikke flinkere til noe av å gå med en kul veske. Man ser bare kulere ut (i egnes øyne, that is), og jeg er opptatt av å formidle til ungene at man trenger bare et begrenset fokus på eget ytre, og desto mer på egne evner.

Jeg syns Peder Kjøs hadde noen veldig interessante refleksjoner rundt dette med pengebruk, som jeg har tenkt til å ha i bakhodet videre. Og jeg kjenner meg veldig igjen i dette. Jeg får mye dårligere samvittighet av å bruke mange tusenlapper på en veske som skal holde i mange, mange år, enn jeg får av å bruke tilsvarende sum på en MacBook Air, som garantert ikke kommer til å holde like lenge.

Og skal jeg være helt ærlig, så er ikke vesken noe mindre nyttig, for meg, enn det Mac'en er. Og begge deler kunne jeg fått rimeligere varianter av, som hadde fylt nøyaktig samme funksjon.

Jeg legger glatt ned masse penger i sportstøy og sportsutstyr, under parolen at det er viktig at utstyret har god kvalitet for at det skal bli morsomt. Men jeg tenker meg om to ganger før jeg legger like mye penger i en vinterjakke, som skal holde flere sesonger. Fæncy , dyr sportsklokke, null problem, pen, smykkeklokke, njæ - er ikke det litt dyrt, når jeg kan få noe billigere?

Jeg tror det er et poeng å gå litt i seg selv og tenke på hva det er man reagerer på. Og er det egentlig et problem at ungdom bruker mye penger på noe, hvis de har et bevisst forhold til kostnaden, og hva det er de bruker pengene sine på?

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Gaia, her.

Og er det egentlig et problem at ungdom bruker mye penger på noe, hvis de har et bevisst forhold til kostnaden, og hva det er de bruker pengene sine på?

Bør du ikke ta med i denne rekken at de bør være bevisst på hvordan de påvirker de rundt seg og behandler de rundt seg som har andre preferanser eller annen økonomi? Jeg synes ikke det går an å se bort fra det selv for ungdommer. Selv min 8-åring skjønner at når ikke "alle andre" har råd til en ting, er det lurt at flere holder igjen og ikke kjøper noe man strengt tatt ikke trenger. Det betyr ikke at man aldri skal kunne spare til og unne seg noe ekstra fint. Men i ungdomsmiljøer der det er press på klær, vesker osv. synes jeg ungdommene bør læres opp til å ha et bevisst forhold til mer enn kostnadene på det de kjøper seg.

Akkurat som jeg mener vi voksne skal tenke over hvordan vårt forbruk (enten det gjelder det vi handler til oss selv eller ungene våre) påvirker mennesker rundt oss og miljø.

[Strå]

Jeg mener, som flere her har sagt, at forbruksmønsteret vårt er noe overdimensjonert. Det kommer vel strengt tatt ikke av at man kjøper seg dyre ting, det kan av og til heller være lurt. Tre ting slår meg som unødvendig:

• Kjøpe ting man strengt tatt ikke trenger, som bukse nummer 11 og ny PC fordi den gamle ikke er fancy nok.
• Kjøpe dårlig kvalitet, så man "må" bytte ut gammelt med nytt raskere enn nødvendig.
• Kjøre til steder man kunne brukt kollektivt/sykkel/beina uten for mye pes.

Den diskusjonen tror jeg mange kunne trengt å ta med seg selv innimellom, røske opp litt lissom.

Kjøp gjerne en dyr veske, det må ungdommen gjerne gjøre også, så lenge den faktisk brukes, ikke faller fra hverandre når man ser på den og man ikke skaffer noe nytt "hele" tiden.

Bare så det er sagt, jeg har helt sikkert litt å røske opp i selv også...

[millact]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Jeg syns en genuin interesse for fashion, det være seg vesker eller annet er like akseptabel som en genuin interesse for ski eller data. Og jeg syns ikke det er problematisk at man sparer til noe man har veldig, veldig lyst på, samme hvilke sjanger det er i.

Problemet er jo at det ikke er rom for være anderledes. Og når en hel haug ungdom liker akkurat den samme veska, jakka eller mobiltelefonen og mener at ikke noe annet duger, da er det ikke genuin subjektiv interesse det bunner i, rett og slett.

[Candy Darling]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Eldstesønn her har smørefrie ski som egentlig er mine og som kostet 1700 inkludert sko og bindinger. For ham ville det være helt tullete å hatt dyre ski siden han ser på ski som et nødvendig onde. I klassen hans er det en god del som har dyrt utstyr, men det er ene og alene fordi de trener langrenn aktivt. Jeg tror ikke noen av de med billigutstyr synes det er dumt eller rart at langrennsgutta har dyrere utstyr enn dem.

Vi har derimot brukt litt penger på instrumenter siden vi bruker relativt mye tid på musikk. Jeg tror ikke det heller er noe som påvirker andre i klassene til ungene i særlig grad. Det virker ikke sånn i alle fall.

iPhone derimot virker sånn og jeg er derfor litt ambivalent med tanke på å la min gå i arv. Den er knapt brukbar slik den er nå, men jeg er ganske sikker på at en av ungene gjerne ville hatt den bare "fordi".

Men på ETT vis kan man jo si at det er enda verre. Det betyr at man blir helt ekskludert fra både å drive langrenn og musikk hvis man ikke har råd til utstyr som gjør at man kan prestere på noenlunde jevnt nivå?

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Men på ETT vis kan man jo si at det er enda verre. Det betyr at man blir helt ekskludert fra både å drive langrenn og musikk hvis man ikke har råd til utstyr som gjør at man kan prestere på noenlunde jevnt nivå?

Det kan du si.
For musikk finnes det heldigvis muligheter for leie om man ikke har råd. Dessuten er det (med mindre man spiller tuba og skal ha kvalitet) billigere å kjøpe et jevnt godt instrument som man har i 30-40 år enn om man har en veskehobby hvor man må bytte ut jevnlig for å henge med.

Idrett er dyrt om man skal satse og der vet jeg at folk sliter. Samtidig er det ikke noe som påvirker fellesarenaen som skolen er i særlig grad med mindre flertallet driver med det samme.

Og om man må ha veske til 13000 og jakke til 7000 for å bli akseptert i gjengen kan man i alle fall ikke drive med langrenn eller musikk i tillegg.

[noen]

Opprinnelig lagt inn av Candy Darling, her.

Men på ETT vis kan man jo si at det er enda verre. Det betyr at man blir helt ekskludert fra både å drive langrenn og musikk hvis man ikke har råd til utstyr som gjør at man kan prestere på noenlunde jevnt nivå?

Her får man låne instrumenter gjennom kulturskolen, tror jeg, unntatt piano.

Langrenn er en sport som strever med å rekruttere bredt fordi utstyr koster for mye og det krever en del foreldreoppfølging. Nå er ikke langrenn en veldig stor sport er vi bor (det er bare én til fra skolen på eldstes trinn som er med på trening og ingen på yngstes), så her er ikke det et problem, men det vil selvfølgelig være det i områder der "alle" er med på ski. Eller andre fritidsaktiviteter som koster som "alle" er med på.

Men skolen der veskene og jakkene og telefonene diskuteres er likevel litt annerledes, synes jeg. Du kan ikke velge vekk skolen og det finnes ikke alternativer. Der møtes alle ungdommene hver eneste dag.

Men siden dette presset ikke finnes over alt, men er fenomener på noen trinn eller noen skoler, mener jeg det må være gode muligheter for å gjøre noe med det. Å jobbe med klassemiljø og skolemiljø sammen med elever og foreldre slik at hva du eier og hvor rik foreldrene dine er ikke får noen betydning, bør være en realistisk vei å gå.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av noen, her.

Bør du ikke ta med i denne rekken at de bør være bevisst på hvordan de påvirker de rundt seg og behandler de rundt seg som har andre preferanser eller annen økonomi? Jeg synes ikke det går an å se bort fra det selv for ungdommer. Selv min 8-åring skjønner at når ikke "alle andre" har råd til en ting, er det lurt at flere holder igjen og ikke kjøper noe man strengt tatt ikke trenger. Det betyr ikke at man aldri skal kunne spare til og unne seg noe ekstra fint. Men i ungdomsmiljøer der det er press på klær, vesker osv. synes jeg ungdommene bør læres opp til å ha et bevisst forhold til mer enn kostnadene på det de kjøper seg.

Akkurat som jeg mener vi voksne skal tenke over hvordan vårt forbruk (enten det gjelder det vi handler til oss selv eller ungene våre) påvirker mennesker rundt oss og miljø.

Jeg tenker at det ligger nettopp i det jeg skrev om å ha et bevisst forhold til hva de bruker penger på. Og at man som forelder skal bli flink til å lære opp barna til å kjenne etter hvor dypt ønsket stikker og om man ønsker seg noe fordi "alle andre" har det eller fordi man genuint ønsker seg det helt selv. Dessuten bør det ligge en god porsjon egeninnsats til bunn, hvis man skaffer seg noe fint, som man virkelig ønsker seg. Snupp har f.eks. kjøpt seg en PS4, for helt egne penger, etter å ha ønsket seg en PS i mange år (vi har en Wii i huset fra før, og jeg så ikke behovet for enda en spillmaskin). Han har jobbet hardt for pengene, og har et veldig bevisst forhold til hvor mye innsats det krever å skaffe seg en slik maskin, og da tenker jeg det er veldig lett å forklare andre han kjenner at dette ikke er noe han bare har fått, det er noe han faktisk har tjent seg opp penger til å kjøpe selv.

[Candy Darling]

Jeg tror for det første at fenomenet er svært overdrevet på landsbasis, og at det også ofte bare dreier som om visse helt spesielle delmiljø som slett ikke alle ønsker å være en del av. I hvert fall hvis vi snakker om vesker over 5000 - det kan godt hende at disse som ligger i prisklasse 1500-2500 er mer gjengs.

Jeg tror også for det andre at dyre mobiltelefoner og en del andre slike markører er mye vanskeligere å komme seg bort fra. Jeg hadde i hvert fall ingen problemer med å snobbe oppover på dyre dynejakker med å si at jeg synes det var stygt og teit. En mobil er noe de fleste etter hvert (føler at de) trenger, og jeg tror det er mye vanskeligere prøve seg med at man heller vil ha en avlagt dumbfon enn en eple 6. Det samme for den del å ikke ha en PC som er god nok til Minecraft, som er min største pressynd i år (men som jeg tok et aktivt og bevisst valg på, likevel).

Vi skal absolutt være obs som foreldre på markører som gir helt unødig klasseskille, men å bruke kun vesker som en symbolsak synes jeg er like beklagelig som alle andre symbolsaker. Ikke minst fordi det gir oss alle andre en så god grunn til å klappe oss selv på skulderen, vi som ikke kjøper epler eller MK-er til de håpefulle.

[Guava]

Vi bør hverken klappe oss på skulderen eller bruke det at alle andre kjøper andre ting som unnskyldning.

Det er veldig lett å komme i forsvar om akkurat "sin" greie blir brukt som eksempel. Og det er ikke bedre med eplefoner fordi alle skal ha det eller minecraft-pc fordi alle skal ha det.

Vi bruker alt for mye. Det er problemet. Et godt bidra til å redusere er å ikke være hodeløse når det handles. Heller handle en veske til 13000 til en genuin veskeelsker enn å kjøpe det fordi alle andre har det og heller kjøpe en minecraft-pc til en blodfan enn til noen som ikke egentlig bryr seg. Problemet er vel at mange får alt på toppen av hverandre og totalen blir ganske voldsom.

Så kan man si at man ikke opplever det sånn der man bor. det sier vel jeg også, men pokker heller. Forbruket er enormt og det må ned, om man bor i Bærum eller om man bor i Alvdal. Forskjellen på mengden man kan kjøpe handlet om økonomi og der er det forskjeller. De som har mye penger bruker i snitt mer og belaster miljøregnskapet mer enn de som har mindre. Det er også vanskelig å begrense når man har råd. Har man ikke råd begrenser det i seg selv.

Det er "har du råd har du lov" uten tanke på at man lever i et samfunn som er skremmende.

Jeg har lite lyst til at hver innbygger i India skal reise like mye med fly som meg. Ansvaret for å holde igjen ligger tyngre på meg enn på en gjennomsnittlig inder.

[Billa]

Jeg synes rett og slett uniformering er litt kjedelig, uavhengig av om det er iPhone, Omaggiovaser, Hunterstøvler eller MK-vesker. Prislappen er egentlig ikke avgjørende for mitt syn, selvom det så klart er mer tydelig at man har god nok råd til å prioritere dyrt når man går med såkalte luksusmarkører som er synlige i hverdagen. Køen var lang ved kassa i MK-avdelingen på Steen og Strøm i dag, og jeg kan ikke skjønne at alle vil ha det samme. Ikke fordi det er spesielt dyrt, men fordi det jo er likt det alle andre har.

Å kjøpe teknisk utstyr som brukes i idrett synes jeg er annerledes. Det handler om en hobby og progresjon og utvikling i det man driver med. Og sikkerhet i mange tilfeller, og DET er viktig, synes jeg. :hestejentemamma:

[Candy Darling]

Jeg synes også uniformering er veldig kjedelig, og det kan godt hende at oppveksten min uten Bushnel og Millét var med på å forme det. Til gjengjeld har Tally sagt at jeg har en flott stil.