Sliten ektemann med psykisk syk kone

[Cumulus]

Det er innført en ny ordning for å få psykolog i Oslo nå, jeg vet ikke om det gjelder for resten av landet. Her ringer man et telefonnummer for å få opplyst hvilke psykologer som har ledig kapasitet, og så får man nr til disse. Da skal det ikke ta lang tid å få psykolog.

Vedrørende fysioterapi går det jo ann å betale noen timer selv før man får en med avtale.

[polarjenta]

Jeg har ikke opplevd det å ha en syk partner, men jeg har opplevd å være syk, og i tillegg alene med 2 barn på 3 og 6 år(hadde ikke noe regelmessig samvær med far, så det meste falt på meg). Det jeg fort innså var at jeg bare måtte legge listen veldig lavt, det vil si at jeg gjorde det jeg måtte av husarbeid, og prøvde å ta det på dager der jeg var i relativt fin form(dvs nokså sjelden). Jeg brukte tv som avlastning om ungene kranglet mye, og la rett og slett bort den dårlige samvittigheten. Jeg sørget for at ungene hadde rene klær, at de fikk mat, og at de fikk masse kos. Jeg sørget også for nok søvn, dvs at jeg la meg tidlig, selv om det innimellom var litt deilig å bare sitte i sofaen og slappe av etter at ungene var lagt.
I tillegg hentet jeg sjelden guttene veldig tidlig i barnehagen, det var ikke helt lett, men jeg måtte bare legge bort den dårlige samvittigheten når det gjaldt det også.

Jeg hadde jo den fordelen at jeg deler av den tiden jeg var syk så var jeg sykemeldt, men i løpet av det året jeg var mest syk så jobbet jeg en god del redusert, aktivt sykemeldt osv, så helt fri var det jo ikke.

Nå er jeg vel stort sett frisk selv om jeg har noen dager innimellom som er dårlige, men det er jo slitsomt å være alene med aktive barn, som også strever med sitt.

Mitt råd er rett og slett; Legg listen lavt.

[Nip]

Opprinnelig lagt inn av oslo78, her.

Yoga var veldig fint for meg - etter et år. Før det bare svimte jeg av om jeg fant på noe sånt...

Barneaktivitet er slett ikke det optimale for å bli frisk, men det er vanskelig å velge bort barna sine, og den aktiviteten man får ved å være sammen med den kan være nok en periode - i hvert fall var det det for meg. Fremdeles er det sånn at jeg må være ytterst forsiktig i ferier, da har jeg ingenting å gå på fordi barna er nok i seg selv.

Enig i at det er bra med ulike råd, jeg ville bare være en motvekt til alle dem som "maste" om mer aktivitet. Mitt råd er at hun får hjelp av lege til å reise bort et sted i noen uker, et sted hvor det er personale å snakke med og ro og fred. Kanskje det hjelper, kanskje ikke - men det kan i hvert fall gi svar på hvilken vei det er riktig å gå.

Hehe... Tok endel år før jeg også var klar for Yoga, etter jeg begynte med trening... Nå har jeg holdt på ca en dag i uka i ett års tid, det er veldig fint. Jeg ble kjempe svimmel bare av tanken på å tenke på pusten :P

[Emb85]

Hei jeg kjenner meg godt igjen i din situasjon, og du er tøff som skriver om det.
Min kone er også psykisk syk, vi har 3 barn sammen, og seter tøft med alt alene. Jeg har lært meg og ikke ta alt personlig, og kreve min egentid ila uken, enten en treningstur eller en tur til en kompis. Min kone går nå til psykolog, men han har sagt at dette vil ta år, mange år. Så da er det vel bare å holde seg fast så godt man kan. Få seg en barnevakt i ny og ne er heller ikke dumt. Håper dere får det lettere. Før eller senere setter livet oss på en prøve. Masse lykke til. Skriv gjerne tips i retur om du har noe som gjør hverdagen litt lettere.

[Filifjonka]

Har ikke lest hele tråden, men er sønnen deres i barnehage?

[Benzo]

3 år gammel tråd...

[Joika]

Jeg har det også sånn, bare at jeg er aleneforsørger.... Altså jeg har det som kona di. Skjønner frustrasjonen din godt, men antagelig så har hun det langt verre. Vet ikke helt hva jeg skal si egentlig.

[Cumulus]

Hvordan går det med dere nå da?

[Karamell]

3 år gammel tråd og ingen flere innlegg i forumet, spørs om du får svar ...

[frukt]

[Cumulus]

Opprinnelig lagt inn av Karamell, her.

3 år gammel tråd og ingen flere innlegg i forumet, spørs om du får svar ...

Vel, det var bare hyggelig ment!