Hva er egentlig så stas med konfirmasjon?

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Jeg skjønner ikke helt det med å være voksen nok til standpunktet med stor S her.
Det som kan være et stort standpunkt er dersom femtenåringen ikke er døpt, men ønsker å bli døpt og kirkelig konfirmert. Det ER et stort standpunkt, men da er det dåpen og ikke konfirmasjonen som er det store valget. Det standpunktet tok jeg en gang i tiden og det var jeg moden nok for. Det mitt standpunkt ikke innebar var et evig standpunkt. Trosmessig kan man forandre seg gjennom livet.

For et døpt barn er valget om dåp tatt og da er konfirmasjon kun opplæring til det man er døpt til. Det handler om å få et større grunnlag til å vite hva dåpen består i og gir også et bredere grunnlag for å vite hva man eventuelt velger /velger bort ved å tro/ikke tro.

Velges humanistisk konfirmasjon handler heller ikke det om tro/ikke tro. Jeg kjenner kristne og til og med kirkelige medarbeidere som er konfirmert humanistisk.

Hva er begrunnelsen for at de må bli døpt før de får konfirmasjonsseremonien? Er det bevisst eller henger det igjen fra den tiden konfirmasjon hadde en annen betydning?