Skal du bo der du bor nå til du "bæres ut"?

[allium]

Jeg flytter snart, og har planer om å bli boende der.

[Kirsebær]

Vi kjøpte nytt hus utenfor byen for tre år siden, men jeg har hele tiden visst at jeg vil flytte igjen når ungene har flyttet. Jeg vil bo i en lettstelt leilighet nær offentlig transport, med plass til besøk, men ikke plass til "alle" på besøk på en gang.

[Minerva]

Vi kjøpte dette huset for 10 år siden, har bygget på, trives veldig godt og blir nok boende til vi blir pensjonister. Men etter det tror jeg at jeg vil ha noe mindre, enklere og lettholdt, slik at det blir mer tid til andre ting og at jeg kan reise litt uten å måtte tenke på å få renset takrennene. Tror jeg. Men slik som det var for farmor, og som jeg ser med egne foreldre og svigerforeldre, så er Huset stedet de finner roen og slapper av. Det ser ikke ut som det blir enklere å rive opp rota med åra. Da farmor til slutt solgte huset sitt da hun var 80 så falt hun litt sammen, og hun fant aldri gleden i sin nye leilighet for hun døde.

[Fløyel]

Nei, definitivt ikke. Mannen og jeg skal ikke bo i et så stort hus når ungene flytter. Da skal vi ha en sentrumsnær leilighet med oppvarmet garasje i kjelleren og heis opp i toppetasjen og stor takterrasse. :deterlovådrømme:

[Lavender]

Nei, jeg vil da ha mindre boareal, mindre fyringskostnader, få frigjort kapital og vi skal ikke være det ene gamle paret som sitter igjen der alle barnefamilier vil bo.

Kanskje blir vi egoistiske og legger all kapital i liten leilighet på Ullevål Hageby, har ikke hatt råd til å kjøpe der tidligere. .

[Isa]

Jeg vil bo her jeg bor resten av livet. Huset har 1 etasje med nesten livsløpsstandard, så det er jo mulig. Samtidig er det jo mye jobb med et hus også. Men jeg drømmer om det!

[polarjenta]

Nei, det kan jeg ikke drømme om. Jeg vet ikke en gang om jeg blir boende på samme plass. Drømmen er å flytte vekk herifra når ungene er så store at de klarer seg selv.

[Che]

Opprinnelig lagt inn av Carrera, her.

Vi kan fint bo her til livet ender, men ser for meg at vi flytter til noe mindre etterhvert.

Dette er noe jegvet vil by på problemer her i huset, for jeg vet at mannen kommer til å ville bosette seg i en liten leilighet midt i byen så snart ungene er ute v huset. Der er ikke jeg...

Jeg vil for det første ha en bolig som jeg kan ta i mot barn med familier i, og ikke ti ville hester får meg ned til byen i en leilighet.

Jeg pleier å tulle med dette og si at når den dagen kommer, så selger vi her og flytter til hvert vårt sted... Jeg litt landlig til, med god plass, og han ned i byen. Det verste er at det ikke er tull fra min side en gang

Hos oss er det motsatt. Mannen vil flytte mer på landet enn vi allerede bor, jeg vil flytte mot byen. Jeg skal ikke bæres ut herfra. Vi vurderer stadig å finne hus med kjeller, men når skolekretsen ikke skal forandres, bor vi greit på våre 120 Kvm og altså....

[-ea-]

Nå bor jeg i tredje etasje uten heis, så det er for folk med helsa i orden. Min neste leilighet derimot, den kan godt være eldreboligen min. Der er det heis og livsløpstandard. Men heg tror nok det blir flere flyttinger på meg. Kanskje til en annen by, hvem vet.

[Blå]

Jeg har tenkt å bo her til det ikke går lenger. Her er på ingen måte livsløpstandard så jeg ser for meg en leilighet med heis om det skulle bli nødvendig. Men ikke før. Jeg er veldig glad i huset og hagen min.

[Pepper Lemon]

Det er ikke egnet for to krokete åttiåringer, det huset her. Vi har egentlig en deal om å flytte tilbake til Frogner når barna flytter hjemmefra. Jeg har ikke turt å si til mannen min at det ikke frister lenger. Nå bor vi perfekt til i forhold til fremtidige barnebarn som vil besøke oss. Med skogen i hagen og gøye gater å sykle i, epletrær og bærbusker, og ...

[Blondie]

Overhodet ikke. Vi er i 'stort hus med stor hage'-fasen nå, men ser for oss at lysten på dette går over i takt med at barna flytter ut. Lettstelt leilighet med utsikt står på planen om 15-20 år.

[Trixie]

Nei, det tviler jeg på.
Vi bor veldig fint, kort tur til byen, turløyper rett utenfor, nærbutikk, og et bra strøk å bo i.
Men jeg tviler vel egentlig, jeg er en rastløs sjel. Og kan veldig godt tenke meg å jobbe utenfor landet en periode for eksempel. Men i den fasen vi er nå, så bor vi helt supert.

[Drømmedama]

Nei, jeg tror ikke det. Bor fint og stort og idyllisk, men ønsker noe enklere, nyere, mindre og uten stor hage. Problemet er bare at vi bor i en liten sørlandsby og har fire barn. To av dem flytter nok ut i løpet av et par år og de kommer ikk (ihvertfall ikke alle) til å bosette seg her i nærheten. Det betyr at vi vil ha behov for plass til fremtidig besøk av barn(og barnebarn). Og det betyr igjen at vi må ha noe ganske stort uansett. Og dermed blir vi nok boende her til vi finner på noe lurt.

[Hyacinth]

Overhodet ikke. Bor i liten enebolig med perfekt beliggenhet nå, men planløsningen er virkelig elendig. Vi bor dessuten veldig tett. Jeg har ingen drøm om å måtte jo i enebolig, slik mange av mine venninner har. En av dem sier at hun vil kunne gå rundt huset sitt. Jeg kan like gjerne bo i leilighet.

Vi har bodd her i fem år, men er konstant på jakt. Problemet er bare at husene i området her (vi vil bo her i området mens ungene går på skole) koster husene rundt 8 millioner og trenger oppussing.

Så vi får se hva som skjer.

[Honda]

Nei når ungene flytter ut skal jeg ha leilighet med usikt og stor altan

Gidder ikke bo i et 230 kvadratmeter stort hus med 2 mål tomt ilag med mann når jeg kan bo i en passe stor leilighet å slippe å klippe trær hvert år

Hadde du spurt for 2 år siden så hadde du fått til svar at jeg aldri skulle flytte noen plasser å nå 2 år etterpå har jeg flyttet 2 ganger og var på tur å kjøpe nytt hus igjen i forige uke

[Hyacinth]

Mange jeg kjenner sier at de føler seg forpliktet til å bo i barndomshjemmet til ungene når ungene har flyttet. De vil bo slik at ungene kan komme hjem på besøk. Det er en fremmed tanke for meg.

[Isolde]

Vi kjøpte nytt hus i høst. Trives godt og har all den plassen vi trenger. Men jeg kommer ikke ull å bo her i 50 år.

Huset er stort og over to etasjer. Man må opp og ned flere ganger hver dag. Få byttes ut med noe som er lettere å holde og lettere å forflytte seg i etter hvert.

[Katta]

Nei, på ingen måte. Jeg bor her jeg bor av svært pragmatiske grunner, jeg trengte et hus med mange nok soverom som ikke måtte pusses veldig opp og som lå nærme nok jobb. Og som vi kunne betale. Derfor bor vi her. Vi trives godt og blir noen år, men når de to store er ute av redet kommer jeg til å forflytte meg.

[him]

Vi skal definitivt bo i skolekretsen frem til ungene er ferdig med ungdomsskolen. Jeg har en mistanke om at de blir å havne på studiespesialisering begge to (litt tidlig å konkludere, da de er 13 og 10, men det virker slik per nå) og da kanskje frem til videregående.

Etter det er jeg mer åpen. Vi har i og for seg en grei bolig, som kan fungere bra også når vi blir eldre, men personlig er jeg lite "knyttet" til huset. Jeg trives godt her og vi har det bra, men jeg har lite følelser knyttet til det.