Bekymringsmelding OM barnevernet

[Mrs. S]

Opprinnelig lagt inn av shute, her.

Jeg synes ikke de som står bak denne "bekymringsmeldingen" er folk det går an å ta spesielt seriøst. Jeg har ikke finlest linkene de legger ved, men kjenner godt til Nina Witoszek, Elvis Chi Nwoszu, Gro Hillestad Thune, Venil Thiis og Einar Salvesen. Jeg mener de er ravende inkompetente, og at de tre førstnevnte også fullstendig mangler barneperspektiv. Derfor klarer jeg ikke ta det de kommer med litt seriøst en gang.

Jeg er enig i at det er en del problematiske ting ved hvordan sakkyndige fungerer i både barnevernssaker og barnefordelingssaker. Faktisk større i sistnevnte, siden det der ikke finnes noe som tilsvarer barnesakkyndig kommisjon heller. Det er i større grad et problem som bør adresseres rettsvesenet enn barnevernet, men det bør uansett gjøres noen strukturelle grep der.

...og så tror jeg pendelen er i ferd med å svinge tilbake til der den var på tidlig nittitall i forhold til medier/opinion og barnevern. Det gikk fra "kun" kritiske saker til veldig positive saker og er nå på vei tilbake til mye kritikk igjen. Jeg tror ikke det er fordi barnevernet plutselig er veldig på nedtur igjen, har tvert i mot inntrykk av at ting blir stadig bedre. Men debatt er jo fint. Det er bare synd at premissgiverne ofte er et sammensurium av de samme menneskene som drifter Facebookgrupper hvor de drøfter chemtrails og hvordan barnevernet stjeler unger for å dele dem ut til de barnløse vennene sine eller berike den norske gen-poolen med litauiske barn fordi forekomsten av Downs er så høy her og slikt. :alvorlig desillusjonert av Facebook etter å ha vært sykmeldt en periode i vinter:

Sverre Asmervik? Hvis det han skriver her er sant - og jeg regner med at han kan dokumentere det - så er det både tankevekkende og skremmende. http://www.advokatbladet.no/2015/05/...en-sakkyndige/

Legg merke til hva barnehagen har å si, og hva den sakkyndige sier.

Sitat:

Hvis hans omsorgssituasjon hadde hatt «alvorlige mangler», ville dette normalt ha kommet til utrykk i barnehagen. Men der har han utviklet seg til å bli en populær lekekamerat, som ikke bare samspiller godt med både barn og voksne, men som også beskrives som snill, høflig og kognitivt over gjennomsnittet. Hva er det ved dette som peker i retning av tilknytningsforstyrrelse? Den som leter finner som kjent, så også sakkyndige: «…han utfordrer grenser dersom han ikke får hjelp til å strukturere seg». Javel – men han er som to-åring kanskje ikke alene om det?

Hvis Fylkesnemda hadde gått inn for omsorgsovertagelse, så ville det minst tatt 6 måneder i fosterhjem eller institusjon for gutten, før saken kom opp i tingretten. Det er vanskelig å se annet enn at det ville påført både foreldre og barnet traumer.