Storforlangende innvandrere?

[Skjevo]

Jeg mener det må kommuniseres mye tydeligere hva som er realistiske forventninger, normer og regler i Norge. Mange innvandrere må i realiteten totalt resosialeres for å kunne fungere i det norske samfunnet. Kunnskap og forståelse om dette er like viktig som språkopplæring. De skal ikke måtte forkaste sin identitet og kultur, men faktum er at kulturell identitet skal være i dynamisk forandring. Å konservere kultur er helt unaturlig, den må tilpasses "kart og terreng".
Jeg opplevde for eksempel at en mannlig, muslimsk lege rygget unna da jeg vil håndhilse. Jeg skjønte ikke først hva som skjedde, han rygget og bukket flere ganger før det gikk et lys opp for meg. Jeg ble først flau og utilpass for å ikke å ha forstått, jeg tok selvkritikk for ikke å ha lest situasjonen. Men etterpå føltes det feil og ydmykende. Han kunne ikke ta meg i hånden fordi jeg var kvinne, men å måle blodtrykket og lytte på brystet var visst ok? Var hans religiøse overbevisning viktigere enn min forventning om å bli behandlet som likeverdig til en mann? Er ikke det et viktig prinsipp i Norge, at menn og kvinner er likestilte?

Mye debatt om innvandring er frustrerende polarisert. Jeg mener det er viktig å kunne stille kritiske spørsmål i innvandringsdebatten og ha en diskusjon rundt hvilke forventninger vi har til innvandreres integrering. Og ikke minst hvordan vi skal legge til rette for god integrering.