Storforlangende innvandrere?

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Charlie.. Det er ikke håndtrykket som kommer brått på jeg snakker om, men om de som av prinsipp nekter å håndhilse på motsatt kjønn. Det er et fenomen som øker dessverre.

Å håndhilse er ikke en nødvendighet, men om legen møter Gudrun i døra for første gang og hun rekker fram hånda for å hilse og han trekker seg unna av prinsipp så er det over grensen.

Vi er nok ikke uenige i ... prinsippet... men mitt poeng er at man kan ikke uten videre vite at det er et prinsipp uten at legen sier det (har opplevd min porsjon av dusteleger som sitter og antar ting på et fordomsfullt grunnlag, og de har som regel vært unge, norske leger. Dessverre). Konkluderer man om andres motivasjon for deres (manglende) handling er man vel fordomsfull selv?

[Darth]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Vi er nok ikke uenige i ... prinsippet... men mitt poeng er at man kan ikke uten videre vite at det er et prinsipp uten at legen sier det (har opplevd min porsjon av dusteleger som sitter og antar ting på et fordomsfullt grunnlag, og de har som regel vært unge, norske leger. Dessverre). Konkluderer man om andres motivasjon for deres (manglende) handling er man vel fordomsfull selv?

Man merker jo det, når noen vegrer seg for å ta deg i hånden når du selv har strukket frem din?

Når det er sagt, så opplever jeg det sjelden. Jeg har jo jobbet mange år i voksenopplæringa, og jeg kan ikke si at det var mangel på kroppskontakt mellom lærer og elev, jeg har vel aldri fått flere håndtrykk og klemmer (av menn) enn da jeg jobbet der.

Jeg forstår bedre at de/vi/alle stusser på å betale for plaster og bandasjer, det stusser jeg på selv også. Og så er det veldig tunggrodd hvordan man skal betale for seg. For min del kunne de lagt 20 kroner ekstra på alle konsultasjoner, og så var man kvitt problemet.

Det er litt det samme som i skolen. Alt er gratis, bortsett fra skrivesakene. Det er ikke det at det er så dyrt å kjøpe det, det er bare en merkelig ordning.

[Esme]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Vi er nok ikke uenige i ... prinsippet... men mitt poeng er at man kan ikke uten videre vite at det er et prinsipp uten at legen sier det (har opplevd min porsjon av dusteleger som sitter og antar ting på et fordomsfullt grunnlag, og de har som regel vært unge, norske leger. Dessverre). Konkluderer man om andres motivasjon for deres (manglende) handling er man vel fordomsfull selv?

Nå synes jeg du oppkonstruerer ting. Det er ikke en uvanlig problemstilling at muslimske mannlige leger ikke hilser på kvinner. Av en eller annen merkelig grunn har jeg aldri hørt om problem med muslimske kvinnelige leger, at en av de ikke hilser på mannlige pasienter.

Heldigvis vil også de fleste muslimske leger mene at i en legekonsultasjon i Norge så er det forventet at man skal kunne hilse på pasienten dersom det faller seg sånn.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Esme, her.

Heldigvis vil også de fleste muslimske leger mene at i en legekonsultasjon i Norge så er det forventet at man skal kunne hilse på pasienten dersom det faller seg sånn.

Ja heldigvis og det er utrolig viktig tenker jeg at man ikke lemper på det prinsipielle der.
Jeg har sett diskusjoner hvor det hevdes at man kan ta på pasienten når pasienten undersøkes, men at man ikke kan håndhilse fordi det ikke er en del av undersøkelsen.

Når det hele begrunnes i at man ikke skal fristes av det motsatte kjønn blir det ganske absurd.
Sånt bør ikke stå uimotsagt og bør ikke godtas.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Charlie, her.

Vi er nok ikke uenige i ... prinsippet... men mitt poeng er at man kan ikke uten videre vite at det er et prinsipp uten at legen sier det (har opplevd min porsjon av dusteleger som sitter og antar ting på et fordomsfullt grunnlag, og de har som regel vært unge, norske leger. Dessverre). Konkluderer man om andres motivasjon for deres (manglende) handling er man vel fordomsfull selv?

Man konkluderer da vel ikke over andres motivasjon?

Motivasjonen kjenner man først når man vet årsaken. Hadde jeg fått en fastlege som av prinsipp ikke ville hilse på meg ville jeg ha spurt. Såpass direkte kan jeg være.

[Charlie]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Man konkluderer da vel ikke over andres motivasjon?

Motivasjonen kjenner man først når man vet årsaken. Hadde jeg fått en fastlege som av prinsipp ikke ville hilse på meg ville jeg ha spurt. Såpass direkte kan jeg være.

Hvis man konkluderer med at det er religion som er grunnen til at denne legen i eksemplet over ble satt ut og ikke håndhilste - er ikke det å trekke konklusjoner om grunnen til at han ble satt ut?