Om fleirbarnssvangerskap og abort

[Pebbles]

Opprinnelig lagt inn av Lisa, her.

Jeg er for selvbestemt abort, og ønsker alltid å forholde meg prinsipielt til alt jeg har av meninger. Derfor ser jeg ingen annen utvei en at jeg må, selv om det bryter totalt med mitt indre moralske kompass, også være for at dette skal være tillatt.

Jeg prøvde meg på en fb-tråd om tema at jeg så på tvillinger som en "enhet" og derfor ble det ikke sammenlignbart men det ble fort avfeid av to leger som "totalt feil å si".

Noen ganger er det fryktelig vanskelig å ikke la seg styre av følelser.

Jeg syne sikke det er å "la seg styre av følelser" å være mot abort av en tvilling selv om en er for selvbestemt abort. Grunnen til at jeg er for selvbestemt abort, er fordi jeg tenker på alle som blir gravide under veldig vanskelige omstendigheter (veldig ung, ustabil livssituasjon, overgrep, uten nettverk, lite ressurser), selv om jeg er klar over at det er mange som tar abort som ikke er i den gruppen. Det er et følelsesmessig ubehag for meg, men jeg er villig til å leve med det, av hensyn til den første gruppen. En som velger bort en tvilling, er ikke i den første gruppen, og jeg forholder meg til egne prinsipper når jeg er motstander av det.

Å abortere det ene fosteret vil også sette det andre i fare. Da har man en annen situasjon enn om man aborterer et foster et år og velger å beholde et nytt året etter.

Det er altså ikke sånn at man "må være for selvbestemt abort eller ikke" uten at det legges premisser til grunn. Det finnes premiss om hvor mange uker fosteret kan være når abort gjennomføres, og på samme måte kan det selvfølgelig legges føringer for om abort av én tvilling er akseptabelt eller ikke. Når det er tillat med abort av en tvillling, nærmer vi oss "abort fordi det ble jente", og det er ikke en diskusjon man kan legge lokk på med en "er man for selvbestemt abort så...." argumentasjon.