Oslo/storby for enhver pris?

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven75, her.

Bare at jeg blir sett rart på hver gang jeg ber om at latten min lages på lettmelk hvis jeg beveger meg ut av byen.

Eneste stedet jeg kan flytte for å ikke bli ledd av når jeg bestiller kaffe er USA. Jeg drikker nemlig decaf med soyamelk.

Vi har faktisk vurdert å flytte ut av byen. Jeg som er mer eller mindre oppvokst i Oslo har brukt lang tid på å kanskje synes det er greit. Jeg er riktignok ikke helt overbevist, og det avhenger helt av om vi (jeg) får jobb. Vi jobber begge innen felt som har størst "utvalg" i Oslo og pendling er totalt uaktuelt. Jeg flytter heller til en annen by enn til en forstad i Oslo. Jeg vil bo sentrumsnært, og mine erfaringer med tettsteder rundt om i Norge er ikke gode. Det er ikke noe jeg vil utsette min sønn for.

Miljø, kulturtilbud og jobb er våre viktigste grunner til å bo hvor vi bor.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven75, her.

Bare at jeg blir sett rart på hver gang jeg ber om at latten min lages på lettmelk hvis jeg beveger meg ut av byen.

Jeg vet forøvrig at jeg høres ekstremt shallow ut nå. Den viktigste grunnen til at vi ikke flytter ut av byen er at vi har store deler av slekta boende i en radius på 500 meter unna, og gode barnevakter skal man ikke flytte fra.

Du må for all del ikke nevne lettmelk om du bestiller latte i Italia i hvert fall, for DA blir du virkelig sett rart på :erfart:

[Muad'Dib]

Jeg liker ikke Oslo som by, og er glad for å bo 40 min. derfra, i et billigt hus med stor tomt, i en kommune hvor man kan VELGE hvilken barnehage man vil ha sitt barn i.

På jobben (rett vest for Oslo) humrer jeg litt over mine yngre kolleger "fra provinsen", som gir deres høyre arm og flere millioner for å bo i en 2-roms på Carl Berner. Skikkelig kosmopolitisk, liksom. Rett etter det setter de igang med å bli gravide, og de tenker først på pasning av barnet ca. 1 måned før deres permisjon går ut.

Vi bodde i storby (København) da vores eldste ble født. Jeg hadde elsket storbylivet inntil da, men han var ikke mange uker gammel før jeg skjønte, at nå måtte vi komme os vekk derfra.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Eneste stedet jeg kan flytte for å ikke bli ledd av når jeg bestiller kaffe er USA. Jeg drikker nemlig decaf med soyamelk.

Hehe. Her i Spania får man hermetisert melk når man ber om café con leche. Og dobbel skjønte de ingenting av, da fikk jeg en med melk, og en espresso uten melk. I to ulike kopper. Det hjelper jo ikke at man ikke snakker engelsk i det hele tatt her. Selv ikke rett ved grensen til Gibraltar. Merkelig.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Hehe. Her i Spania får man hermetisert melk når man ber om café con leche. Og dobbel skjønte de ingenting av, da fikk jeg en med melk, og en espresso uten melk. I to ulike kopper. Det hjelper jo ikke at man ikke snakker engelsk i det hele tatt her. Selv ikke rett ved grensen til Gibraltar. Merkelig.

Café con leche er en kopp med kruttsterke kaffe og en mugge med varm melk. I Spania.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Café con leche er en kopp med kruttsterke kaffe og en mugge med varm melk. I Spania.

Ja, altså man får hermetisert melk i kaffen. Jeg vet jo liksom at jeg bestiller kaffe med melk. Men det er ikke noe mugge med varm melk. Man får kaffe med varm melk. hermetisk melk.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Ja, altså man får hermetisert melk i kaffen. Jeg vet jo liksom at jeg bestiller kaffe med melk. Men det er ikke noe mugge med varm melk. Man får kaffe med varm melk. hermetisk melk.

Det har jeg aldri opplevd å få. Dvs. hermetisert melk. I Spania får jeg en kopp kaffe og en liten metallmugge med varm melk med litt melkeskum. That's it! Café con leche.

[safran]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

Det har jeg aldri opplevd å få. Dvs. hermetisert melk. I Spania får jeg en kopp kaffe og en liten metallmugge med varm melk med litt melkeskum. That's it! Café con leche.

Jeg er helt i sør, og har bestilt sånn kaffe på mist tjue steder. Alltid samme resultat. Og ingen skjønner engelsk, og ingen skjønner at jeg vil ha dobbel espresso. Og det er ikke mulig å få kaffen med i papp. Stønn. Jeg vil hjem.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av safran, her.

Jeg er helt i sør, og har bestilt sånn kaffe på mist tjue steder. Alltid samme resultat. Og ingen skjønner engelsk, og ingen skjønner at jeg vil ha dobbel espresso. Og det er ikke mulig å få kaffen med i papp. Stønn. Jeg vil hjem.

Du må rett og slett starte egen kaffe-bar i Sør-Spania, Safran!! Jeg melder meg som ferie-vikar!

[apan]

Opprinnelig lagt inn av Muad'Dib, her.

Jeg liker ikke Oslo som by, og er glad for å bo 40 min. derfra, i et billigt hus med stor tomt, i en kommune hvor man kan VELGE hvilken barnehage man vil ha sitt barn i.

På jobben (rett vest for Oslo) humrer jeg litt over mine yngre kolleger "fra provinsen", som gir deres høyre arm og flere millioner for å bo i en 2-roms på Carl Berner. Skikkelig kosmopolitisk, liksom. Rett etter det setter de igang med å bli gravide, og de tenker først på pasning av barnet ca. 1 måned før deres permisjon går ut.

Vi bodde i storby (København) da vores eldste ble født. Jeg hadde elsket storbylivet inntil da, men han var ikke mange uker gammel før jeg skjønte, at nå måtte vi komme os vekk derfra.

Da er dine yngre kollegaer rimelig avvikende fra de Oslobeboerne jeg kjenner som har brukt ca halve permisjonen på å finne et sted barnet kan være når de starter i jobb.

Jeg er oppvokst ca 35 minutter utenfor byen på et lite sted der pubene er kun for rånerne og hvor det fremdeles er vanskelig å få barnehageplass. I tillegg er valgfriheten rundt skole etc nærmest fullstendig fraværende og alle må presses inn i det samme miljøet. I helgene går togene hver annen time og rent bortsett fra det er kollektivtilbudet nærmest fraværende.
Jeg tviler ikke på at mange trives slike steder, og jeg hadde en helt grei oppvekst der, men det er ikke slik at småstedene utenfor Oslo har løst alle problemer og nødvendigvis er greia for alle. Det er kanskje en del andre utfordringer, men det betyr ikke at de ikke er der. Og jeg forbeholder meg retten til å ønske meg en barnehageplass der jeg bor, i Oslo, selv om jeg bevisst har valgt at min sønn ikke skal vokse opp på et slikt lite sted utenfor byen. Dersom vi skal flytte skal vi også flytte til en annen by, som Glitterchick.

[Gaia]

Opprinnelig lagt inn av apan, her.

Da er dine yngre kollegaer rimelig avvikende fra de Oslobeboerne jeg kjenner som har brukt ca halve permisjonen på å finne et sted barnet kan være når de starter i jobb.

Jeg er oppvokst ca 35 minutter utenfor byen på et lite sted der pubene er kun for rånerne og hvor det fremdeles er vanskelig å få barnehageplass. I tillegg er valgfriheten rundt skole etc nærmest fullstendig fraværende og alle må presses inn i det samme miljøet. I helgene går togene hver annen time og rent bortsett fra det er kollektivtilbudet nærmest fraværende.
Jeg tviler ikke på at mange trives slike steder, og jeg hadde en helt grei oppvekst der, men det er ikke slik at småstedene utenfor Oslo har løst alle problemer og nødvendigvis er greia for alle. Det er kanskje en del andre utfordringer, men det betyr ikke at de ikke er der. Og jeg forbeholder meg retten til å ønske meg en barnehageplass der jeg bor, i Oslo, selv om jeg bevisst har valgt at min sønn ikke skal vokse opp på et slikt lite sted utenfor byen. Dersom vi skal flytte skal vi også flytte til en annen by, som Glitterchick.

Apan - Det høres ut som vi har "vokst opp" på samme sted. Eller det vil si, jeg har bodd seks år av mitt liv på "bøgda". Resten av livet har jeg bodd i diverse storbyer, men jeg pleier å påberope meg at jeg kommer fra "bøgda", da jeg gikk på skolen alle seks årene.

I min "hjemkommune" er det overhodet ikke barnehagedekning, det finnes ikke en eneste café som lager en brukbar kaffe latte (selv om det muligens er en på vei) og selv om husprisene er lave, innebærer arbeidsmarkedet at man er avhengig av bil for å komme på jobb. For kollektivtransporten er høyst fraværende.

Jeg ville vurdert å flytte ut av Oslo et par år av hensyn til mannens eller min jobb. Skal jeg flytte for godt skal det være til en større by. Hvilket vil si at jeg hadde måttet flytte ut av landet. For øvrig elsket jeg å være barn i København.

[Benmurphy]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

(…) mine erfaringer med tettsteder rundt om i Norge er ikke gode. Det er ikke noe jeg vil utsette min sønn for.

Hvis han skal hate meg for hvor jeg lot ham vokse opp, så vil jeg foretrekke at det er fordi jeg lot ham bo i byen. Da kan jeg ærlig si: "Jeg gjorde mitt beste". Det vil jeg ikke kunne hvis vi flytter "på landet".

Ben "har sannsynligivs enda mer erfaring" Murphy

[Lisa]

Jeg har vokst opp på ”tjukkeste” landet her i Norge men bodd mesteparten av mitt voksne liv midt i London. Nå bor jeg sentralt i Oslo.

Jeg har jo bare gode minner fra barndommen og er takknemlig for at jeg fikk vokse opp under så trygge og frie omgivelser. Vi gikk jo bare ut og lekte med nabo barna dagen lang, kom hjem til middag for så å gå ut igjen. Ikke noe barnehage men mamma var jo hjemme og stelte huset og lagde middag til pappa kom hjem. Jeg kan jo ikke annet en å le når jeg tenker på dette nå fordi tidene har jo forandret seg og dette er vel ikke ”normen” lenger på landet heller.

Jeg har ikke noe forhold til Oslo som ”byen min” og for å være helt ærlig så må jeg vel si at jeg synes byen har et langt stykke å gå før den kan måle seg med andre europeiske hovedsteder. MEN, for en fantastisk by det er å oppdra barn i J Det har jo etter hvert blitt helt umulig å vurdere andre alternativ. Oslo er utrolig barnevennlig og jeg synes tilbudet til barn bare blir bedre og bedre. Det er en fryd å åpne Aften aften hver fredag og lese seg gjennom alt av tilbud og aktiviteter som er for barn. Ikke det at barn nødvendigvis må gjøre aktiviteter hele tiden men jøye meg, jeg tenker på hvor heldig datteren min er som får oppleve så mye ”kultur” i forhold til det jeg fikk som barn. Det helt unike med Oslo også er jo tilgangen på marka. I går hentet jeg i barnehagen på Grunerløkka klokken 15 og 1530 var vi i skogen på Tonsenhagen. Det er noe jeg setter utrolig stor pris på. Kombinasjonen av det urbane livet med tilgangen på skog og mark rett utenfor døren, for et privilegium!


Så jeg har etter hvert lært meg å sette utrolig stor pris på å bo sentralt i Oslo. Før jeg fikk barn var jeg litt lei meg for at byen ikke var større men nå setter jeg jo bare pris på det. Det er korte avstander, det er ikke mas og tjas som det er i andre storbyer med millioner av mennesker. I London blir man jo så ”sliten” av tempoet etter noen uker og føler behov for å komme seg ut, dette skjer aldri i Oslo. Bor man sentralt og jobber i sentrum så slipper man jo alt pendler stress og dette er hovedårsaken til at jeg er mer en villig til å bo på forholdsvis liten plass. For meg er "tid" luksus og noe jeg ikke er villig til å gi opp under noen omstendigheter.

Det eneste lille minus jeg føler litt på hva angår å bo i sentrum er det faktum at barn hele tiden må ha med seg en voksen når de skal ut. Heldigvis har vi en omgangskrets med folk som har flotte hager i nabolaget så lillemor får oppleve å leke ute hele dagen uten at jeg nødvendigvis setter å glor på henne. Men det er nok det ene minuset jeg må si tynger meg litt med tanke på å oppdra et barn midt i sentrum, særlig når jeg tenker tilbake på min egen barndom. Men som med alt er det positive og negative sider man må veie opp mot hverandre og finne ut av hva som passer selg selv best.

Vel dette var bare noen tanker og refleksjoner fra meg som elsker det rolige og idylliske livet midt i Oslo sentrum Det er litt morsomt å møte på mange av de jeg gikk på barselsgruppe med her i nærområdet i helgene. De gjorde alle ”det rette” og flyttet ut av sentrum til større bolig da de fikk barn, men hva gjør de så fort de har fri? Kommer inn hit for å benytte seg av alle tilbudene så klart ... hva er poenget da liksom tenker jeg

[Lisa]

Men for å kommentere tema i tråden da
Det er faktisk ikke politisk vilje det går på når det gjelder barnehage plasser i Oslo. Det ER bevilget nok penger men det finnes faktisk ikke nok av fysisk plass eller arbeidskraft til å bygge i det tempoet som etterspørselen tilsier! Så ja, man kan jo si at det er dårlig planlegging med tanke på å ikke kunne forutsi demografiske forandringer i befolkningen og levemønster men det er altså ikke politisk vilje det står på.

[Elin]

Lisa: Veldig bra innlegg!

Poenget er vel ikke at man nødvendigvis trenger å svartmale hverken det ene eller det andre. Det er fordeler med å bo i i en storby og det er fordeler ved å bo i en mindre by/tettsted eller for den saks skyld helt på landet. Alt har sine fordeler og ulemper. Det er ikke nødvendigvis noe problem å tilpasse seg det ene eller andre og deretter bruke begge deler avhengig av hvor man bor. Jeg tror ikke det ene er bedre enn det andre, men at det kommer helt an på hvordan man lever og benytter seg av det man har av muligheter og tilbud.

MEN for å komme tilbake til mitt eget HI, så synes jeg fortsatt det grenser til det latterlige at foreldrene i artikkelen syter og klager over manglende barnehageplass, men at de selv ikke gjør noe konstruktivt for å hjelpe barna sine. DET reagerer jeg på. Det er nemlig ikke sikkert at de hadde trengt å ofre seg så veldig mye for å finne en løsning. Men så klarer jeg faktisk ikke sytepaver heller da....og dette er sytepaver - synes jeg! De skriker omtrent slik: "kom og hjelp oss, barna våre lider! Det er samfunnets skyld, men vi flytter ikke!!"

Jeg ville i alle fall ofret ganske mye selv, for at barnet mitt skulle få gå i barnehage, dersom jeg hadde syntes (og det synes jeg!) at det var viktig at barna mine fikk sosialisering i form av barnehageplass. Da fikk heller caffe-latte, Fearnley-museet, Aker Brygge og andre herligheter heller vike i ukedagene, også fikk vi ta eksotiske utflukter til hovedstaden med tog, buss eller bil når vi har fri. Det ene utelukker vel ikke det andre eller?

Dessuten blir man ikke automatisk narkoman av å vokse opp i en storby og heller blir man ikke en enstøing av en bonde av å vokse opp på landsbygda.
Synes denne debatten bærer litt preg av slike holdninger.

[Veronal]

Igjen - det er ikke gitt at man får barnehageplass når man krysser Oslogrensen heller, dah.

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av Hattifnatten, her.

Jeg mener at det bør være tilgang på barnehageplasser der hvor man bor om dette er på bygda eller i byen.

Selvsagt bør det det, men slik er det ikke!

Det bør egentlig være tilgang på god caffe latte enten man bor i by eller bygd også, og akkurat den arbeidsplassen man kan tenke seg burde være overalt , og alle museene, og skog og sjø, og god offentlig kommunikasjon og trygge veier og bro-og tunnelforbindelse og i hvert fall et fly, til enhver lille avkrok, og fødeavdeling på alle sykehus og, ,og, og..... slik er det ikke. Dessverre.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Elin, her.

MEN for å komme tilbake til mitt eget HI, så synes jeg fortsatt det grenser til det latterlige at foreldrene i artikkelen syter og klager over manglende barnehageplass, men at de selv ikke gjør noe konstruktivt for å hjelpe barna sine. DET reagerer jeg på. Det er nemlig ikke sikkert at de hadde trengt å ofre seg så veldig mye for å finne en løsning. Men så klarer jeg faktisk ikke sytepaver heller da....og dette er sytepaver - synes jeg! De skriker omtrent slik: "kom og hjelp oss, barna våre lider! Det er samfunnets skyld, men vi flytter ikke!!"

Jeg ville i alle fall ofret ganske mye selv, for at barnet mitt skulle få gå i barnehage, dersom jeg hadde syntes (og det synes jeg!) at det var viktig at barna mine fikk sosialisering i form av barnehageplass. Da fikk heller caffe-latte, Fearnley-museet, Aker Brygge og andre herligheter heller vike i ukedagene, også fikk vi ta eksotiske utflukter til hovedstaden med tog, buss eller bil når vi har fri. Det ene utelukker vel ikke det andre eller?

Hva mener du de burde gjøre da? Flytte for å få barnehageplass? Du har jo fått svar som tyder på at du tok feil i forhold til hvor lett det var å få barnehageplass utenfor Oslo. Hvis begge jobber i Oslo må de sannsynligvis pendle, og kanskje miste flere timer hver dag som de kunne brukt på barna sine. De må kanskje ha en bil til, har de råd til det? Barna må rives opp fra sitt lokalmiljø, hvem er det egentlig som ofrer hva da?

[Gaia]

Jeg ønsker også å poengtere at selv om man forsøker å flytte for å få barnehageplass så lykkes man ikke nødvendigvis. Vi flyttet fra en bydel uten bygging av plasser til en bydel som bygger mange nye plasser. I fjor lå den nye bydelene midt på treet hva gjelder dekning, og skulle åpne mange nye plasser. I år er den blitt en av verstingene. Fordi det tydeligvis er mange som har tenkt som oss. Mens den gamle bydelen plutselig har fått bedre dekning og mange spennende nye barnehageprosjekter. Så det er faktisk ikke sånn at det bare er å flytte etter plassene...

[Elin]

Opprinnelig lagt inn av glitterchick, her.

Hva mener du de burde gjøre da? Flytte for å få barnehageplass? Du har jo fått svar som tyder på at du tok feil i forhold til hvor lett det var å få barnehageplass utenfor Oslo. Hvis begge jobber i Oslo må de sannsynligvis pendle, og kanskje miste flere timer hver dag som de kunne brukt på barna sine. De må kanskje ha en bil til, har de råd til det? Barna må rives opp fra sitt lokalmiljø, hvem er det egentlig som ofrer hva da?

Det er ikke lett med barnehageplass. Det har jeg heller ikke sagt. Men ettersom folk i min nærmeste familie for øyeblikket søker bolig utenfor Oslo, så tok de ringerunden, og ja, det er mye lettere utenfor Oslo. Det er ikke til å komme fra. DERSOM barnehageplass er det vesentlige for at en skal kunne trives og at barna skal ha det bra da! Jeg har ikke sagt at det er slik, men da får man spare seg for å syte slik som de i artikkelen også. Jeg synes ikke minste synd på disse foreldrene, men derimot synd på barna. At de må rives opp fra sitt lokalmiljø uten barnehage/andre jevngamle barn er kanskje en bedre løsning dersom resultatet blir at de får sosialisering med andre barn?

Jeg ser også jobb-problematikken. Absolutt. Men som sagt, flere steder i norske byer kommer man seg faktisk kjappere til byen ved å bo utenfor og bruke tog/buss/bil enn om man bor i selve byen. Alternativt kan man forsøke å skaffe seg en tilsvarende jobb nærmere der man bor. Det er litt gi og ta i slike tilfeller, som med alt annet i livet. Gode løsninger kan man finne overalt.