Introvert eller ekstrovert? Eller begge deler?

[Marla Singer]

Opprinnelig lagt inn av Bluen, her.

Jeg blir stressa og sliten hvis jeg ikke får nok alenetid for å lade batteriene, men samtidig skravler jeg (ofte) som bare det når jeg først har tvunget meg til å gå ut blant folk. For meg er det nok dette med måten å lade batterier på som er det sentrale i introvert-diagnosen. Jeg er i mitt eget hode også, bevares (mesteparten av tida skravler jeg jo nettop ikke med andre) - og det kan for øvrig være slitsomt, det også. Jeg er jo ganske slitsom og grubler altfor mye, samtidig som jeg kjeder meg gal.

Opprinnelig lagt inn av Toffskij, her.

Det er ikke bare ekstroverter som kan holde i gang en interessant samtale, altså. (Jeg sliter litt mer med å holde i gang en uinteressant samtale, men jeg har da trent litt på det også. )

Jeg surrer egentlig sammen masse rart i intro/ekstro-kategoriene, ser jeg. Jeg vet at det er feil, men så blir det slik likevel. Det jeg tenker på er egentlig noe helt annet, som har med det Toffen skriver videre å gjøre:

Sitat:

Alt det man koker opp inne i hodet sitt, skal jo ut også.

Slik er det nemlig ikke for meg! Skriftlig, ja, men ikke verbalt. Det virker som om tankene sitter fast i hodet og for det meste kommer ut gjennom hendene. Når jeg snakker er ikke tankene på riktig plass, slik at et foredrag uten manus er for eksempel ganske vanskelig for meg. Tankene surrer liksom rundt i en udefinerbar tåke før jeg får skrevet dem ned. Det innebærer at jeg ofte må tenke veldig mye på ting før jeg får lagt det frem på en forståelig måte verbalt (litt avhengig av hva det er, altså), og trenger derfor folk rundt meg som evner å trekke i de riktige tanketrådene og som prater mens jeg tenker meg om.

Dette må det jo være minst én diagnose for. Men, er det noen som kjenner seg igjen?