Følelsen av fattigdom

[m^2]

Opprinnelig lagt inn av Tjorven, her.

MEN, som hun i artikkelen nevner så er det ikke hva folk konfronterer deg med som er problemet, men hva du føler på rundt deg. Det er ikke ålreit å skille seg ut og ikke ha det samme økonomiske slingringsmonnet som du føler at "alle andre" rundt deg har. Så det går mer på hvordan man oppfatter sin egen situasjon heller enn hva folk konfronterer deg med.

For det første er jeg rørende enig med Maverick gjennom tråden her.
Dette er en bok jeg ikke kommer til å lese, det høres ut som jeg kommer til å bli irritert av den

Men for det andre - akkurat det du skriver der, Tjorven, ble jeg sittende igjen med etter å ha lest artikkelen.

Jeg er så lei fokuset på å sammenligne seg med andre. Og her tror jeg det er måten artikkelen er skrevet på som grer meg litt mothårs. Det er jo som å sammenligne epler og appelsiner, forskjellig bakgrunn, forskjellige forutsetninger, forskjellige liv, forskjellige valg. Hvorfor skal man være så opptatt av hvordan alle andre har det hele tiden Hvorfor skal det telles sydenturer og boblejakker og UGG-boots, who cares??(altså, jeg skjønner at folk åpenbart gjør det. Men jeg har aldri skjønt helt hvorfor. Eller jeg skjønner hvorfor teoretisk, men jeg forstår det ikke liksom, fordi jeg bryr meg 0 selv).
Skam-begrepet. Jeg forstår ikke det heller jeg. Hvorfor i huleste skal man skjems for å være den man er. Jobbe litt mer med selvfølelsen og drite i hva alle andre måtte tenke. Dette er jo strengt tatt slett ingen fattigdomsgreie - men en gjennomgripende problemstilling.

Og hvis man ikke har råd til å bo skikkelig på ... Nordstrand var det? Så får man flytte da. Det er jo så enkelt. Skaffe seg en jobb som er god _nok_ og se på det som en overgang (sa reven, han ble flådd).
Det er Steinerskole på Eidsvoll og (hvis den ikke er nedlagt nå) og der er det hvertfall billigere å bo. For eksempel. Får man ikke jobb som det man vil, får man ta jobben man får. Er det ikke så enkelt da?

(også innser jeg at jeg har noen fordeler med å ha en sønn som forblir et barn til evig tid, så dette er en karusell vi aldri kommer til å delta i, for min egen del er det jo helt uniteressant og for hans del vil det aldri bli vesentlig)