Etisk - skulle man latt være?

[shute]

Opprinnelig lagt inn av nokon, her.

Er det nytt, Shute? Sist eg var borti problemstillinga i skulen var i 2010. Då blei saker avslutta ved flytting innad i Oslo. Sidan det er fritt skuleval i Oslo, kan elevar fortsette på same skule etter flytting, noko som førte til at barn vi var bekymra for fekk tilleggsbelastninger med lang skuleveg og å ikkje bu saman med klassekamerater. Då var beskjeden frå BVT at vi måtte melde bekymring til ny bydel.

Eg har høyrd kollegaer snakke om problematikken i forhold til elevgrupper med bakgrunn i for eksempel norsk rom, som lever nokså nomadiske liv i utgangspunktet. Her er flytting ved bekymringsmelding eit så stort problem at skuleleiarar lurer på korleis dei skal håndtere det.

Det kan jo hende at det er ei utbredt oppfatning at det går an å flytte og at det er derfor foreldre gjer det. Men eg er ikkje ukjend med problemstillinga som denne reportasjen skisserer, med skulebytte og flytting frå Bærum til Nittedal og Ullern og Valdres, som konsekvens av bekymringsmelding.

Policyen på det med flytting mellom bydeler i Oslo er fra et rundskriv fra 2014, men det var vanlig praksis lenge før det kom. Mange saker ble (og blir) i midlertid avsluttet ved flytting, på den måte at man har frivillige hjelpetiltak inne og foreldre ikke samtykker til overføring av disse, altså trekker samtykket til tiltak.

Mitt inntrykk er at det fungerer godt innad i Oslo nå. Ifht resten av landet er det jo dette med at ting tar tid, men det er svært utbredt at en barneverntjeneste melder bekymring videre. Vi har lavere terskel for å kunne melde bekymring enn alle andre offentlige instanser (der lærere f.eks må ha grunn til å tro at det forekommer mishandling eller annen alvorlig omsorgssvikt holder det for barnevernet å ha grunn til å tro at det kan være behov for tiltak etter barnevernloven).

Men ja, jeg kan levende forestille meg at skoler river seg i håret ifht norsk rom. De er ikke alene om det.