Høyre og fokus på kristendomsarv

[Guava]

Lille my.. Livssynsnøytralitet kan ha ganske ekstreme konsekvenser slik jeg ser det.
Nøytralitet finnes ikke, og om skolen blir nøytral mtp livssyn så tar jeg ungene ut.
Jeg vil at det skal ligge et verdigrunnlag i bånn og at man ikke forholder seg nøytralt til livssyn.
Risikoen ved en liksomnøytralitet er at bevisstheten om hva man formidler forsvinner.

Livssynsåpent derimot og tydelige verdier er jeg for.

[Guava]

Tallullah.. går du inn i et klasserom eller på en arbeidsplass. Er det da kristen makt som dominerer?
De færreste av FrP-velgerne kaller seg kristne forresten.

Kristenmakta (om du tenker kristne velgere) finnes i større grad i andre partier, mest fremvoksende hos MDG.

[Tallulah]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Tallullah.. går du inn i et klasserom eller på en arbeidsplass. Er det da kristen makt som dominerer?

Syns du det er noen annen makt som dominerer? Jeg syns du blander kortene. Du snakket om argumentasjonen, om at kristne barn blir uthengt og at motstanderne av skolegudsjenester bruker overgrepsretorikk. Og så skal vi plutselig snakke om maktforholdet på en arbeidsplass eller i et klasserom?

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Tallulah, her.

Syns du det er noen annen makt som dominerer? Jeg syns du blander kortene. Du snakket om argumentasjonen, om at kristne barn blir uthengt og at motstanderne av skolegudsjenester bruker overgrepsretorikk. Og så skal vi plutselig snakke om maktforholdet på en arbeidsplass eller i et klasserom?

Det er relevant når spørsmål om majoritet vs minoritet og "war on christians"-begrepet trekkes inn.

Jeg tror ikke det er entydig hva som er majoritet og minoritet. Retorikken i debatten domineres heller ikke av de store gruppene.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Jeg synes at religionsnøytral offentlig skole er et minimum av hva man bør kunne forvente i et demokrati.

Hvordan tenker du at en religionsnøytral skole fortoner seg til forskjell fra idag?

Jeg tror ikke nøytralitet eller objektivitet finnes. Å luke vekk religion er også et valg som er veldig langt fra nøytralt.

[Input]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hvordan tenker du at en religionsnøytral skole fortoner seg til forskjell fra idag?

Det innebærer i hvert fall en skole der religion ikke utøves som en del av opplæringen, evt. at den utøves likeverdig for alle religioner. Og jeg er uenig i at å "luke vekk" all religion, når vi tross alt snakker om utøvende religion, ikke er å være nøytralt.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Hvordan tenker du at en religionsnøytral skole fortoner seg til forskjell fra idag?

Jeg tror ikke nøytralitet eller objektivitet finnes. Å luke vekk religion er også et valg som er veldig langt fra nøytralt.

Jeg tenker at en religionsnøytral skole ikke legger opp til arrangement der barnegruppen deles opp etter hvilke religioner man har. At alle arrangement skolen deltar på er inkluderende for alle.

[Katta]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg tenker at en religionsnøytral skole ikke legger opp til arrangement der barnegruppen deles opp etter hvilke religioner man har. At alle arrangement skolen deltar på er inkluderende for alle.

Men er dette mulig tror du, hvis man skal legge til grunn at arrangementet ikke bare er åpent for alle, men også greit å delta på for alle?

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Input, her.

Det innebærer i hvert fall en skole der religion ikke utøves som en del av opplæringen, evt. at den utøves likeverdig for alle religioner. Og jeg er uenig i at å "luke vekk" all religion, når vi tross alt snakker om utøvende religion, ikke er å være nøytralt.

Hva er utøvelse av religion?

Utøver en ateist religion om hun leser en bønn?
Utøver en ateist religion om han synger "et barn er født i Betlehem"?

Hva er konsekvensene av denne utøvelsen?

[My]

Opprinnelig lagt inn av Katta, her.

Men er dette mulig tror du, hvis man skal legge til grunn at arrangementet ikke bare er åpent for alle, men også greit å delta på for alle?

Så lenge de ikke har religiøst innhold ja (og snakker da om sosiale arrangement, ikke om religiøse seremonier man overværer for å lære om religionen og tradisjoner knyttet til den).

[Katta]

Julearrangementer er vel i seg selv ikke uproblematisk for alle, og ved å gjøre dem fullstendig sekulære vil det ikke oppleves som hverken nøytralt eller greit for mange. Jeg tror faktisk at den eneste muligheten man har for den typen nøytralitet er å droppe markering av høytider og merkedager fullstendig.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg tenker at en religionsnøytral skole ikke legger opp til arrangement der barnegruppen deles opp etter hvilke religioner man har. At alle arrangement skolen deltar på er inkluderende for alle.

Dette ja, samt at man selvsagt ikke fremstiller noen religioner som 'sannere' enn andre.

Jeg synes eksempelvis at det i løpet av de årene man går på barneskolen er helt greit å gå på en julegudstjeneste, tilsvarende i moskeen i forbindelse med Eid osv. Men da ikke som en felles avslutning, men som et ledd i religionsundervisningen.

Akkurat rundt de store høytidene som jul, ser jeg at det kan være litt vanskelig, da de er like mye kulturelle høytider som religiøse.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Hva er utøvelse av religion?

Utøver en ateist religion om hun leser en bønn?
Utøver en ateist religion om han synger "et barn er født i Betlehem"?

Hva er konsekvensene av denne utøvelsen?

Ville det være problematisk for en kristen å delta i en seremoni hvor man frasier seg troen på gud? Ville det være problematisk for en kristen at ens barn var med på en slik seremoni i regi av skolen hvert år?

[zinatara]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Hva er utøvelse av religion?

Utøver en ateist religion om hun leser en bønn?
Utøver en ateist religion om han synger "et barn er født i Betlehem"?

Hva er konsekvensene av denne utøvelsen?

Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg misliker sterkt å utføre religiøse handlinger som jeg ikke tror på. Sanger er noe annet enn bønn føler jeg, det gjør meg lite så lenge det ikke er for drøyt innhold. En bekjent opplevde at ungene måtte synge en sang som het "Det blir ikke jul uten Jesus" i barnehagen, noe som ikke var så kjekt når de selv feiret jul uten noe Jesus. Klart det bare er ord, men for meg handler det om et konformitetspress jeg nok har kjent på hele mitt liv. Det var nok verre på 80-tallet når jeg var barn, men det er ikke sånn at det ikke eksisterer lenger, det gjør det i høyeste grad her jeg bor på vestlandet. Jeg har prøvd en gang å få skolen til å si hva alternativ til gudstjeneste er, men det hadde de visst ikke planlagt. Julefesten før jul er svært preget av den enkelte lærers livssyn og det var andakt på julekonserten til korpset. Jeg tviler sterkt på at mine unger kommer til å bli tatt med i noen andre gudshus enn kirken av skolen, det er ikke mange av dem i nærheten annet enn pinsemenigheter, frikirker og bedehus. Og vi lar dem jo også delta på alt dette, så lenge de ikke selv tar initiativ til å ikke ville være med. For jeg orker ikke være den som nekter dem å dra sammen med vennene sine. Så dette presset fungerer jo på meg dessverre.

[My]

Jeg er hjertens enig med Zinatara, sanger er noe ganske annet, for meg i alle fall.

Joda, en bønn for meg er bare ord, et oblat er bare kjeks, vannet i døpefonten er bare vann. Ingen tar skade av en skvett vann på hodet, eller å spise en tørr kjeks. Og ordene som sies er jo bare tomme ord for en ateist, så hvorfor skal man ha problemer med det?

Jeg har problemer med det på grunn av at jeg føler at det blir respektløst overfor presten og andre som tar det seriøst. Jeg har ingen problemer med å være i kirka under en gudstjeneste, synge med på sangene og høre på det presten sier, men jeg sier ikke trosbekjennelsen, mottar ikke nattverd og døper ikke barna mine. Jeg har heller ikke problemer med at ungene mine er med på gudstjeneste, så lenge de velger det frivillig. Men jeg forstår om andre har det, og synes ikke det hører hjemme som et sosialt arrangement på skolen.

Mest av alt blir jeg provosert av folk som uttaler at "det bør være greit for alle at ... ", "man tar da ikke skade av ..." og "såpass må man da tåle". Det er ganske arrogant å sette seg over andre på den måten, og bestemme hvor deres grense skal gå når det gjelder en så personlig ting som religion. Jeg uttaler meg aldri om hva kristne, muslimer eller andre religiøse, eller ateister, for den saks skyld, bør og ikke bør tåle, av det som strider mot deres overbevisning, og jeg forventer det samme i retur. Igjen, det handler om respekt.

[Røverdatter]

Rart at det i noen diskusjoner er så viktig for enkelte at alle inkluderes i et feks et selskap, mens i andre diskusjoner er det helt legitimt at hele samfunnet er bygget opp rundt at skoleinstitusjonen har et grunnleggende, eksklusivt religionsstandpunkt. Også blir det legitimert med at det ikke er skadelig eller har konsekvenser. Og hvis man er for en religionsnøytral skole så er man ekstrem.

Hvilken verden er dette?

[Mex]

Jeg syns det er uheldig at slike diskusjoner ofte blir så veldig polarisert.
"Om man fjerner julegudstjenesten, så raseres hele den norske kulturarven."
Eller om skolen blir religionsnøytral, så mister man alt av verdier, moral og etikk.

Jeg innser at når alt kommer til alt, så er mye avhengig av den enkelte skole, den enkelte lærers personlige tanker, ønsker og handlinger. Hvor mye innpass julen skal få på skolen avhenger av enkeltpersoners egne ønsker.
Julens tradisjoner bør fortsette å ha sin plass i skolen, mener jeg. Men det betyr ikke nødvendigvis at man MÅ ha skolegudstjeneste. Forkynning og misjonering hører ikke hjemme i skolen. Lærdom om forkynning, misjonering, ulikheter, likheter, Bibel, Koranen ++ det hører hjemme i skolen.
Kan ikke kirken ha en vanlig gudstjeneste i desember, på en søndag, hvor man sender ut invitasjon om en gudstjeneste tilpasset yngre garde, så kan den enkelte foreldre selv bestemme om de ønsker å delta eller ikke. Da blir det en sak mellom privatpersoner og kirken - slik det bør være, og ikke mellom skole og kirke.

[Galathea]

Linda Hofstad Helleland har forresten et "alt var bedre før"-innlegg på FB i dag, som etter en søkt sammenlikning med konkurranser og idrettsdager på skolen (at en gutt alltid ble valgt sist på laget, tenkte vi ikke over...(!)), oppsummeres i at før gikk vi alle på skolegudstjeneste og tok ikke skade av det. Pluss kulturarv osv.
Skolegudstjeneste ser ut til å ha blitt en fanesak for høyre ja, og FB-innlegg fra statsråder er ukas trend.

[My]

Jeg lurer litt på hvorfor akkurat det med å beholde skolegudstjenesten har blitt så viktig for politikere og andre. Det er jo egentlig en veldig liten sak, men man skulle nesten tro det var snakk om å avlyse hele julefeiringa. Skolegudstjenesten har for mange blitt symbol på selve Den Norske Kulturarven, ser det ut til.

Det er veldig trygt og godt å ha som fanesak noe som har null innvirkning på en selv og egen hverdag, og som ikke krever noen innsats overhode. Jeg lurer litt på hvor mye alle disse forkjemperne for å beholde skolegudstjenesten støtter opp om norsk kulturarv ellers. Det er naturligvis individuelt, og det er selvsagt mange som gjør både det ene og det andre. Men jeg kjenner også flere som drar til fjells på 17.mai for å "slippe unna styret", kaller norsk folkemusikk for "felegnikk", kan ikke teksta på en eneste julesang, knapt nok nasjonalsangen, og som aldri viser seg i kirka utenom bryllup eller begravelser. Men DETTE er de engasjert i, for da er det plutselig så viktig å ta vare på kulturarven vår.

[Fluke]

Jeg har gått på skole som aldri har deltatt på skolegudstjeneste og det gikk bra med meg. Føler ikke jeg mangler noe som helst i kulturarv-sekken min.

Men jeg syns det er litt skremmende når partier jeg aldri har sett på som særlig opptatt av dette nå begynner å ha fokus den veien. Det sier noe om samfunnet vårt og den tydeligere "oss" og "dem" som kommer til syne i mange debatter og arenaer for tiden. :