Høyre og fokus på kristendomsarv

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Det er et snev av forskjell i min verden på å delta i å synge et bordvers hos en vennefamilie, og på en skolegudstjeneste.

Absolutt, men noen nevnte det over her, det var derfor jeg skrev det.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av zinatara, her.

En julesang er ikke noe krise for meg iallefall, uten at jeg er noen talsperson for alle ateister i verden. Jeg kan også sette stor pris på Händels Messias uten å være kristen. Men å en trosbekjennelse eller en bønn er noe annet for meg. Jeg synger heller ikke kristne bordvers, fordi jeg regner det som en bønn.

Takk for svar.
Jeg synes det er interessant og tenker nok litt som deg bare med annet utgangspunkt.

Jeg kan fint overvære det meste, delta i noe, men ikke i alt.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg opplever det som ubehagelig og respektløst, fordi jeg ikke liker å lyve, eller gjøre noe som på grensa til latterliggjør andres tro. Selv om andre synes det er helt ok at jeg lyver så liker jeg ikke å gjøre det likevel. Det har med mitt livssyn og min moral å gjøre. Og jeg skjønner ikke hvorfor det er vanskeligere å respektere det enn å respektere at en kristen ikke vil gjøre noe som går ut over sin moral og overbevisning.

Er det fordi jeg gjør det på grunn av personlig opplevelse av rett og galt, noe som kommer fra en indre oppfatning av moral, og ikke på grunn av pålegg fra en religiøs leder eller redsel for guddommelig straff?

Da tenker jeg det er mer riktig å si at du opplever det ubehagelig, enn å tillegge troende en krenkelse jeg tviler på de opplever. Jeg synes du gjør meg mer firkantet og rigid enn jeg er når du sier det er av respekt for meg. Som troende.

Du gjør selvsagt akkurat som du vil, men ikke si det er for min skyld.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Jeg opplever det som ubehagelig og respektløst, fordi jeg ikke liker å lyve, eller gjøre noe som på grensa til latterliggjør andres tro. Selv om andre synes det er helt ok at jeg lyver så liker jeg ikke å gjøre det likevel. Det har med mitt livssyn og min moral å gjøre. Og jeg synes ikke det er greit at det forventes at jeg bør gå ut over min moral og mitt livssyn, selv om det ikke plager andre.

Det er vel ingen som forventer at du skal gå ut over ditt livssyn og moral?

Det håper jeg heller ikke forventes av meg.

[Nessie]

Jeg har ikke tenkt så veldig over det med at H har fokusert mer på kristne verdier den siste tiden Men det er mulig det stemmer.

Ift gudstjeneste skal begge mine barn være med i år (det er påmelding), fordi de synes det var kjedelig på skola i fjor. Begge liker å synge, og synes det er koselig i kirka. Så da gjør de det. Jeg er utmeldt av kirken, men jeg liker jo stemningen der - når det er julekonsert og slike ting. Men det har ikke så mye med religion å gjøre. Og jeg synger gjerne kristne sanger, selv om jeg ikke er kristen selv. Og håper ingen synes det er respektløst.

Jeg har forøvrig tenkt på en ting, ift det å skille stat og kirke. Men det krever kanskje en egen tråd Om det blir et «skarpt skille», vil det da gi grobunn for et mer ekstrem utøvelse innenfor religionen? At det blir mer lukket? Og ikke «åpent for alle»?

[Pelle]

Opprinnelig lagt inn av Nessie, her.

Jeg har forøvrig tenkt på en ting, ift det å skille stat og kirke. Men det krever kanskje en egen tråd Om det blir et «skarpt skille», vil det da gi grobunn for et mer ekstrem utøvelse innenfor religionen? At det blir mer lukket? Og ikke «åpent for alle»?

Noen tror vel det. Jeg tror det vil gå alle mulige veier.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Det er vel ingen som forventer at du skal gå ut over ditt livssyn og moral?

Det håper jeg heller ikke forventes av meg.

Tja, jeg ble jo usikker her ei stund, på om jeg i det hele tatt oppfattet deg riktig, men slik jeg oppfattet deg lurte du på hva som var problemet med å framsi bønner og trosbekjennelse, eller utøve andre religiøse handlinger, for en ateist. Jeg har forklart hva som er problemet, og at jeg ønsker at det blir respektert.

[Guava]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Tja, jeg ble jo usikker her ei stund, på om jeg i det hele tatt oppfattet deg riktig, men slik jeg oppfattet deg lurte du på hva som var problemet med å framsi bønner og trosbekjennelse, eller utøve andre religiøse handlinger, for en ateist. Jeg har forklart hva som er problemet, og at jeg ønsker at det blir respektert.

Det gjør jeg da selvsagt.

Det er nettopp derfor jeg spør, fordi det ikke er et lett landskap å bevege seg i og grenser er veldig ulike og ulikt fundert.

[Pelle]

Jeg tror ikke det finnes noen fasit.

Jeg har som sagt vært med på hinduofring i tempel, der personlig kristne både deltok ("det er bare ord jeg uansett ikke tror på") og ikke deltok ("det blir helt feil for meg å fake en tro jeg ikke har"). Antar det samme gjelder for ateister.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Lille*My, her.

Tja, jeg ble jo usikker her ei stund, på om jeg i det hele tatt oppfattet deg riktig, men slik jeg oppfattet deg lurte du på hva som var problemet med å framsi bønner og trosbekjennelse, eller utøve andre religiøse handlinger, for en ateist. Jeg har forklart hva som er problemet, og at jeg ønsker at det blir respektert.

Jeg mente selvsagt ikke at du skal gjøre ting du ikke vil. Kun at du ikke trenger å la være for å ikke være respektløs overfor troende. Om det var eneste grunnen.

[løve70]

Opprinnelig lagt inn av Guava, her.

Ser du ikke?

For en kristen er Gud noe man har et tillitsforhold til, noe som eksisterer.
Frasier man seg troen på Gud avviser man noe som eksisterrr.

At en ateist ikke vil bekjenne tro på en Gud er forståelig, men det er likevel annerledes. Gud finnes ikke, liksom julenissen ikke finnes. Å synge en sang som forutsetter eksistens av Gud eller at man tror på julenissen blir vel bare ord når grunnforutsetningen er at dette kun er fantasi og tull?

Nei, jeg klarer ikke å se forskjellen. For meg bli begge deler å tilsi/frasi seg noe som er stikk motsatt av sin egen tro. For meg, som ateist, blir det helt feil å eksempelvis si trosbekjennelsen i kirka. Det betyr selvsagt ikke at jeg ikke stiller i kirka ved gitte anledninger, men jeg deltar da ikke i ritualene.

[My]

Opprinnelig lagt inn av Niobe, her.

Da tenker jeg det er mer riktig å si at du opplever det ubehagelig, enn å tillegge troende en krenkelse jeg tviler på de opplever. Jeg synes du gjør meg mer firkantet og rigid enn jeg er når du sier det er av respekt for meg. Som troende.

Du gjør selvsagt akkurat som du vil, men ikke si det er for min skyld.

Ja, det kan sikkert formuleres på en riktigere måte.

Men det er mye jeg gjør, eller lar være å gjøre, av respekt for folk, uten at de krever det, eller blir krenket om jeg hadde gjort det, som bare går på min oppfatning av god oppførsel (reise meg for eldre på bussen for eksempel, det er ikke sikkert de har behov for å sitte, eller hadde blitt krenket om jeg ikke gjorde det). Det er best å være forsiktig med hvordan man uttaler seg, så man ikke risikerer å si at man gjør noe av hensyn til noen som ikke har behov for dette hensynet, siden det kan få dem til å fremstå som firkantete. Av og til kan det være ganske komplisert.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Pelle, her.

Jeg tror ikke det finnes noen fasit.

Jeg har som sagt vært med på hinduofring i tempel, der personlig kristne både deltok ("det er bare ord jeg uansett ikke tror på") og ikke deltok ("det blir helt feil for meg å fake en tro jeg ikke har"). Antar det samme gjelder for ateister.

Jeg ble invitert med på lystenning i et buddhistisk tempel i Korea, selv om jeg tror kombinasjonen av korset rundt halsen og manglende kjennskap til tempelet avslørte meg som ikke-buddhist. Og for meg var det helt ok, og veldig kjekt, å være med på.

[Polyanna]

Jeg syns denne diskusjonen ble interessant, og måtte tenke litt over hva jeg selv føler rundt dette. Jeg deltar for eksempel med liv og lyst i den syngende delen av liturgien i kirken, fordi den på en måte oppleves som veldig "bare sang. Mens jeg aldri deltar i bønn eller trosbekjennelse. Det føles mye mer "si noe man står for" når man sier det høyt, enn når man synger det. Ikke rasjonelt, men det er sånn det føles. Å stå og si trosbekjennelse føles som å stå og ljuge høyt. Ikke "farlig", men ubehagelig.

(På samme måte føles det å synge "Å, du som metter liten fugl" for maten helt ok, det var det "fuglebordverset" vi alltid sang hjemme. Mens "Gledens Herre, vær vår gjest" kjennes litt ekkel ut, litt i overkant "gudelig". I HVERT fall ikke rasjonelt!! Men reelt for det.)

[Blå]

Jeg har det akkurat som deg Polyanna og har tenkt over det en del ganger. Jeg er så vant til å synge salmer at all sang i kirken oppleves på en måte som mindre "forpliktende" enn å delta i bønn eller trosbekjennelse.

[Niobe]

Opprinnelig lagt inn av Blå, her.

Jeg har det akkurat som deg Polyanna og har tenkt over det en del ganger. Jeg er så vant til å synge salmer at all sang i kirken oppleves på en måte som mindre "forpliktende" enn å delta i bønn eller trosbekjennelse.

Jeg tror de fleste synes det er forskjell på mer tradisjonell salmesang og moderne lovsang. Det førstnevnte oppleves ikke ofte som trosutøvelse for meg heller, mens lovsang for meg har et helt annet innhold og uttrykk. Men for utenforstående blir det kanskje "kirkesang" alt sammen.

[Lykken]

Jeg tror uansett deres diskusjoner at Høyre og FrP's frierier går til de som anser julegudstjeneste for ungene som en norsk tradisjon som ikke bør røres av en del nevnte grunner og at færre har et så bevisst forhold til tro/ikke tro som her.

[Floksa]

Hva er forskjellen på å synge Deilig er jorden og På låven sitter nissen?
Det er omtrent der jeg faller av lasset.

[Maverick]

Opprinnelig lagt inn av Floksa, her.

Hva er forskjellen på å synge Deilig er jorden og På låven sitter nissen?
Det er omtrent der jeg faller av lasset.

Du opplever at "På låven sitter nissen" er en religiøs sang, altså?

[Floksa]

Opprinnelig lagt inn av Maverick, her.

Du opplever at "På låven sitter nissen" er en religiøs sang, altså?

For en som ikke er religiøs er det vel samme greia? En sang om noe som ikke finnes?